oss 100 kroner!
«Tusener av syrere ble drept og byen deres er totalt ødelagt. Hvordan våger de militære i USA, Storbritannia og Frankrike å snakke om «kirurgisk presisjon»?
Dette skriver Kate Allen i The Guardian 23. mai 2019. Allen er leder for Amnesty International i Storbritannia og hun har nylig besøkt den syriske byen. Hun skriver videre:
I forrige uke gjorde jeg hva britiske, amerikanske og franske militære tjenestemenn nekter å gjøre: Jeg dro til Raqqa for å se for meg selv hva som har skjedd med denne byen som resultat av massebombardement til den amerikanske ledede koalisjonen mellom juni og oktober 2017.
Aldri før har jeg sett en by så fullstendig ødelagt. Ikke bare i ett distrikt, men nesten hele byen. Tenk Dresden, og du ville være nær. Gate etter gate av vindusløse, uthulte bygninger. Kilometervis med ruinhauger. Stabler av vridd metall. Total ruin. Det har ikke vært noen hjelp til beboere som er desperate for å gjenoppbygge, og hele familier er redusert til å leve i bombede skall av noen bygninger. I mellomtiden tilbringer mange barn hele dagen i ruinene for å samle biter av stål og plast som de kan selge for å kjøpe mat. De risikerer skade og død fra usikre bygninger og ueksploderte landminer.
Vi har tidligere pekt på at Amnesty International i høy grad er partisk til fordel for vestlig imperialisme. Nettopp derfor er det grunn til å bite seg merke i Allens vitneutsagn. Det er vanskelig å beskylde henne og hennes organisasjon for å være pro-syrisk.
Amnesty International utga i 2018 en knusende rapport mot USA-koalisjonen med tittelen USAs ”War of Annihilation” – Utslettelseskrig – i Raqqa.
Les vår omtale her: Amnesty: USA førte en utslettelseskrig mot Raqqa
Allens besøk i Raqqa er en oppfølging av denne rapporten. Hun ville se med egne øyne det rapporten beskrev. Hun var rystet:
Et massivt luftangrep ble utført av de villige militære kreftene (her, Storbritannia og Frankrike); null bruk av bakketropper; og avhengig av av stedfortredersoldare på gatenivå (her, den kurdiske ledede SDF militsen). Bombardementet var enormt. I fire måneder hamret koalisjonen byen ned i bakken – med tusenvis av luftangrep (215 fra Storbritannia, sier det britiske forsvarsdepartementet) og 30.000 amerikanske artillerirunder. Og glem ikke at artilleri er notorisk upresist og ikke skal brukes i tungt befolkede områder (slik bruk er «indiscriminate» (skiller ikke mellom militære og sivile mål) i internasjonal lovgivning). Koalisjonen avfyrte artillerirunde etter artillerirunde inn i boligområder i samfulle fire måneder. Faktisk, slik USAs militære skrøt av, ble ble det skutt mer artilleriild inn i gatene, torgene og hjemmene i sentrum av Raqqa enn det har blitt skutt i noen konflikt i verden siden Vietnam.
Vi har tidligere her på steigan.no publisert flere rapporter som har trukket sammenlikningen mellom Dresden og Raqqa. Det har vi fått litt kritikk for. Men her er det altså enda en øyenvitneskildring som trekker den parallellen, og det er grunn til å legge vekt på den. Bombinga av Raqqa var en krigsforbrytelse, antakelig også en forbrytelse mot menneskeheten.
En viktig by i Syria er totalødelagt og vestmaktene med Norge som aktiv deltaker gjør sitt ytterste for å hindre landet i gjenoppbygging.
At man sammenlikner ødeleggelsen av Raqqa med ødeleggelsen av Dresden betyr ikke at man bokstavelig talt mener at de to forbrytelsene var identiske. Det er for eksempel ikke hevdet at det oppsto ildstormer i Raqqa slik det gjorde i Dresden, og som bidro til de enorme tapene der. Når man sammenlikner så er det fordi det i begge tilfeller handler om en hensynsløs bombing som ikke gjorde forskjell på militære og sivile mål og som førte til nærmest totalødeleggelse av en hel by.
