Da 61% av stemmene i valgene til den russiske dumaen var talt opp viste opptellinga at Vladimir Putins parti Forent Russland hadde fått 47% av stemmene, mens Kommunistpartiet hadde fått 21%. Det høyrepopulistiske Russlands liberaldemokratiske parti (som verken er liberalt eller demokratisk) hadde fått 7,9%. Rettferdig Russland fikk 7,5% og Nytt folk fikk 5,7%. Det er de partiene som klarte å komme over sperregrensa på 5%.
Det er forsvarsminister Sergej Sjojgu som er leder for Forent Russland. I 2016 fikk partiet 54,2% av stemmene, mens Kommunistpartiet fikk 13,3%.
Forent Russland har mindre oppslutning enn president Putin sjøl, og den lille, men merkbare nedgangen i oppslutning tyder på en økt misnøye med deler av partiets politikk, enten det er pensjonsreformen eller koronapolitikken, der i det minst deler av Kommunistpartiet har markert seg som opposisjon.
Les: En russisk kommunist er fanebærer for anti-lockdown
Kommunistpartiet, som faktisk er en videreføring av det som var Lenins bolsjevikparti, sier at de står for «en ny form for sosialisme» i Russland, der de ønsker å nasjonalisere naturressursene, landbruket og storindustrien, men ønsker å la de små og mellomstore bedriftene utvikle seg i den private sektoren.
Partiet til Alexei Navalny var blitt nektet å stille opp i valget, så de oppfordret sine tilhengere til å bedrive det de kaller «smart voting» ved å stemme Kommunistpartiet.
Akkurat som i Storbritannia velges det delegater i enkeltmannskretser i Russland. Det betyr at sjøl om Forent Russland fikk under 50% av stemmene, vil de antakelig får mer enn halvparten av delegatene i duamen, men neppe så mye at de har et grunnlovsflertall, slik de har hatt til nå.