Russlands rolle i Sahel-regionen i Afrika

0
Malis utenriksminister Tiébilé Dramé og hans russiske kollega Sergej Lavrov.

Russiske militærrådgivere er på plass i Mali mens Frankrike langsomt reduserer sin deltakelse.

Den indiske kommentatoren M.K. Bhadrakumar skriver på sine kommentarsider at Russland er på vei inn i Sahel-regionen i Afrika. Sahel, «beltet», er en region av stor strategisk betydning, et belte på 1000 km bredt som spenner over den 5400 km lange strekningen fra Atlanterhavet til Rødehavet. Russia’s shadows in Sahel region.

25. desember gjorde Malis overgangsregjering det klart at den er engasjert med russiske militærtrenere samtidig som franske tropper trekkes tilbake. Dermed er det offisielt at russisk sikkerhetspersonell er utplassert til Mali. 

Mali, en innlandsstat i Sahel-regionen i Vest-Afrika, er det siste teateret i den store konkurransen mellom stormaktene som utspiller seg mellom USA på den ene sida og Russland og Kina på den andre.

Frankrike, den tidligere kolonimakten som styrte Mali, og Tyskland, en annen kolonimakt med en voldelig historie i Afrika, har angivelig kjempet mot opprørere i Sahel-regionen de siste årene. 

Imidlertid mistenker folket i Mali, med god grunn, at disse europeiske maktene ikke mener alvor med å bekjempe jihadistgrupper, men forfølger sin egen nykolonialistiske agenda.  

Rapporter har dukket opp i russiske medier, i det minste siden 2019, om at Sahel-landene hadde forhørt seg med Moskva om utplasseringen av militære rådgivere, etter modellen fra andre regioner i Afrika, som Den sentralafrikanske republikk.  

Russland har fordel av å ikke ha noen kolonihistorie i Afrika

Historisk sett har Russland ingen kolonial byrde å bære på det afrikanske kontinentet – i motsetning til Frankrike, Storbritannia, Italia, Tyskland, Portugal eller Spania. Russland har ikke noen blodig historie med å gjøre militære intervensjoner i Afrika – i motsetning til USA. Landet har ei rein tavle – akkurat som Kina. 

Denne historien er svært tiltalende for afrikanske eliter.

Tidligere denne måneden sa det russiske utenriksdepartementet at Moskva vil fortsette å hjelpe Mali i kampen mot terrorisme og vil bidra ytterligere til å forbedre hærens kampeffektivitet. 

Det russiske utenriksdepartementet sa , “Moskva fordømmer sterkt barbariske handlinger begått av terrorstyrker i det vennligsinnede Mali … Vi støtter Mali-regjeringens intensjon om å treffe alle nødvendige tiltak for å sørge for sikkerhet, anholde og straffe de ansvarlige for forbrytelsene.

Begeistring for den russiske ankomsten

Frankrike har sin vane tro intervenert i Mali, angivelig for å bekjempe terrorismen, men det er en utbredt oppfatning i Mali at Frankrike meler sin egen kake, og er mer på jakt etter ressurser enn på terrorister. Macrons knipe er at hans femnasjonerskrig i Afrikas Sahel-region er like upopulær i Mali som den er hjemme i Frankrike. 

Les: Frankrikes hemmelige krig mot Afrika

I virkeligheten beordrer Macron bare en delvis tilbaketrekking av troppene. De fleste av de 5000 franske soldatene som er utplassert i Mali, flytter bare sørover, mot tregrenseområdet med Burkina Faso og Niger. Frankrike har ingen intensjoner om å forlate Sahel sjøl om ryktet deres ligger begravd i ørkensand blant lokalbefolkningen. Deres nykoloniale agenda er er bare så fullstendig åpenbar. 

Mali: Demonstranter krever at de franske troppene skal forlate landet

Som med den amerikanske okkupasjonen av Afghanistan, har det oppstått mistanker om at Frankrike har spilt et tvilsomt spill i Mali. I oktober fortalte statsminister Choguel Kokalla Maïga til russiske medier at franske styrker i hemmelighet har gitt støtte til terrorgrupper som den al-Qaida-justerte Ansar el-Din-fronten og ikke hadde til hensikt å vinne krigen. 

Les: Malis statsminister anklager Frankrike for å trene terrorister

Derimot har malianere gitt en henrykt velkomst til de russiske militærrådgiverne. France 24 rapporterte at skredderne i Bamako, hovedstaden og største byen i Mali, driver svært lukrative forretninger med å lage russiske flagg for å møte den lokale etterspørselen. 

Europeerne koker av misunnelse og raseri over at russerne kan etablere seg i Mali og erstatte dem for godt. Sist torsdag ga Frankrike og 15 NATO-allierte en felles uttalelse der de fordømte Mali-regjeringas invitasjon til det russiske sikkerhetspersonellet. Interessant nok ga USA ut en egen uttalelse

Kinas «silkeveibelte» i Afrika

Kina kan nå liste opp 39 afrikanske land på Belt and Roads offisielle nettside, som spenner geografisk fra Tunisia til Sør-Afrika. Kina har lånt afrikanske land hundrevis av milliarder av dollar som en del av Belt and Road Initiative. 

«BRI blir ofte kritisert for å skape et såkalt «gjeldsfelle-diplomati.» Men BRI-prosjekter i Afrika avslører en nyansert virkelighet om hvordan initiativet fungerer i utviklingsland, der infrastrukturfinansiering er desperat nødvendig, og politiske momenter er av sekundær bekymring for mottakerstatene.»

Kinas frieri til afrikanske politiske og militære ledere gjennom besøk fra toppledere i Beijing har vært helt enestående. På samme måte skaper det rom for de afrikanske elitene til å forhandle med de tidligere kolonimaktene i Europa. 

Den kjente amerikanske forskeren Yun Sun, direktør ved Stimson Center i Washington, sa i et kongressvitnesbyrd om Kinas tilstedeværelse og investeringer i Afrika at «Kinas strategiske ambisjoner er henger sammen med landets økonomiske engasjement i Afrika og gjensidig forsterker de hverandre.»

Det er ikke påvist noe olje i Mali, men landet er rikt på andre ressurser, slik som gull (3. størst i Afrika), bauxitt, jernmalm, fosfat (et mineral som det snart blir knapphet på). Og forholdet mellom fosfat og mat kan lettest forstås slik: Uten fosfat – ingen mat! Mali har også store uranressurser som foreløpig ikke er utnyttet. Frankrike bruker kjernekraftverk til 70% av sin strømforsyning.

Mali er dobbelt så stort som Frankrike.

Forrige artikkelStatens Serum Institut i Danmark fjerner data som viser at omikron rammer flest vaksinerte
Neste artikkelForby ågerpris på strøm – fluksens!
M. K. Bhadrakumar er en pensjonert indisk karrierediplomat. Han har blant annet tjenestegjort i Sovietunionen, Pakistan, Iran og Afghanistan. Han skriver Indian Punchline, der han analyserer verdensbegivenhetene sett fra et indisk perspektiv.