oss 100 kroner!
Av Odd Handegård.
Ingeniør Bjørn Blix hadde et innlegg i Nordlys den 27. desember om norsk energipolitikk der det meste er feil. Her er noen få kommentarer: Han begynner med kraftkablene til EU og den meningsløse strømprisen i Norge. Å redusere eller stanse krafteksporten til EU er, ifølge Blix, like meningsløst som å stanse eksporten av fisk. Det blir ikke billigere fisk i Norge om man stanser fiskeeksporten, og det blir ikke billigere strøm av å redusere strømeksporten, ifølge Blix.
Se artikkelen: Strømprisene: Dårlige råd fra opprørte debattanter.
Påstanden er fullstendig virkelighetsfjern: Som de fleste vet, er forskjellen på de to næringene at Norge har et kolossalt overskudd på fisk (som bør eksporteres), mens Norge trenger all den vannkrafta vi produserer, særlig dersom mer av Norge skal elektrifiseres. Er ikke statistikk et fag i ingeniørutdanningen i Norge?
For det andre framstiller Blix den planlagte nye nett-tariffen som et tiltak som skal bidra til å redusere de norske strømutgiftene. Alle – inkludert kraftbransjen – er nå enige om at tariffen i praksis vil bidra til høyere strømpris. Den opprinnelige målsettingen om lavere el-priser, er basert på urimelige forutsetninger: Man må lage middag etter kl. 2100. Folk må unngå å lade el-bilen samtidig kl. 1600-1700. De flest må vaske klær om natta og å koke kaffe og å dusje i lunchen), osv. Gjennomføringen av tariffen ble heldigvis utsatt like før jul, i siste liten.
Blix hevder at kraftproduksjonen varierer med været, men det stemmer bare for vindkrafta (som Blix er varm tilhenger av), men som det store flertallet nordmenn er imot. Argumentet er irrelevant i Norge. Vannkrafta kan reguleres akkurat som vi vil, helt uavhengig av vind, sol og regn. Eventuelle problemer i norske vannmagasin skyldes at næringen eksporterer mer kraft enn vårt overskudd (som i år).
Blix hevder også at Norge tjener på krafteksporten til Tyskland og England. Det gjør selvfølgelig bransjen, men den tjener vesentlig mer på at norske strømkunder blir flådd, særlig sørpå. Grunnen er at den norske kraftomsetningen er liberalisert, og kan selges der prisen er høyest, uansett konsekvenser i Norge. Den nye regjeringen må derfor endre organiseringen av kraftmarkedet (Nord Pool), ganske drastisk. – I tillegg importerer Norge en del «elektrisitet» fra EU. Men denne energien er stort sett lagd – ikke av dansk vindkraft som enkelte tror – men av kull og gass, og kan umulig oppfattes som et «klimatiltak».
Avslutningsvis trekker Blix inn klimasituasjonen, men han misforstår også her. Myndigheter og bransje innser nå at energipolitikken er i ferd med å bli så meningsløs at argumentene for endringene i energipolitikken må forsterkes, og hva er da bedre enn å ty til det skremmende klimaspørsmålet?
Norsk energipolitikk bør overbevise oss om at den vanvittige strømprisen, den ødeleggende vindkrafta og den absurde elektrifiseringen, bl.a. av sokkelen, må gjennomføres for at Norge skal bidra til å forhindre at kloden brenner opp før 2050. Heldigvis skjønner stadig flere idiotiet i denne argumentasjonen. I realiteten har energipolitikken helt andre formål – som ikke samsvarer med interessene til folk flest, men det er en annen sak…
