oss 100 kroner!
«Ettersom varme, stigende hav og tørke gjør deler av planeten ubeboelige, kan millioner, om ikke milliarder av mennesker til slutt måtte flytte til terreng på de breddegrader som er best egnet for å overleve. Den tøffeste utfordringen som ligger foran oss er ikke å redusere utslipp, det er å flytte folk.»
Dette skriver skribenten Parag Khanna på kronikkplass i Financial Times.
Khanna er en indisk-amerikansk skribent og ideolog med bakgrunn fra Council on Foreign Relations (den amerikanske overklassens egentlige parti), World Economic Forum og Brookings Institution. Han har også vært spesialrådgiver for US Special Operations Forces i Irak og Afghanistan. Han er en entusiastisk globalist og tilhenger av massiv migrasjon over hele planeten. Han har utgitt bøker om det globalistiske evangeliet som: The Second World: Empires and Influence in the New Global Order (2008).
Den siste boka hans heter da også: MOVE: The Forces Uprooting Us.
Som globalist er han tilhenger av å se på folkemassene i verden som masser som skal flyttes hit og dit over kloden etter hvor kapitalen har behov for arbeidskraft. Nasjonalstatene finner ingen tilhenger i Parag Khanna.
Han ønsker massemigrasjon uansett, og nå bruker han «klima» som argument:
«I de kommende tiårene vil verden imidlertid måtte kjempe med flere truende demografiske ubalanser. Mangel på arbeidskraft over hele Nord-Amerika, Europa og Nord-Asia blir mer akutt, og disse regionene vil måtte åpne immigrasjonskranene tilsvarende. Flere titalls millioner asiater kan bli tvunget til å flytte permanent over hele Eurasia ettersom deler av Asia blir ubeboelig og levebrød tørker opp.»
Sør-Amerika og Afrika skal levere folk
Herretenkeren viser seg når Khanna skriver:
I de kommende tiårene vil verden imidlertid måtte kjempe med flere truende demografiske ubalanser. Mangel på arbeidskraft over hele Nord-Amerika, Europa og Nord-Asia blir mer akutt, og disse regionene vil måtte åpne immigrasjonskranene tilsvarende. Flere titalls millioner asiater kan bli tvunget til å flytte permanent over hele Eurasia ettersom deler av Asia blir ubeboelig og levebrød tørker opp.
Dette er en moderne parallell til hvordan Det tredje riket så på østeuropeerne som en billig arbeidskraftreserve for tysk industri.
Afrika skal ikke få lov til å utvikle seg på egen hånd. Kontinentet skal tappes også for sin viktigste ressurs, nemlig unge, arbeidsføre mennesker, som kunne ha bygd sitt eget land, men som skal stilles til disposisjon for kapitalen i nord.
«Vår politiske kartografi vil også utvikle seg. Synkende øyer i Sør-Stillehavet må forlates for Australia og New Zealand, som i realiteten vil bli deres protektorater innenfor et kollektivt Oseania i stedet for meningsfulle suverene. Dagens finanspolitisk anstrengte og avfolkende Visegrad-land kan smelte sammen til en større føderasjon for bedre å administrere sine vitale skoger, landbruk og elver for å forberede demografisk påfyll av arabere og asiater.»
Nå er det riktignok ingen øyer i Stillehavet som synker, tvert om vokser de, men hva spiller nå det for noen rolle, memet er godtatt og da kan det brukes.
Og det er jo ikke sikkert at «arabere og asiater» vil like å bli tenkt på som «demografisk påfyll». Khanna sier ingenting om hvorfor Visegrad-landene er blitt «finanspolitisk anstrengte og avfolkende«, men det er jo nettopp fordi befolkninga i disse landene er gjort til «demografisk påfyll» i Vest-Europa.
Bort med suvereniteten inn med «programerbar geografi»
«I en reversering av dagens sentrifugaltrender ville De britiske øyer ikke bare utdype ressursdelingen, men representere nøkkelknutepunkter i en gjenoppstått versjon av den middelalderske hanseatiske forbund av handelshavner, som knytter Churchill i Canada til Aberdeen, Skottland og Kirkenes, Norge.
Mange forskere spør: hva ligger utenfor suvereniteten? Hvis vi er kloke, vil svaret være «programmerbar geografi» – omkoding av steder basert på deres skiftende roller i vårt flytende globale system. Beboelig geografi er vår mest dyrebare terrestriske ressurs, og vi må optimalisere den for de som kommer etter oss. Å tilpasse suverenitet til en ny virkelighet er det vi skylder framtida.»
Replacement Migration
På slutten av forrige århundre og begynnelsen av dette ble begrepet «Replacement Migration», erstatningsmigrasjon, diskutert mye i FN-byråkratiet. I 2001 ble det utgitt en rapport fra FNs demografiske seksjon med nettopp denne tittelen: Replacement Migration: Is It a Solution to Declining and Ageing Populations?
I konklusjonen på denne rapporten het det at:
«I motsetning til migrasjonsstrømmene som trengs for å kompensere for total nedgang i befolkningen eller dem i arbeidsfør alder, nivåene av migrasjon som vil være nødvendig for å forhindre at landene eldes er betydelig større . Innen 2050 vil disse større migrasjonsstrømmene resultere i befolkninger hvor andelen av post-1995 migranter og deres etterkommere vil variere mellom 59 prosent og 99 prosent.»
Begrepet «Replacement Migration» ble imidlertid upopulært, så denne diskusjonen har mer fortsatt i fora som World Economic Forum og i de andre miljøene der Parag Khanna vanker.
En politikk for evig underutvikling
Det FN-pakten holder fram som avsenderlandenes gevinst på dette er de pengene migrantene sender tilbake. Men det er det motsatte av frigjøring, det er veien til permanent underutvikling.
Migrasjonen bidrar faktisk til å forsterke og befeste fattigdommen. 50% av legene i Elfenbenskysten, Ghana, Guinea-Bissau og Senegal har emigrert. Et fattig land har brukt knappe ressurser for å utdanne dem, og Vesten høster fruktene.
Hjerneflukten fra Afrika er en ulykke for kontinentet. Det betyr at mennesker som fattige land har brukt store ressurser på å utdanne, forsvinner når de skal bidra til landets utvikling. Den afrikanske union sier at 70.000 høyt kvalifiserte mennesker forsvinner fra Afrika hvert år. Det er beregnet at Afrika har tapt 2 milliarder dollar på hjerneflukt i helsesektoren alene. Én av ti leger i Storbritannia kommer fra Afrika, noe som gjør at landet har spart 2,7 milliarder i utdanningskostnader.
Presidenten i African Development Bank, Akinwumi Adesina, sa på G7-møtet i 2017 at:
«Framtida til Afrikas ungdom ligger ikke i migrasjon til Europa, eller på bunnen av Middelhavet, den ligger i et velstående Afrika. Vi må skape større økonomiske muligheter for ungdommen her hjemme i Afrika.»
