No heart feelings?

0
Lockdownpolitikken påfører ungdom traumer, angst og psykiske lidelser. Foto: Shutterstock

Av Eirik Værnes.

Hva får voksne, ansvarlige mennesker til å vende seg bort og se en annen vei når ungdommer får alvorlige lidelser som hjertebetennelse og kraftige underlivsblødninger? Den belgiske psykologen Mattias Desmet sitter kanskje med svaret.

«Det er bedre å få bivirkninger av vaksinen enn å gjennomgå korona.»
Flere gir uttrykk for at bivirkninger er noe man må regne med og bør tåle etter vaksinasjon mot korona. Det er tross alt bedre enn å få sykdommen og bli innlagt. Unge opplever oftere bivirkninger enn voksne. Og det er ikke bare milde og forbigående bivirkninger som rapporteres. Både hjertebetennelse og menstruasjonsforstyrrelser og blødninger meldes inn. Selv når unge får hjerteproblemer, er det mange som ikke vil høre noe om vaksinenes negative effekter. Selv om tallene for bivirkninger vokser, og antallet alvorlige bivirkninger er høyt. 4203 per 16. desember 2021. Totalt er det meldt inn 45.153 mistenkte bivirkninger. Antallet alvorlige bivirkninger blant ungdom er større enn antallet sykehusinnleggelser på grunn av korona. 623 alvorlige bivirkninger for aldersgruppen 12-29 år. Sykdommen har en dødelighetsrate på 0.002 % for de under 39 år. Det anslo FHI mot slutten av fjoråret. I tillegg er det vanlig med underrapportering når det gjelder bivirkninger av medisiner, og man må anta at bivirkningstallene er høyere enn det som vises i Legemiddelverkets rapporter. Ungdommer blir redusert, og noen skadet for livet. Myokarditt, hjertemuskelbetennelse, som er en rapportert bivirkning etter koronavaksinen, fører til en større sannsynlighet for å dø innen 5 år etter sykdom. Både myokarditt og perikarditt, hjerteposebetennelse, er rapportert etter vaksinering mot korona. 
Hvor nyttig er vaksinen for de unge? De blir sjeldent syke. Og de som er vaksinert kan også smitte. Skal de ta en vaksine som ikke hindrer smitte, for å beskyttes mot alvorlig sykdom, fra en sykdom de ikke blir alvorlig syke av?

La de eldre ta vaksinen, hvis de selv vil. Men ikke legg press på unge mennesker med livet foran seg, for at de skal ta en vaksine som innebærer en risiko for skader.

Pfizers kriminelle løpebane

Pfizer er et av verdens største legemiddelselskap. De utvikler medisiner og vaksiner. De største eierne av selskapet er BlackRock, The Vanguard Group og State Street Corporation. I 2020 hadde selskapet en omsetning på 41,9 milliarder dollar.

Pfizer har 40 rettskjennelser mot seg. De fleste har de fått for å ha løyet om legemidlers virkning og ikke informert om deres skadelige effekter. I 2009 ble selskapet dømt for å ha markedsført fire produkter – Bextron, Geodon, Zydox og Lyrica – ulovlig. De måtte betale 2,3 milliarder dollar for å gjøre opp saken. Den største boten betalt av et legemiddelselskap noensinne på den tiden. Leger ble betalt for å bruke Bextra før og etter operasjoner, og Pfizers salgspersoner oppfordret leger til å bruke doser som var åtte ganger høyere enn det som var godkjent for behandling av migrene. En tidligere ansatt forteller at man ble nødt til å selge produktet for bruk det ikke var godkjent for, hvis man skulle tilfredsstille ledelsens mål.

Det har kommet frem at Pfizer har presset myndigheter i flere land til å godta ekstreme krav for å få lov til å kjøpe koronavaksine av dem. De har klart å maksimere sin profitt gjennom forhandlinger, og gikk fra 15 milliarder dollar i forventet inntjening på vaksinene til 26 milliarder dollar. Dette er et selskap som snakker om å gi fattige land dosene de trenger, og samtidig hindrer land som kjøper av dem, både å donere bort vaksinedoser og motta donasjoner. Pfizer sier at alle skal bli hørt og sett, og at de vil jobbe med rettferdig fordeling. Men målet ser ut til å være å tjene mest mulig penger.

Når ungdommer får alvorlige bivirkninger av vaksinene, som hjertebetennelse, tungpustethet, besvimelse, hodepine som ikke tar slutt, blødninger fra underlivet, så fortjener disse å bli sett. Det er vanskelig å forstå hvordan voksne mennesker kan overse disse hendelsene. Når ungdommer opplever skader fordi de har tatt en vaksine utviklet av en legemiddelgigant med formål om å maksimere profitt og som i tillegg har en tradisjon for å markedsføre produkter ulovlig og skjule negative effekter ved produktene sine, så burde ansvarlige voksne stå frem og kreve at vi undersøker hva som skjer før vi går videre. Det kan virke som om frykten for korona-viruset har tatt all oppmerksomhet.

