oss 100 kroner!
EU-domstolen har ilagt Polen dagsbøter på i alt 1,5 millioner euro for ikke å bøye seg for EUs krav om disiplin i unionen. Det siste vedtaket derfra var ei dagsbot på 1 million euro som kom på toppen av tidligere vedtak. Striden gjelder om det er polsk lov eller EUs lov som har forrang, og Polen nekter å bøye seg. Regjeringa i Warszawa insisterer på at polsk lov har forrang.
Dermed er det liten grunn til å tro at Polen vil bøye seg. Dette går dermed mer og mer i retning av en eksistensiell konflikt i forholdet mellom Polen og Brussel. Det snakkes allerede om Polexit.
Journalisten Wolfgang Muncheau skrev: «Hvis Polexit skjer, vil gårsdagens CJEU-dom bli sett på som point of no return: øyeblikket da den diplomatiske løsninga på denne konflikten døde.»
Politiske konflikter mellom EU og medlemsland er langt fra sjeldne. Vanligvis velger blokken å bruke diplomati i stedet for full konfrontasjon, men med Polen har en annen strategi blitt gjennomført. Spenninga har eskalert siden Polens konstitusjonelle domstol avgjorde at deler av EU-retten er uforenlig med dens grunnlov.
Polen til EU-kommisjonen: – Vi bøyer oss ikke for utpressing
Statsminister Mateusz Morawiecki gjorde det klart i Europaparlamentet at landet hans ikke tenker å gi etter for striden om forholdet mellom EU-lov og nasjonal lov. Dette skriver Doris Heimann, Michel Winde og Ansgar Haase for tyske dpa.
Den nasjonalkonservative regjeringssjefen anklaget EU-kommisjonen for «utpressing». Vi vil ikke godta at dette skal bli brukt som politikk overfor EUs medlemsland, sa han til talen til kommisjonens president Ursula von der Leyen. «EUs kompetanse har sine grenser, vi kan ikke lenger tie når de overskrides.»
Trusselen om sanksjoner
Von der Leyen på sin side truet Polen med sanksjoner i forbindelse med rettsreformene. «Vi kan ikke, og vi vil ikke la våre felles verdier stå i fare,» sa hun. En slik åpen konfrontasjon mellom kommisjonen og en EU-stat i Europaparlamentet er sjelden – og viser hvor alvorlig situasjonen er fra Brussels synspunkt.
Von der Leyen nevnte nå en annen overtredelsesprosedyre, bruk av en ny prosedyre for å kutte EU-midler og den fornyede anvendelsen av den såkalte artikkel 7-prosedyren som konkrete handlingsalternativer. Sistnevnte kan føre til tilbaketrekking av polsk stemmerett i EU-beslutninger. Parlamentsmedlemmer fra partier som CDU / CSU, SPD, Grønne, FDP og Linke støttet en tøff kurs mot den polske regjeringa i diskusjonen og angrep Morawiecki skarpt.
«Talen din her i dag sår splid og stridigheter i EU,» sa Manfred Weber (CSU). «Du gjør Europa svakere med denne politiske tilnærmingen.» Med dette spiller Morawiecki autokrater som Russlands president Vladimir Putin i hendene, sa Weber og mange andre parlamentsmedlemmer. AfD tok derimot Morawiecki under beskyttelse.
Polens forfatningsdomstol slo fast 7. oktober 2021 at polsk lov kan gå foran EU-retten. Dette skjer midt i en pågående tvist mellom Brussel og unionens østlige medlemsland. Avgjørelsen fra forfatningsdomstolen kom etter at polsk statsminister Mateusz Morawiecki ba om en gjennomgang av en avgjørelse fra EUs domstol (ECJ) som ga EUs lover forrang.
Brussel anser forfatningsdomstolen som ulovlig på grunn av den politiske innflytelsen på det polske rettsvesenet som det regjerende partiet Lov- og rettferdighetspartiet (PiS) har.
Ungarn støtter Polen mot EU
Ungarn er det eneste EU-landet så langt som støtter den siste kjennelsen fra den polske forfatningsdomstolen, der deler av EU -loven er uforenlig med grunnloven. Avgjørelsen er et resultat av «dårlig praksis fra de europeiske institusjonene», ifølge en regjeringsresolusjon signert av statsminister Viktor Orban, og som det statlige nyhetsbyrået MTI siterte fra lørdag.
«Målet er å trekke fullmakten tilbake fra medlemslandene som aldri har gitt dem til EU, uten å endre EU -traktatene og gradvis utvide deres makt,» fortsetter beslutningen. De konstitusjonelle domstolene og domstolene i medlemslandene er meget godt bemyndiget til å «vurdere omfanget og grensene for EUs makt».
