OBS! Nå satses det for fullt på vindkraft i Norge

0
Konsernsjef Hilde Tonne i Statnett

Av Odd Handegård.

Utbyggingen av vindkraft i Norge har det siste året stoppet nesten helt opp – tilsynelatende. Når bransje og myndigheter planlegger utbygging av vindkraft, snakker de i stedet om «fornybar energi». I tillegg bør man merke seg at før ny konsesjonsbehandling og ny utbygging kan komme i gang, må to andre spørsmål løses: Hvor mye av vindkraftas «verdiskapning» må overføres til potensielle vindkraftkommuner for at kommunene skal kapitulere for vindkraftvandalene? Og hvilken infrastruktur må på plass før utbyggingen av mer vindkraft kan komme i gang?

1. Lokal «kompensasjon» til vindkraftkommuner. I utgangspunktet burde vindkrafta avgifts- og skattlegges på samme måte som vannkrafta (skatt på inntekt, grunnrenteskatt, naturressursskatt, konsesjonsavgift, konsesjonskraft, eiendomsskatt m.m.). Bransjen har protestert mot det meste av dette. Det eneste som aksepteres er en ubetydelig «naturressursskatt» og en (lav) «konsesjonsavgift» som skal fastsettes i konsesjonsvilkårene. Vindbransjen ønsker at staten skal bidra med mye.

Denne saken er nå til behandling. Det blir nok endringer i forhold til Solberg-regjeringens forslag om en «produksjonsavgift». Men hvilke endringer kommer nå etter at SV er ute av regjeringen? Det er ikke godt å si. Man skal ellers merke seg at Sps tidligere statsråd, Åslaug Haga, er blitt adm.dir. for den norske vindkraftorganisasjonen Norwea. – Hun har allerede et langt synderegister bak seg i energibransjen, og har nå støttet en uttalelse basert på disse notatene fra en «samlet kommunesektor og kraftbransje» – se hvem dette er her: LOKAL KOMPENSASJON: BRED ALLIANSE BER OM NY KURS

2. Planene for nettutvikling: Statnett publiserte for noen dager siden sin «Nettutviklingsplan 2021» som dekker tidsrommet fram til 2050 – i praksis fram til 2030. Planen skal sikre at det norske el-nettet skal kunne administrere en forbruksvekst opp mot 220 TWh i 2050 (mot 140 TWh i dag). En vesentlig del av det norske nettet skal få en spenningsoppgradering til 420 kV innen 2040. Alt dette vil trolig koste inntil 100 milliarder fram til 2030. – Hva skal all denne oppgraderingen egentlig brukes til?

Det korte svaret er rest-elektrifisering av Norge og realisering av «klimamålene». Ny næringsvirksomhet nevnes, og kalles «kunder». I praksis (i sammendraget) gjelder dette bare nett til hydrogenproduksjon, havvind og «stasjonsprosjekter» som skal knytte kraftstasjoner ett sted sammen med industriell virksomhet et annet sted. Men utredningen fra Statnett hopper, så vidt jeg kan se, over nett til den enorme mengden av ny vindkraft som nå planlegges i Norge. «Forglemmelsen» er ikke tilfeldig: Statnett har funnet det hensiktsmessig å viske ut synliggjøringen av vindkrafta for å dempe konfliktene knyttet til vindkraftutbygging.

Enkelte av dere bør lese det ulne sammendraget i vedlegget nedenfor, men folk knyttet til de regionale avdelingene av Motvind Norge, bør også lese avsnittene som gjelder relevante deler av landet. Det bør sjekkes nøye hva som kan være knyttet til planlagt vindkraftutbygging, og hva som er knyttet til annen, til dels, unødvendig elektrifisering.

Er man skeptisk til vindkraftutbygging, må man også være skeptisk til mye av den planlagte nettutviklingen i Norge. Det er også interessant om de 100 milliardene som skal brukes, må innom Stortinget, eller om Statnett kan bruke av sitt overskudd som delvis må kunne oppfattes som et resultat av «halv-kriminell» virksomhet. Statsbudsjettet må sjekkes når det kommer om noen dager. 

Se Statnett: Nettutviklingsplan 2021.

PS. Statnett presterer ellers å hevde: «Forbrukernes totale energikostand vil trolig synke, selv om nettkostnadene vil øke».

Forrige artikkel«Konspirasjonsteori»
Neste artikkelI Australia er det ville tilstander