oss 100 kroner!
President Joe Biden har satset stort på å dra i land sin såkalte Build Back Better Act, et lovforslag vil bruke minst 2.200 milliarder dollar på helse, utdanning, klima, immigrasjon og endringer i skattesystemet.
Men administrasjonen har kjørt seg inn i store problemer fordi West Virginias demokratiske senator Joe Manchin 19. desember 2021 erklærte at han ikke kunne stemme for loven. Hvis han opprettholder det standpunktet, har Biden mistet flertallet i Senatet, og hele loven står i fare.
Dette kan bli et potensielt knusende politisk slag mot kjernen i Bidens økonomiske agenda, som hele presidentskapet hans er avhengig av. Lovforslaget tar sikte på å gi en ny økonomisk støtte for å hjelpe lavinntektsamerikanere ved å utvide Medicare-ordningene, senke prisene på reseptbelagte medisiner, innføre barnehage for alle amerikanske barn, investere tungt i klimapolitikken og så videre.
Manchins standpunkt vipper balansen mot lovforslaget i Senatet – det vil si med mindre størrelsen og omfanget av utgiftspakka blir drastisk beskåret, noe som da vil true demokratenes evne til å innfri mange av løftene de ga under valgkampen i 2020. Det vil i sin tur ha alvorlige negative konsekvenser for deres utsikter ved mellomvalget i 2022.
Manchins avvisning av Build Back Better Act bygger på at det foreslåtte lovforslaget mangler åpenhet. Han anklager Det hvite hus for å forsøke å «kamuflere de reelle kostnadene ved intensjonen bak dette lovforslaget», med henvisning til at det Kongressens budsjettkontor har fastslått at «kostnaden er opp mot 4,5 billioner dollar, som er mer enn det dobbelte av hva lovforslagets støttespillere har hevdet.»
Manchin understreket at den amerikanske statsgjelda er langt utenfor faremerket for øyeblikket (28,9 billioner dollar og økende) og understreket at «ettersom pandemien øker, inflasjonen øker og den geopolitiske usikkerheten øker rundt om i verden,» har statsgjelda blitt en politisk Albatross for USA.
Den indiske kommentatoren M.K. Bhadrakumar skriver at «Manchins ødeleggende kritikk framhever at supermakta nå bokser langt over sin vektklasse og at landet ikke har råd til det.»
Problemene tårner seg opp for Biden på mange områder.
Det ydmykende nederlaget i Afghanistan etter 20 år med en en meningsløs krig som har vært kostbar på mange måter, stilte USA i gapestokken. Ei supermakt som taper overfor en dårlig utrustet geriljahær som Taliban framstår ikke som noen lysende konkurrent overfor Russland og Kina.
Les: USAs ydmykende nederlag i Afghanistan åpner for et seismisk skifte
Det hjelper heller ikke at lockdown og innskrenkninger gjennom koronapolitikken har påført USA, og ikke minst middelklassen og de fattigste i landet, store økonomiske tap. Inflasjonen er tilbake med et smell og virker å være utenfor kontroll.
Joe Biden taper også oppslutning og er mer upopulær enn noen gang. En vektet sammenstilling av meningsmålingene viser at mens han hadde en oppslutning fra 53% av velgerne i januar 2021, har han ved utgangen av året bare oppslutning fra 43,5%. Enkelte institutter har ham nede på 41%.
Hvis sjølveste prestisjeprosjektet Build Back Better skulle ryke, er det sannsynlig at støtten til Biden vil gå i fritt fall.
USA framstår i dag mer som en Weimarrepublikk enn som ei supermakt. Økonomien er holdt opp av sentralbankens pengetrykking, fantompenger som stort sett har havnet hos finansinstitusjonene, og den virkelige inflasjonen har passert 10%, og på noen områder er den veldig mye større – les drivstoff, energi, matvarer.
