oss 100 kroner!
Etter å ha drept dusinvis av syriske sivile i en bombing i 2019, frikjente det amerikanske militæret seg sjøl og skjulte bevis. Det er den siste skandalen for en mørklagt amerikansk krig i Syria som har unngått offentligheten.
Dette skriver den gravende journalisten Aaron Maté.
New York Times har avslørt en av det amerikanske militærets verste massakrer og tildekningsskandaler siden My Lai i Vietnam.
Den 18. mars 2019, midt i en kamp med krigere fra Den islamske staten, bombet US Air Force en mengde sivile som søkte ly nær byen Baghuz, Syria, og drepte 70 mennesker. Angrepene skjedde i løpet av 5 minutter: et første angrep, og deretter et nytt med tyngre bomber mens overlevende flyktet. The Times’ Dave Philipps og Eric Schmitt rapporterer:
Uten forvarsel slapp et amerikansk F-15E-angrepsfly… en 500-punds bombe på folkemengden som ble tilintetgjort i en rystende eksplosjon. Da røyken lettet, snublet noen få mennesker av gårde på jakt etter dekning. Så slapp et jetfly som sporet dem en bombe på 2000 pund, så en annen, og drepte de fleste av de overlevende.
Amerikansk militærpersonell i Qatar så angrepet i sanntid via en overvåkingsdrone på stedet. HD-opptakene viste at bare to eller tre væpnede menn var i nærheten av mengden, og var ikke engasjert i noen form for kampaktivitet som ville ha rettferdiggjort et defensivt militært angrep.
«Hvem slapp dette?» skrev en forvirret analytiker på et sikkert chatsystem som ble brukt av de som overvåker dronen, ifølge to personer som gjennomgikk chatloggen. En annen svarte: «Vi har nettopp bombet 50 kvinner og barn.» En innledende kampskadevurdering fant raskt ut at antallet døde faktisk var rundt 70.
I stedet for ansvarlighet, «ved nesten hvert trinn, gjorde militæret grep som skjulte det katastrofale angrepet,» skriver Philipps og Schmitt. Stedet for bombinga ble jevnet ut med bulldosere; enheten som gjennomførte bombing reinvasket seg sjøl; nøkkelbevis ble gravlagt; militære logger ble endret; og undersøkelser ble stoppet og undergravd. Sjøl om Pentagons uavhengige generalinspektør klarte å sette i gang en etterforskning, «ble rapporten som inneholdt funnene stoppet og unntatt fra all omtale av bombinga.»
Bombinga ble utført av en klassifisert spesialoperasjonsenhet, Task Force 9, som ledet amerikanske bakkeoperasjoner i Syria. To måneder etter massakren i mars 2019 fullførte arbeidsstyrken en sivil havarirapport om angrepet som hevdet at bare fire sivile ble drept. Den slo også fast at bombinga var lovlig utført i sjølforsvar.
Drapene i Baghuz kom sannsynligvis bare fram på grunn av varslere som utfordret dekninga innenfra. Oberstløytnant Dean W. Korsak, en luftvåpenadvokat til stede ved Qatars flybase da massakren ble observert, beordret umiddelbart tjenestemenn til å ta vare på bevis, inkludert video, og oppfordret overordnede til å åpne en krigsforbrytelsesetterforskning. Da de nektet, varslet Korsak Pentagons uavhengige generalinspektør.
Tidligere i år, etter to år med passivitet, delte Korsak detaljer om dekninga med Senate Armed Services Committee.
«Jeg setter meg sjøl i stor risiko for militær gjengjeldelse for å ha sendt over dette,» skrev han. «Topp rangerte amerikanske militærtjenestemenn dekket systematisk og med vilje over dette bevisste angrepet.»
…[Korsak] skrev at en enhet med vilje hadde skrevet inn falske angrepslogger, «tydelig for å dekke over hendelsene». Han kalte det hemmelige dødstallet «sjokkerende høyt», sa han at militæret ikke fulgte sine egne krav for å rapportere og undersøke bombinga. Det er sannsynlig, skrev han, at «de høyeste nivåer av regjeringa forble uvitende om hva som skjedde på bakken.»
Da Korsak varslet Air Force’s Office of Special Investigations, svarte en Air Force-major at kontoret sannsynligvis bare ville undersøke massakren hvis det var et «potensial for høy medieoppmerksomhet, bekymring for bråk fra lokalsamfunnet/regjeringen, bekymring for at sensitive bilder kan komme ut.»
Senatets væpnede komité tok kontakt med Korsack etter å ha blitt kontaktet av en annen varsler, Gene Tate, en etterforsker ved Pentagons generalinspektørkontor. Tate fortalte Times at han var vitne til lignende hemmelighold og sensur.
«Ledelsen virket bare så innstilt på å begrave dette. Ingen ville ha noe med det å gjøre,» sa Tate. «Det får deg til å miste troen på systemet når folk prøver å gjøre det som er riktig, men ingen i lederstillinger ønsker å høre om det.»
Etter å ha tatt opp bekymringer på flere nivåer, sier Tate at i oktober 2020 «ble han tvunget ut av sin stilling og eskortert fra bygningen av sikkerhetsfolk.»
Som svar på New York Times erkjente Central Command Baghuz-massakren for første gang. Men de fortsetter å nekte for det store tallet på drepte sivile, og insisterer på at bare fire sivile ble drept. Ifølge Times ble det hevdet i en erklæring fra de militære at 60 av de omkomne ikke kan ha vært sivile, «delvis fordi kvinner og barn i Den islamske staten noen ganger tok til våpen».
The Times avdekket ytterligere bevis på at hemmeligholdet og tildekking er en del av et bredere mønster av amerikanske styrker som ignorerer sikkerhetstiltak mot å angripe sivile i Syria, og skjuler dødstallene.
Ifølge Times mente noen tjenestemenn at Task Force 9, enheten bak bombinga, «systematisk gikk utenom sikkerhetstiltakene som ble opprettet for å begrense sivile dødsfall … ved slutten av 2018 hevdet de at omtrent 80 prosent av alle luftangrep gjennomført ble gjort i sjølforsvar. «
Tidligere store tap som på grunn av militære operasjoner i Syria har også unngått gransking. Som en New Yorker-rapport observerte i 2020, har amerikanske bombeangrep i Syria «redusert deler av landet til ødemark». I Raqqa vedtok USA «en strategi for fysisk utslettelse brukt mot en by som fortsatt huset en betydelig sivilbefolkning», noe som forårsaket en «fullstendig desimering» som «kan være unik i dette århundret.»
Paralleller til My Lai-massakren i Vietnam
Nyheten om Baghuz-massakren kommer bare dager etter at det amerikanske militæret frikjente seg sjøl for drapet på 10 sivile, inkludert sju barn, i droneangrepet i Kabul i august.
Det amerikanske militærets tilsløring av Baghuz-massakren er også parallell med My Lai-massakren i Vietnam. 504 vietnamesiske sivile, inkludert 182 kvinner og 173 barn, ble slaktet av amerikanske styrker i My Lai og nabolandsbyen My Khe 4 16. mars 1968. Akkurat som i Baghuz gjennomførte den amerikanske militærenheten som var involvert i My Lai-massakren – den 11. Infanteribrigaden – ei etterforskning og frikjente seg sjøl.
Grusomheten ble avslørt i november 1969 av journalisten Seymour Hersh, som intervjuet to av de viktigste gjerningsmennene. Hershs rapport, publisert av den lille antikrigskanalen Dispatch News Service, bidro til å snu den amerikanske opinionen mot Vietnamkrigen.
