oss 100 kroner!
Av Jan Herdal.
NVE la ut nye tall for magasinfyllingen onsdag (markert, svart linje). Den faller raskt, og gjennomsnittet er pr. 5. september bare ca. 5 TWh fra historisk minimum.
Hittil i år er det eksportert netto ca. 11 TWh, og eksporten pågår ifølge tall fra Statnett fortsatt for fullt. Uten eksporten ville fyllingsgraden i magasinene i gjennomsnitt vært nær normalen.
Strømprisen er allerede rekordhøy. Likevel står NVE-sjefen fram i mediene og erklærer at han ikke er redd for kraftmangel til vinteren. Det burde han være, om han gjorde jobben sin.
Vi kan selvsagt få en ekstremt fuktig og mild høst. Men som det framgår av figuren fra NVE, skjer magasinfyllingen i et normalår i hovedsak i perioden april-juli. Fra da av flater det ut. Tæringen på reservene pleier å begynne i november. I år har vi tært i flere uker allerede.
Eksportkablene og integrasjonen i EUs kraftsystem har allerede gitt oss rekordhøye strømpriser. Situasjonen er ute av kontroll, og dette kan bare bli verre, mye verre.
NVEs siste oversikt over magasinfyllingen, som er på vei mot et desidert bunnivå.
Spotprisene på den europeiske kraftbørsen EPEX ligger nå på rundt 130 øre pr. kilowattime eks. moms. Britene må rutinemessig kjøpe kraft til en normal spotpris på rundt 3 kroner, og en toppris på over 4 kroner. Dette er ren kraftpris eks. moms og andre avgifter.
Mens statsminister Boris Johnson fabler om havvind, ligger det meste annet brakk. Strømforsyningen er totalprivatisert, og det er vanskelig å finansiere store energiprosjekt, særlig på grunn av den politiske usikkerheten. UK importerer allerede 10-15 prosent av strømmen.
I juni ble de to atomreaktorene i Dungeness B med en samlet effekt på 1250 megawatt stengt for godt. Det er videre vedtatt å stenge Hunterston B (990 MW) og Hinkley Point B (940 MW) med det første. Ny atomkraft kan i beste fall komme på nettet om fem-seks år.
I Tyskland har vindkraften så langt i år levert ca. 20 prosent mindre enn i fjor. Det har ført til at tyskerne må fyre med kull som aldri før. Tyskland skal stenge sine seks gjenværende atomreaktorer, tre i år, de tre siste til neste år.
Videre har USA lykkes med å forsinke den russiske gassrørledningen Nord Stream 2, som opprinnelig skulle ha stått ferdig i 2019. Nå er håpet at den kan komme i drift før årsskiftet. Imens får europeerne svi. Gassprisen har gått til himmels.
Endelig er EUs karbonavgift utformet slik at den skal hindre økt forbruk av “fossil” kraft. Mer bruk av kull og gass fører til at karbonprisen øker. Prisen er allerede nesten doblet fra 340 kroner pr. tonn CO2 ved årsskiftet til ca. 640 kroner i dag. Ingen grenser er satt.
Siden ett tonn kull avgir 3 tonn CO2, betyr det at de gjenværende kullkraftverkene i Europa i dag betaler omtrent like mye i karbonavgift som de betaler for kullet, der også prisen har steget kraftig. Slik blir sol- og vindkraft “lønnsomt “og “konkurransedyktig”.
Dette grønne vanviddet overføres nå systematisk til Norge via et halvt dusin kraftkabler til utlandet.
