oss 100 kroner!
USAs og Vestens ydmykende nederlag i Afghanistan og den kaotiske evakueringa etter 20 års krig har sendt sjokkbølger inn blant USAs allierte. Men det har knapt påvirket den norske valgkampen der militær- og forsvarspolitikk knapt har vært et tema.
Oddmund H. Hammerstad, som var statssekretær (H) i de to Willoch-regjeringene 1981–86 fikk merke hvor vanskelig det er å reise en forsvarspolitisk debatt da han ble refusert i Aftenposten med innlegget Sikkerhetspolitisk oppvåkning.
Han sendte det i stedet til Nordnorskdebatt, der det kom rett inn og kan leses her.
De allierte kan ikke regne med USA når det kniper
Hammerstad innleder slik:
Det drama som utspant seg i Afghanistan i siste halvdel av august måned avdekket forhold som kan føre til mer realisme i sikkerhetspolitiske overlegninger i europeiske land – også i Norge.
USAs opptreden forut for, under og etter evakueringen fra flyplassen i Kabul har skapt reaksjoner. Amerikanske ledere lyttet ikke til oppfordringer fra allierte i forkant om å utsette evakueringen til alle som ville være utsatt for Talibans hevn var trygt ute av landet, og de klarte ikke å avverge det fatale terrorangrepet ved flyplassen, selv om de hadde etterretning om at det ville skje. I sin tale til det amerikanske folk etter at de siste amerikanske soldater var fløyet ut, omtalte president Joe Biden utmarsjen som en stor seier for USA; ingen takk til allierte var å høre. Det tok visepresident Kamela Harris seg av over telefon senere.
EU-landenes toppledere snakker nå åpent om at USA ikke kan regnes med når det kniper likevel, slik president Joe Biden har forsøkt å selge inn med budskapet «America is back».
En fordel at USA viser sitt sanne ansikt…
Hammerstad mener at det er på tide å innse at det «kan være risikabelt å legge alle eggene i en kurv»:
Det er en fordel at amerikanerne viser sitt sanne ansikt fra tid til annen, og minner våre politiske ledere om at det kan være risikofylt å legge alle eggene i én kurv. Det kan bli lettere å si høyt det mange har i tankene, men ikke har våget å snakke åpent om av frykt for å komme på kant med stormakten som skal holde russerne i sjakk, slik tenkningen er hos mange. Den spede begynnelse har vi sett ved at statsminister Solberg før sommeren kom med kritikk av generalsekretær Jens Stoltenbergs forslag til ny strategi for NATO, som ville kunne innebære militært engasjement for alliansen i oppdemmingspolitikken overfor Kina, og utenriksminister Eriksen Søreide som har sagt offentlig at USA burde legge for dagen en mer ydmyk holdning etter det som har skjedd i Afghanistan.
Bygg relasjoner til Russland
Og konklusjonen til den gamle Høyre-politikeren er:
Den sikkerhetspolitiske berøringsangst vi har sett gjennom flere tiår er kanskje i ferd med å forta seg. En oppvåkning kan være på vei. Mitt råd er at vi starter med å bygge relasjoner mellom Russland og flere europeiske land i Arktis og får opp tempo og bredde i samarbeidet med våre gode naboer i øst, Sverige og Finland, som begge ønsker Norge tettere med i et sikkerhets- og forsvarspolitisk samarbeid.
Kommentar: Forsvarspolitisk blåmandag
Det må være en brutal oppvåkning for gamle NATO-politikere å oppdage at det der har satset hele sin og Norges sikkerhet på er en illusjon. Det finnes ikke noe som heter en garanti for noe som helst fra USAs side. Når Solberg-regjeringa som den første i norsk historie har latt USA etablere militærbaser i Norge der USAs militære har suverenitet på norsk jord og kan trekke oss inn et et kjernefysisk ragnarok, dersom det passer dem, betyr at alle eggene i hele hønsehuset er lagt i en nokså skrøpelig kurv.
Norske politikere er så spyttslikkende underdanige overfor USA at det er en skam. Norge har vært med på nesten alle de krigene USA har satt i gang de siste 20 årene og drept og ødelagt på ordre fra Pentagon. Ifølge Godal-utvalget var det eneste «vi» fikk ut av å være med på USAs krig i Afghanistan, var å fremstå som en god alliert av USA. Og nederlaget demonstrerte for all verden at denne demonstrasjonen av underdanig lydighet ikke lar seg veksle inn i sikkerhetspolitisk garanti.
Oddmund H. Hammerstad setter fingeren rett i NATO-tilhengernes ømmeste punkt, og til nå har han bare oppnådd den æren det er å bli refusert i Aftenposten.
