oss 100 kroner!
Av Tobias Riegel (Tyskland)
Krav om å måtte oppgi vaksinasjonsstatus vil trolig komme, sammen med en (i det minste) indirekte obligatorisk vaksinasjon. Motstand mot disse planene er verken «egoistisk» eller «bekvemt», som det nå hevdes: denne motstanden er en (høyst ubehagelig) samfunnstjeneste. Hvis det ikke gjøres motstand nå, er det en risiko for gjentagelser av en destruktiv politikk basert på panikkampanjer. Derfor er vaksinasjons-skepsis ikke bare velbegrunnet av helsemessige årsaker, men også politisk.
Det er hovedsakelig politiske motiver som har forhindret meg fra å ta en koronavaksine så langt. Tanken om at koronavaksinasjonen min (som bare kan skje mot min vilje) også vil massivt styrke propagandakampanjen som har til hensikt å rettferdiggjøre den destruktive koronapolitikken med tilbakevirkende kraft, er vanskelig å godta. I tillegg har jeg sterke helsemessige betenkeligheter med de nye og knapt forutsigbare koronavaksinene. Men viktigere for meg personlig er de politiske begrunnelsene.
Vaksineskepsis av politiske grunner
For meg er det derfor en samfunnsansvarlig handling at koronapolitikken, som må forkastes helt og holdent, ikke tilsynelatende får en bekreftelse av min «vaksinasjons-stemme». Vaksinasjonen kan bare moralsk kreves for andre hvis man godtar den offisielle versjonen av korona. I tillegg: Hvis koronapolitikken fortsetter uhindret, hva skal da forhindre de ansvarlige politikerne og journalistene fra å i fremtiden igjen begynne viruspanikkampanjer for å disiplinere innbyggerne og “drive reklame” for bruk av risikable farmasøytiske produkter? Forsvar deg mot begynnelsen – ellers vil det hele gjenta seg.
En beskyldning mot vaksineskeptiske borgere er at de ikke ville bli injisert med de nye og utilstrekkelig testede vaksinene «av bekvemmelighet». Jeg oppfatter heller at den (lille) delen av «de andre» viser sosial bekvemmelighet – for å avslå er alt annet enn behagelig: Ikke bare truer sosiale begrensninger. I tillegg må man tåle en uutholdelig og åpenbart falsk moralisme fra offisiell side mot uvaksinerte mennesker, som tilskriver dem egoistiske motiver. Denne statlige holdningen aksepteres og overtas av enkelte journalister og noen av de vaksinerte borgerne.
Mange borgere som ikke ønsker å injiseres med de nye koronavaksinene gjør det, som meg, av politiske årsaker: De ønsker ikke å bli inkludert i statistikken som tilhenger av regjeringens kurs, for deretter brukes som propagandamiddel mot uvaksinerte mennesker.
Det er gode grunner til å vaksinere
Imidlertid er det veldig viktig å understreke at jeg bare kritiserer en liten del av de vaksinerte innbyggerne. På den ene siden har mange innbyggere gode grunner til å bli vaksinert (inkludert psykososiale årsaker), men de følger ikke opp dette med sosiale forventninger. På den annen side viser mange vaksinerte borgere solidaritet og er også velfunderte kritikere av koronapolitikken og en vaksinedebatt som har gått av skaftet.
Og hvem er jeg egentlig som kan preke til andre innbyggere om deres helsepraksis? Jeg har ingen rett og ingen motivasjon til å gjøre det. Men jeg forventer den samme tilbakeholdenheten fra den lille delen av de vaksinerte innbyggerne som nå utvikler en moralsk misjonsiver. De er ikke et moralsk forbilde til meg, som det nå noen ganger kalles, men tvert imot: etter min mening lot de seg manipulere av panikkampanjer og instrumentalisere mot den uvaksinerte delen av befolkningen. En forutsetning for en slik «moralsk» vurdering av enkelte av de vaksinerte er at denne lille, høylydte delen av de vaksinerte antagelig også er tilhengere av den offisielle koronapolitikken – en destruktiv politikk som bare ble gjort mulig av slike støttespillere. Jeg ser ikke denne delen av de vaksinerte innbyggerne som i posisjon til å stille moralske og sosiale krav. Jeg ser dem (med tanke på den skammelige behandlingen av barna, som de hjelper til med å gjøre mulig) heller som under press for å rettferdiggjøre seg selv. Vaksinasjon er fortsatt en personlig beslutning, den nåværende framstillingen av de uvaksinerte som en sosial risiko er uakseptabel og vitenskapelig uholdbar.
Som jeg sa, er denne teksten ikke ment å være generelt rettet vaksinerte mennesker eller «vaksinering»! Jeg kan forstå beslutningen om å bli vaksinert nå. Jeg kan forstå at man ikke lenger holder ut presset som systematisk er bygget opp på en målrettet måte, der mange innbyggere har blitt skremt av panikk-kampanjer når det gjelder deres helse eller havnet i så alvorlige vanskeligheter jobbmessig eller privat at vaksinasjonen virker for dem som det mindre ondet. Så mye jeg enn avviser tvungen vaksinasjon (også indirekte), finner jeg et «vaksinetilbud» akseptabelt – så lenge det forblir helt frivillig. Etter min mening er imidlertid krav som stilles til de millioner av innbyggere som nøler av gode grunner, uakseptable. Etter min mening ville vaksinerte borgere gå over en grense hvis de nå deltar i 2G-reglen (segregering) og derved sosialt godtar denne uakseptable loven.
