I all stillhet endres norsk forsvarspolitikk dramatisk

0
KNM Uredd trener med den britiske fregatten HMS Northumberland under øvelse Grüner Aal.

Nå skal vi ikke lenger forsvare landet. Vi skal avskrekke fienden.

Einar Ødegård, oberstløytnant ute av tjeneste.

Regjeringene Solberg har satt norsk forsvarspolitikk på glid

Kalenderåret 2017 var det siste med logisk og lettforståelig hensikt med et norsk forsvar: Bidra  til å utgjøre en krigsforebyggende terskel med basis i NATO-medlemskapet. (Uth. av forf.) 

I Prop. 1S for budsjettåret 2018 leverte regjeringen Solberg II en upåaktet endret hensikt med Forsvaret. Proposisjonens Del 1 siteres: 

  1. Mål og oppgaver for forsvarssektoren.

Forsvarssektorens hovedoppgave er å vedlikeholde og utvikle Forsvarets operative evne for å forsvare landet innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar. (Uth. av forf.)  

   Lenger ute i Prop. 1 finnes Forsvarets ni hovedoppgaver hvorav fire lyder: 

  • Sikre troverdig avskrekking med basis i NATOs kollektive forsvar.
  • Forsvare Norge og allierte mot alvorlige trusler, anslag og angrep, innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar. (Uth. av forf.) 
  • Avverge og håndtere episoder og sikkerhetspolitiske kriser med nasjonale ressurser, herunder legge til rette for alliert engasjement.
  • Delta i flernasjonal krisehåndtering, herunder fredsoperasjoner.

      De øvrige fem punkter omhandler nasjonale saker.

Etter dette følger i Proposisjonen tre avsnitt av politisk art. 

Det fjerde avsnittet begynner: Den kollektive forsvarsforpliktelsen er gjensidig. Forsvaret skal kunne yte relevante bidrag til forsvar av allierte……. (Uth. av forf.)  

Det mest bemerkelsesverdige i landets endrede forsvarspolitikk er, at det offensive avskrekking erstatter det beroligende ord forsvar. Begrensninger i tid og rom gis ikke.  

Konsekvensen er at det kollektive innen NATO til enhver tid går foran alle nasjonale interesser, som står i skarp motsetning til forsvarets hensikt til og med 2017.

Hvilke krefter har påvirket de norske styresmaktene til å iverksette nyordningen? Mistanken går mot NATO hvor USA er enebestemmende om hva organisasjonen skal foreta seg.

Den endrede norske forsvarspolitikk som er en djevelsk forførende tekst, skaffer NATO hva de mest har behov for: Kampklare styrker.

Norske politiske og militære myndigheter lar tausheten hvile over de konsekvenser denne politikken medfører for å unngå kritikk. Nyordningen skal her forklares så langt det er mulig.

Jagerfly fra Luftforsvaret som driver avskjæringer og identifisering av fremme lands tokt i nærhet av norsk luftrom sto før under norsk kommando. Fra 2018 er det NATOs luftkommando Europa som gir innsatsordrene på grunnlag av å ha fått Operational Control av QRA-flyene.

Andre operative fly i Luftforsvaret, U-båter og fregatter i operativ tilstand, og Forsvarets Spesialkommando står også under NATOs Operational Control i samsvar med den nye forsvarspolitikk fordi begrensninger i tid ikke er angitt. Forsyningsansvaret tilligger vertslandet.  Øvingsvirksomhet for slike avdelinger må godkjennes av NATO-kommandoen. 

Dersom en ‘situasjon’ skulle oppstå må Forsvarssjefen be NATO-staben om å disponere norske stridsmidler som er avgitt til NATO under forholdet  Operational Control.

De norske hæravdelingene er små og oppstykket og bare av nasjonal interesse.

 NATOs øvrige medlemsland avgir ikke alle sine operative avdelinger alltid til felleskommandoen slik som Norge så råflott stiller, men tildeler operativ kontroll over enkelte stridsmidler som fly, fartøyer og hæravdelinger i en bestemt periode.  

Den norske forsvarspolitikks ubegrensede kollektivbegrep gjør hele Norges land og rike til grupperingsområde for NATO, som når som helst kan benytte norske flyplasser, havner og landområder til gruppering av militære styrker fra ethvert medlemsland. Foreløpig har de amerikanske U-båtene med kjernefysiske reaktorer til fremdrift og søkklastet med konvensjonelle og kjernefysiske våpen, bare funnet Tromsø tjenlig som havn noen dager ad gangen. 

De amerikanske bombeflyene som en tid med godvær over Nordkalotten i 2021 hadde midlertidig base på Ørland Flystasjon var i samsvar med norsk forsvarspolitikk.