Massesuggesjon

Den belgiske psykologen Mattias Desmet beskriver hvordan en befolkning kan bli forført til å følge et narrativ som myndighetene tilbyr dem, og grunnene til det er overraskende. Det har mindre med sunn fornuft, enn det har med følelser å gjøre. Noen psykologiske faktorer er nødt til å være på plass før det er mulig. Det må være en høy grad av frittflytende angst i samfunnet; angst man ikke klarer å rette mot en spesifikk årsak, og dermed ikke klarer å gjøre noe med. Frittflytende frustrasjon og aggresjon er også viktige faktorer. Det må være mye ensomhet og meningsløshet blant folk, og de må føle at de ikke har viktige relasjoner i livet sitt. I følge studier Desmet viser til har ensomheten og følelsen av meningsløshet økt de siste årene. Mange har en følelse av at jobben de gjør ikke bidrar til noe og derfor ikke har noen mening for dem. Når disse betingelsene er tilstede vil en trussel mot samfunnet komme som en velsignelse for mange. De får noe å rette frykten mot og de finner en mening. Problemet er bare at den mest meningsfulle relasjonen de knytter, er til staten. Det er ikke det at løsningen på problemet, tiltakene som tas, alltid er like fornuftige, men de tilfredsstiller psykologiske behov. Desmet anslår at omtrent 30 % av befolkningen støtter myndighetenes tiltak, mens 40 % følger etter fordi andre gjør det. 30 % stiller spørsmål til beslutningene som tas og føler at noe er galt. Befolkningen følger altså ikke reglene fordi de gir mening, og flere er villige til å overse at visse tiltak også er skadelige for den fysiske og psykiske helsen. 

Kan det være at befolkningen er utsatt for en massehypnose, sånn Desmet hevder? I så fall må hypnosen ha nådd helt inn til hjertet av befolkningen og gjort dem kalde.

Professor Mattias Desmet er psykoterapeut, psykoanalytiker og professor ved Ghent universitet i Belgia. Han har også en master i statistikk. Han forteller at under massesuggesjon vil individets oppmerksomhet begrenses og kun fokuseres på en liten del av virkeligheten. Dét er alt som gjelder. Man kan ta fra dem deres fysiske og psykiske helse, og deres materielle goder, uten at de legger merke til det. Mennesker i denne tilstanden vil være villige til å ofre seg selv og sine barn for «fellesskapets beste».

Selv om unge mennesker får alvorlige bivirkninger og opplever depresjon vil de ikke åpne øynene for at strategiene som er valgt kanskje bør revurderes. Dødsrisikoen ved korona for dem under 39 år er 0.002 %. Allikevel skal de få en vaksine som vi ikke kjenner langtidsbivirkningene av og som allerede har resultert i et stort antall alvorlige korttidsbivirkninger. I tillegg til disse ukjente faktorene peker internasjonale vaksineforskere på at massevaksinering fører til at mer smittsomme varianter får dominere. Å gjennomføre massevaksinering blir etter deres analyser ulogisk og kontraproduktivt. Det er, som sagt, ifølge Desmet, ikke logikk som gjør at man følger tiltak.

Hvis vi fortsetter å si ifra kan vi stoppe massene i begå de største forbrytelsene

Uansett om mennesker under massesuggesjon vil bli aggressive mot kritiske stemmer, oppfordrer Mattias Desmet oss til å snakke ut, si vår mening og stille kritiske spørsmål. Da vil man etter hvert nå gjennom. Det man sier har effekt. Selv om man ikke klarer å overbevise dem som har en helt annen mening, så vil man hindre de største forbrytelsene i å finne sted. Det var etter at motstanden var fjernet, i Tyskland og Sovjetunionen på 1930-tallet, at myndighetene begikk de grusomste handlingene mot befolkningen. Bildene og videoene av dem som opplever alvorlige bivirkninger av vaksinene, må etterhvert nå gjennom. Det var godheten og omtanken for andre myndighetene spilte på da de ville stenge landet for å beskytte eldre og sårbare. Det er godheten som må vekkes igjen for å stanse ødeleggelsene som nå skjer.

Etter det må vi finne løsninger for å takle angsten, ensomheten, meningsløsheten og frustrasjonen i samfunnet. Så den samme historien ikke utspiller seg igjen.

Forrige artikkelPutin: – Dere må gi oss garantier, og det straks!
Neste artikkel– Skal vi ha en sivilisasjon, eller ei? | Intervju med Pål Steigan
Eirik Værnes (f. 1988) skriver for Steigan.no og Binders.info. Til daglig jobber han på skole og har erfaring med barn som har spesielle behov. Tidligere har han vært medieovervåker for selskapet Yomando AB. Han er også musiker og har opptrådt med den kamerunske artisten Grace Eboué og det chilenske bandet Lecquian.