Kolossale inntekter i kraftbransjen – småtteri til husstandene?

0
Odd Handegård

Av Odd Handegård.

Uansett hva regjeringen kommer fram til, ligger det an til at de fleste av oss vil få lite eller ingen strømstøtte fra det offentlige. Kompensasjonen vil bli begrenset til de få med bostøtte og noen ytterst få i tillegg. En effektiv støtteordning til mange, synes umulig å få til. En generell ordning er uaktuell (?) fordi den kan bli en støtteordning særlig til de som har svømmebasseng i hagen og varmekabler til hytta. Man risikerer også at EU stopper alle forslag om «statsstøtte». Det mest interessante er kanskje at regjeringen har fått uventede (?) «skatteinntekter» som åpenbart brukes på irrelevante spørsmål, f.eks. til såkalte «klimatiltak». Og for flere av regjeringens støttepartier oppfattes prisstigningen på strøm faktisk som en fordel fordi nordmenns angivelige – og udokumenterte – sløseri med strøm kan begrenses (MDG, og delvis SV). La oss se på noe av dette.

Det er selvfølgelig ikke bare folk med en uhyggelig lav inntekt (og behov for bostøtte) som rammes av den økte strømprisen. De fleste andre husstander vil få minst like store problemer. Utenfor de største byene, bor mange av oss i små eller middels eneboliger der bruksarealet om vinteren ikke er så veldig mye mer enn vel 100 m2. Ofte er det litt eldre hus med dårlig isolasjon, litt for gammel varmepumpe, litt for gammel varmtvannsbereder og eldre annet elektrisk utstyr som kunne vært bedre. Slike hus kunne sikkert ha brukt litt mindre strøm, men å kalle strømbruken for «sløseri» er ikke bare en frekkhet, men også en måte å avsløre sin uvitenhet på. Litt av årsaken til denne formen for «sløseri» er at staten og Enova de siste årene faktisk har droppet støtteordningene til reell el-effektivisering i vanlige hus.

En normal enebolig, uten tendenser til strømsløseri, bruker godt over 30.000 kWh i året. Det vil derfor være helt feil om f.eks. en framtidig topris-ordning skulle sette ei grense mellom høyt og lavt forbruk av strøm på ca. 15.000-20.000 kWh. Grensa må gå et helt annet sted. I tillegg må strømprisen årlig fastsettes av Stortinget og prisen bør ikke være høyere enn 30 øre/kWh.

En slik pris vil gi de fleste kraftselskaper en enorm profitt. Energibransjen, de fleste partier og hele konsulentbransjen skriver likevel stadig om «den lave strømprisen» i Norge i relasjon til resten av verden, også når prisen kommer opp i 100 øre/kWh eller mer. Personvern kan utrolig nok også bli et problem: Staten har bygd et enormt og kostbart apparat («Elhub») som etter hvert skal administrere den nye nett-tariffen som nå kommer. Elhub har ingen fornuftige oppgaver, men i prinsippet kunne den ha levert data til en topris-ordning, men dette ser ut til strande fordi man vil bryte med personvernbestemmelsene om man kopler data fra Elhub til Skatteetaten.

Tallene for de norske energiprisene bør sees i forhold til de kolossale ekstrainntektene staten vil få i 2021. Ifølge Dagens Næringsliv sist lørdag, vil det offentliges ekstrainntekter bli på nesten 40 milliarder (!) årlig, derav 9 milliarder til kraftkommuner og enkelte fylker. Mye blir belastet norske forbrukere – tall for eksporten fins ikke i DN. Inntektene til stat/kommune bør, etter mitt syn, sammenliknes med ekstrautgiftene til en normal enebolig – uten sløseri – med et forbruk på vel 30.000 kWh årlig.

Dersom vi antar at strømprisen neste år blir på vel 300 øre/kWh (pluss nettleie og moms) risikerer vi at de årlige normale strømutgiftene blir mer enn makabre, nemlig over 100.000 kroner årlig.

Denne svimlende strømprisen er ikke diktet opp, men illustrerer hva mye av de nesten 40 milliardene bør brukes til. Etter mitt syn er dette også et ideologisk spørsmål – strømprisen har å gjøre både med sosialisme og sosialdemokrati.

Ps. Jeg legger ved et leserinnlegg i Nordlys i dag om strømsløseriet i Norge – der det må ha rablet litt for forfatteren.

De fleste har mye å gå på for å spare strøm

PS:

Facebook-gruppa Vi som krever billigere strøm har per 8. desember klokka 05.00 432.200 medlemmer og nærmer seg altså raskt en halv million. Det må være det tydeligste uttrykket vi har for at det pågår et folkeopprør mot regjeringas strømpolitikk.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.