Da USA klarte å presse Norge til å svekke nasjonale forsvarshensyn til fordel for NATO ved å innføre den nye forsvarspolitikken fra 2018, økte stormakten presset umiddelbart. Og de lyktes, ved å oppnå enighet med regjeringen Solberg II om forslag til at USA skal etablere permanente militære baser på Rygge, Ørland, Evenes og i Ramsund. Stortingets forsvarskomite har meddelt  at baseavtalen søkes lagt frem for Stortinget i 2021. 

Fra baser i Norge har USA kortere avstand til militære mål i Russland enn fra der de nå opererer fra. Baser i Norge gir USA en militær fordel, men Norges sikkerhet svekkes ved at det politiske forhold til nabolandet Russland skjerpes. Dersom en væpnet konflikt mellom USA og Russland skulle oppstå vil de nevnte amerikanske basene og viktig norsk infrastruktur bli skraphauger etter russiske preventivangrep. Slutningen er på grunn av at situasjonen er som tatt ut fra grunnleggende strategisk lærestoff ved militære stabsskoler.  

.     

Konstitusjonelt grunnlag for overføring av kommando

Grl.§25 lyder: Kongen har høyeste befaling over Rikets land- og sjømakt. Den må ikke overlates

                        i fremmede makters tjeneste.

   Denne grunnlovsparagraf er over tid blitt uthulet av Stortinget slik Grunnloven kan forandres.  

   Grl.§75 begynner: Det tilkommer Stortinget:        

   Punkt g. lyder:    å la seg meddele de forbund og traktater, Kongen på Statens vegne har

                                inngått med fremmede makter, med unntakelse av hemmelige artikler, som

                                dog ei må stride mot de offentlige.

Man kan registrere at ved innføring av Grl.§75g, har regjering og Storting tilrevet seg en 

rett til å skalte og valte med Forsvarets stridende enheter etter eget forgodtbefinnende. Jurister har funnet at Norges medlemskap i FN tilfredsstiller kravet som ‘forbund’ eller ‘traktat’, og på den bakgrunn har Norge deltatt i FNs ‘fredsbevarende’ operasjoner. 

Artikkel 5 i NATO-traktaten begynner: Deltakerne er enige om at et væpnet angrep mot ett eller flere av medlemslandene i Europa eller Nord-Amerika skal betraktes som et angrep mot alle…….(Uth. av forf.), er også funnet juridisk forsvarlig innen lys av Grl. 

En uthuling av forsvarsorganisasjonens artikkel 5 er blitt forårsaket av USAs krav til bistand fra andre NATO-land til sine felttog i Eurasia, hvorpå NATOs ministerråd alltid har besluttet å anvende traktatens artikkel 5. Regjering og Storting har på det grunnlag sendt militære styrker mot Serbia, Libya, Afghanistan, Irak og Syria for å nevne de største krigsscener hvor norske styrker har deltatt.

Norge har hatt en styrke basert i Jordan for å drive opplæring av en syrisk geriljagruppe som er blitt nedkjempet. Informasjon fra FD om virksomheten mangler.

Norsk deltakelse i de nevnte krigsoperasjoner ble basert på tvilsom tolking av NATO-traktatens artikkel 5, og USAs anmodninger om bistand i operasjonene.  Selv om NATOs ministerråd har åpnet for slik bruk, er det likevel opp til de enkelte medlemsland å vurdere om krigsdeltakelse er riktig. Etter egne vurderinger trakk Frankrike og Nederland seg ut fra Afghanistan i 2015. 

Resultatet av de amerikanske krigene med norsk deltakelse er et svekket Serbia, et ødelagt Libya, tjue år mislykket krigføring i Afghanistan, et svekket Irak der USAs ‘koalisjon’ jages ut, dannelsen av terrororganisasjonen ISIS for å styrte al-Assadregimet i Syria som like vel gjenvinner kontroll over eget land, og mangfoldige millioner mennesker som er flyktninger i Tyrkia og Europa. Hva virksomhetene har kostet av menneskeliv og penger dysses ned. 

USA, en trussel mot fred i Asia

President Biden uttalte i mars: Jeg vil fortsette amerikansk utenrikspolitikk slik den alltid har vært. Den har som hensikt å ta i vare USAs interesser om nødvendig ved bruk av makt. 

Presidenten har senere sagt at det er nødvendig å isolere Kina, og utenriksminister Blinken har brukt ordet tvang overfor Midtens Rike. Hvordan tvang skal anvendes er ikke blitt forklart.

Når dette skrives går handelen mellom asiatiske land og med omverden uforstyrret. Dersom USA starter en krig i Asia vil resultatet bli katastrofalt for de land som er avhengig av å importere matvarer, energi og medisiner fra omverden. I sin vane tro er sivilbefolkningens tarv uten betydning når USA planlegger militære operasjoner. Nødsituasjoner vil fort oppstå.   

USA har prøvd å danne hva de kaller ‘forsvarsorganisasjonen’ QUAD med brodd mot Kina. Australia og Japan går lydig i spann med USA, mens India som det fjerde land virker avmålt til ideen. Sør-Korea har motsatt seg alliansedeltakelse.