Det må sikres «at ingen blir satt under press politisk, sosialt eller på annen måte for å bli vaksinert …»
Det finnes forøvrige tungtveiende dokumenter som politikerne kaldt ignorerer og som klart fordømmer den nåværende regjeringsplanen for en indirekte obligatorisk vaksinasjon. Dette inkluderer for eksempel «Nürnberg-konvensjonen» eller beslutningen fra Europarådet som sier at regjeringer må:
sikre at innbyggerne blir informert om at vaksinasjon IKKE er obligatorisk og at ingen blir satt under press politisk, sosialt eller på annen måte for å bli vaksinert hvis de ikke ønsker;
7.3.2 sikre at ingen blir diskriminert fordi de ikke har blitt vaksinert, på grunn av mulig helserisiko eller fordi de ikke ønsker å bli vaksinert;»
Vaksinasjon er et godt og respektert prinsipp; det er på ingen måte ment å kritiseres generelt her. Det er derfor det må understrekes igjen og igjen at koronavaksinene ikke kan sammenlignes med klassiske vaksiner: De er ikke tilstrekkelig testet, og vaksinasjon har for tiden – på grunn av debattens gang – blitt en indirekte politisk uttalelse. Alle som påberoper seg disse to aspektene, er på ingen måte imot vaksinasjon i prinsippet.
«Splitt og hersk» i sin reneste form
Jeg er i en privilegert posisjon fordi jeg jobber hjemmefra og arbeidsgiveren min aldri ville tenkt på å spørre om min vaksinasjons-status. Borgere som «har råd» til det på grunn av yrke eller andre livssituasjoner, kan være et eksempel med å vente så lenge som mulig før de gir etter for det nåværende vaksinasjonspresset – men uten å gå hardt ut mot vaksinerte personer. Splittingen av befolkningen som den politiske ledelsen og mediepropagandister forsøker, må bli en slutt på!
På grunn av den farlige polarisasjonen myndighetene forsøker å oppnå, opplever vi for øyeblikket prinsippet om «splitt og hersk» i sin reneste form. Når man vaksinerer (som det før skjedde med masker) har man inntrykk av en massiv debatt bevisst skapt «helt fra toppen» – er det meningen å skape en distraksjon? Og i så fall, fra hva?
Kanskje fra at en «epidemisk situasjon av nasjonal betydning» ikke lenger kan vitenskapelig påvises? Og at også snakket om «å beskytte deg selv og andre» stort sett kollapser: Det er ikke noe vitenskapelig grunnlag for den moralske oppfordringen til massevaksinasjon, spesielt ikke for barn! For ikke å snakke om vaksinens manglende effektivitet, som nå diskuteres.
Med tanke på de katastrofale konsekvensene av koronapolitikken, er det forståelig at de ansvarlige for denne politikken ønsker å holde saken utenfor valgkampen i så stor grad som mulig. Det politisk-mediale taushetskartellet om emnet har gått så langt i valgkampen at 100 leger og advokater nå krever klare uttalelser fra partiledere om koronapolitikk.
Som motivasjon, selv i offisielle kampanjer, brukes først og fremst lokkingen med å bli kvitt den offisielt skapte trakasseringen, og ikke en bekymring egen for helse – dette argumentet ser ikke lenger ut til å virke for mange innbyggere til tross for fortsatt skremselstaktikk. På samme måte argumenterer STIKO med at barnevaksinasjonene ikke først og fremst er for helsegrunner, men fremfor alt sosialt: barnevaksinasjonen er en måte å unngå trakasseringen som ble introdusert av politikken, selv om STIKO-sjef Thomas Mertens selv har uttalt:
«For friske barn og ungdom i denne aldersgruppen er risikoen for å dø av Covid-19 for øyeblikket statistisk sett null.»
«Uvitenhet» er ikke lenger et argument
Den opprettede unntakstilstanden og tiltakene (spesielt tiltak mot barna!) må oppheves. Til tross for bevisst uklarhet fra media og politikk, burde innbyggerne nå vite at mange søyler i koronapanikken har kollapset og at kollateral-skaden langt overstiger «fordelene» med koronapolitikken, som vi nylig skrev:
«I 18 måneder har absolutte tall blitt presentert som gyldige med utrolig stahet; de enkleste statistikkregler blir ignorert, en» datainsamlingskatastrofe «og en bevisst tilstand av» uvitenhet» fortsettes. I tillegg ignoreres all kunnskap som er oppnådd i mellomtiden, som alt motsier korona-skremselstaktikken og prinsippet om nedstengninger: for eksempel den tvilsomme tellingen av «de som døde av eller med viruset» eller de tvilsomme uttalelsene om PCR-tester eller den ubegrunnede frykten for kraftig redusert forventet levealder eller den ubegrunnede frykten for utilstrekkelig antall intensivsenger, eller den (ikke-eksisterende) overdødeligheten, eller regjeringens «uvitenhet» om de konkrete effektene av nedstenginger.
I tillegg til den økte globale sulten på grunn av korona-tiltakene (ikke på grunn av viruset), eksplosjonen av rikdom og fattigdom, fjerning av grunnleggende menneskerettigheter, protestforbud, den forestående massekontrollen og overvåkingen, de fengslede barna og de gamle menneskene som er dømt å dø alene. Og det faktum at det nå uten tvil kan fastslås at de ekstremt ødeleggende effektene av nedstengningene ikke står i noe passende forhold til den potensielle faren fra det reelle korona-viruset.
Med velvillig tillatelse fra NachDenkSeiten.
Oversatt til norsk og publisert av Midt i fleisen.
