Valgfrihet eller borgerplikt?

0
Illustrasjon: Christina Fjeldavli

Av Christina Fjeldavli.

 «[Det] er din borgerplikt faktisk å gå og vaksinere deg. Det er frivillig å gjøre det, men du bør tenke på litt flere i dette landet enn deg selv, og da er det å ta en vaksine viktig». Dette var de ordene Erna Solberg valgte å bruke da hun 24. september holdt en av sine siste koronataler som statsminister, på NRK TV. Språket hun tillater seg å bruke i denne talen, kan tyde på at regjeringslederen ikke lenger frykter å bli oppfattet som autoritær eller moraliserende. 

Begrepet borgerplikt er nært forbundet med begrepet borgerrett. «Det viser til de pliktene en [har] som borger, stilt overfor de rettighetene en [har] i egenskap av det samme», ifølge Språkrådet. Mener Solberg at den som ikke gjør «borgerplikten» skal bli fratatt juridiske rettigheter, eller skal det begrense seg til tap av sosial status? Unnlater du «å gå og vaksinere deg», er du i Solbergs verden automatisk en egoist, uavhengig av hvilke årsaker som ligger til grunn for din bestemmelse.  

Som Høyre-politiker har Erna Solberg ofte gjort seg selv til talsperson for individuell frihet. På innpust og utpust har hun liret av seg ord som «valgfrihet», «fritt behandlingsvalg» og «fritt skolevalg». Også koronavaksinering skal være «frivillig», har både helsemyndighetene og statsministeren forsikret oss om. Parallelt med dette har den norske befolkningen blitt utsatt for et sterkt vaksinepress. 23. september kunne NRK fortelle om Iselin Kavli Paulsen (21) som ble innlagt på sykehuset med hjertebetennelse etter å ha tatt andre dose av Moderna-vaksinen. «Jeg følte meg presset av media, samfunnet rundt meg, venner og familie. Jeg fikk høre at for å kunne delta i samfunnet måtte jeg ta denne vaksinen», sier hun til NRK. Preben Aavitsland, som er overlege ved Folkehelseinstituttet (FHI) synes det er «leit at hun har følt et press». Slik han ser det, har FHI «vært veldig tydelige på at dette er et fritt valg». Dagen etter står statsministeren frem på tv og påstår at vaksinering er en «borgerplikt». 

Koronavaksinen skal, ifølge Preben Aavitsland i FHI, være «et tilbud som folk kan takke ja eller nei til». Han husker nemlig så altfor godt hva som skjedde etter svineinfluensaen. 548 nordmenn fikk alvorlige bivirkninger etter å ha tatt Pandemrix-vaksinen. «Dette er den mest alvorlige vaksinekatastrofen i moderne tid, sa Aavitsland til NRK i 2013. Selv om han, og FHI, mener at folk bør takke ja til koronavaksinen, vedgår han at de registrerte tilfellene av akutt perikarditt (hjerteposebetennelse) gir grunn til bekymring. Tanken på at unge mennesker kan få hjerteproblemer, eller andre helseskader, som følge av koronavaksinering, ser ikke ut til å plage Erna Solberg, men hvem vet. Kanskje vil Iselin Kavli Paulsen motta en blomst for utført borgerplikt fra statsministerens kontor, før Høyre-lederen gir fra seg nøkkelen? 

Det at nordmenn flest har høy tillit til myndighetene, har gitt god oppslutning om en lang rekke koronatiltak, som har gått under betegnelsen «dugnad». At «enkelte deler av innvandrerbefolkningen» ikke like enkelt lar seg styre, faller Erna Solberg tungt for brystet. Disse ulydige menneskene har ikke fulgt med i de store norske avisene , men ser istedet «litt mye på informasjon hjemmenifra».  Derfor har vi «en jobb å gjøre med minoritetsmiljøer», mener statsministeren. For når smitte sprer seg handler det ikke om at vi har fri flyt av personer og tjenester gjennom EØS-avtalen, det handler ikke om nordmenns festkultur og det handler heller ikke om nordmenns reisevaner. Skulle smitten komme ut av kontroll i nær fremtid, er det innvandrerne vi skal skylde på, og det kan statsministeren stå og si på høylys dag uten å bli stilt til veggs. Aktive anti-rasister er det ikke plagsomt mange av i Norge. Vi har jo så lite rasisme her, mener vi selv. Vi har like lite rasisme som vi har korrupsjon. Dette er problemer man først og fremst kjenner fra andre land, land vi ikke liker å sammenligne oss med.    

Selv om Erna Solberg har travle dager, som sjefspådriver for FNs bærekraftsmål og regjeringsleder, har hun rukket å utarbeide en teori om hvorfor enkelte innvandrere nekter å brette opp ermet. Vår avtroppende statsminister tror de har med seg «en liten skepsis til myndighetene der de kommer fra opprinnelig». Helt norske blir de visst aldri, slik Solberg tydeligvis ser det, og derfor må vi stadig minne oss selv og andre på at de opprinnelig kommer utenfra. Når innvandrere er skeptiske, har det ikke noe med «oss» å gjøre. Både regjeringsmedlemmer og stortingsrepresentanter i Norge har en etisk standard man sjelden ser i andre land. Se bare hvor ryddig alt går for seg med pendlerboliger! Det som finnes av skepsis  skyldes statsledere andre steder. Ja, slik må det være! Det er en forklaring vi kan leve med her på berget. Som de fleste vet er det «typisk norsk å være god», og det gjelder uansett om statsministeren er fra Høyre eller Arbeiderpartiet.  

Tekst og tegning: Christina Fjeldavli  

Kilder   

– En medisinsk katastrofe – NRK Livsstil – Tips, råd og innsikt   

Følte seg presset til å ta koronavaksine – så fikk hun hjertebetennelse – NRK Oslo og Viken – Lokale nyheter, TV og radio

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.