Europas gasslagre er stort sett tomme, og forsyningene flyter bare sakte. Samtidig har lite vind og økende etterspørsel fått energiprisene til å skyte i været i hele Europa. De første fabrikkene må stoppe produksjonen. Energikrisa truer Europas økonomi, skriver kanalen n-tve.
Eksploderende energipriser tvinger de første selskapene til å stenge energikrevende fabrikker i Europa. Gjødselprodusenten CF Industries stoppet produksjonen ved to fabrikker i Storbritannia i forrige uke. Det norske kjemiselskapet Yara International, som produserer på mer enn et dusin steder i Europa, kunngjorde at det vil kutte ammoniumproduksjonen med 40 prosent fra neste uke. Tyske selskaper som kjemikaliegiganten BASF og kobberprodusenten Aurubis klager også over effektene av ekstremt høye priser på elektrisitet og energikilder som gass, olje og kull.
Den amerikanske investeringsbanken Goldman Sachs advarer i en aktuell rapport om mulige store strømbrudd i Europa den kommende vinteren. Bankens energieksperter er spesielt bekymret for tankene som er nesten tomme og at forsyningene er knappe samtidig. Hvis den kommende vinteren viser seg å være like kald som den forrige, trues Europa med en akutt energikrise, heter det. Regjeringer kan bli tvunget til å be om nedleggelse av visse næringer. «Det kan være veldig stygt hvis vi ikke handler raskt for å fylle hver tomme av tankene,» siterer «Bloomberg» lederen for det italienske verktøyet Snam. Italia har allerede massivt økt statsregulerte gasspriser og kunngjorde ytterligere prisøkninger før vinteren.
Selv om store blackouts unngås, trues Europas økonomi med en spiral av kostnadsøkninger som vil svekke oppstarten etter korona-krisa og ytterligere driver av høye forbrukerpriser. I tillegg til gass og andre energikilder, mangler selskaper også andre råvarer og nøkkelprodukter som mikrobrikker. Inflasjonen i Tyskland har allerede steget til sitt høyeste nivå på nesten 30 år.
I Storbritannia har vindkraftprodusjonen stort sett kollapset og i Tyskland har man blitt nødt til å gjenåpne kraftverk basert på brunkull for å kunne dekke etterspørselen av elektrisk kraft.
Ei politisk energikrise
Det er ikke lite vind som er årsaken til denne energikrisa og de alvorlige truslene den representerer mot europeisk økonomi og livsvilkår. Dette ei energikrise som skyldes politiske vedtak. Sanksjonene mot Russland har hemmet og forsinket gassleveransene til det europeiske markedet, og dermed er tankene tomme.
Tomme er også politikernes tanker om hvordan de skal sikre produksjon og forsvarlige livsvilkår for innbyggerne. Et misforstått «grønt skifte» har gjort at politikerne har gått til angrep på landenes egen energiforsyning for å erstatte det med noe de kaller «fornybar energi». Men vind og sol klarer ikke å dekke energibehovet verken for industrien eller forbrukerne i Europa, og dermed får man ei alvorlig energikrise. Og den skal bli verre. I Norge handlet store deler av valgkampen stort sett om hvordan vi skal fase ut olje- og gassproduksjonen for å erstatte den med «elektrifisering», «havvind» og andre fantasiløsninger.
EU og Tyskland ligger foran oss. Der har urealistisk «grønn» fantasi fått råde grunnen lenge, og verre skal det bli med EU-kommisjonens nye planer. De skal til og med gjennomføre den tryllekunsten å «frikople økonomisk vekst fra ressursforbruk», eller frikople den fra enhver fornuft, som man også kan si.