Storbritannias hangarskipsgruppe Queen Elisabeth befinner seg ved en amerikansk marinebase ved Tokio, og to britiske patruljeskip bevæpnet med bare lette våpen har seilt fra England til ‘Indo-Pacific’ for angivelig å oppholde seg der i fem måneder. Den tyske fregatt Bayern har lagt ut på et lengre cruise, blant annet gjennom Asia. Annen europeisk marineaktivitet mot Asia er ikke oppfattet, som kan tyde på at europeiske NATO-land nøler med å bistå USA i den kommende krig som åpenbart planlegges mot Kina.
   

USA mangler marinefartøyer. Bevis er at en kystvaktkutter fra US Coust Guard siste uke i august fulgte en missildestroyer fra US Navy under en provokasjonsseilas gjennom Taiwanstredet. En annen kystvaktkutter drev 1. september ‘marineøvelser’ sammen med en gammel fregatt i den filippinske marine, for sikkerhets skyld ved Subic Bay på Stillehavskysten langt fra Sør-Kinahavet.  

USA har gjentatte ganger anklaget Kina for å true fri ferdsel i Sør-Kinahavet, som er blank løgn. Kina har bygd syv komplette flybaser med dypvannshavn i Spratly, noe USA misliker fordi USA ikke har militære styrker der hvor rikdommer på og under havbunnen er lokkende.

Trusler mot handelsskipene forekommer ikke, fordi sivil skipsfart unngår Spratly-området ved å seile i de åpne farledene lenger nord og syd for det graksete farvannet!   

USAs regjering understøtter de Taiwanesere som vil gjøre den kinesiske utbryterøya til et selvstendig land, og bryter slik amerikansk offisiell politikk som anerkjenner Taiwans tilhørighet til Folkerepublikken Kina. 

Augustmøter mellom visepresident Harris og statslederne i Singapore og Vietnam resulterte ikke i felles erklæringer. Singapores statsminister Lee uttalte etter møtet at bystaten ikke vil gå til krig mot Kina sammen med USA. Vietnams holdning er ukjent men sannsynligvis negativ til USA. Møtet i Hanoi mellom Harris vietnameserne varte bare en snau dag.    

Mange tegn i tiden viser at USA har til hensikt å starte militære operasjoner mot Kina. En handelsblokade med sjø- og luftstyrker omkring det store kinesiske fastland og i Malakkastredet vil stanse det meste av Kinas utenrikshandel. USAs andre ødeleggende mulighet er angrep på kinesiske militærbaser, fabrikker og infrastruktur ved å bruke avstandsleverte våpen.
   

Norske fregatter på ‘solskinnscruise’ med US Navy, og feilinformasjon fra FD 

Forsvarets Forum er et nettsted som drives av Forsvarsdepartementets Kommunikasjonsenhet . 

   I siste uke av august 2021 kunngjorde FF tre egenartede nyheter:

      –     KNM Roald Amundsen og KNM Frithjof Nansen er på et verft i Spania blitt ‘tropifisert’

  • KNM Roald Amundsen har lagt fra kai ved Haakonsvern for i et tidsrom på antatt fire måneder eller lenger, for å utføre eskortetjeneste for hangarskipet USS Carl Vinson som da befant seg i Middelhavet
  • KNM Frithjof Nansen har forlatt Haakonsvern med musikk og taler. Fregatten skal slutte seg til hangarskipsgruppen USS Harry S. Truman for et tidsrom på kanskje ti måneder og med planlagt utskifting av skipsbesetningen.       

Javel: Men ingen store nyhetsoppslag, bare en ferdiglaget reportasje er oppfattet i TV2. Hva kan grunnen være til at halvparten av den norske fregattflåten skal tjene US Navy i flere måneder uten at nyhetens interesse vekkes? 

En kort melding fra nettstedet ‘defbrief’, Pentagons nyhetstjeneste onsdag 8. september sier kort at KNM Frithjof Nansen skal eskortere hangarskipet USS Dwight D. Eisenhower. Samme dag la Sjøforsvaret ut på Facebook et oppslag om at fregatten befinner seg i Norfolk, VA, for samtrening med USS Harry S. Truman. Opptreningen skal vare til og med oktober og november, da hangarskipsgruppen kan få oppdrag hvor som helst i verden iflg. Sjøforsvarets nyhetsoppslag.(Uth. av forf.) Uten tvil er Asia adressen for begge de amerikanske hangarskip hvilke de enn er, som de to norske fregattene skal eskortere.

8. september melder Global Times, Beijing, at hangarskipsgruppen Carl Vinson dagen før seilte inn i Sør-Kinahavet gjennom Luzon-stredet mellom Filipinene og Taiwan. Da det ikke kan ha vært mulig for KNM Roald Amundsen å forlate Haakonsvern sist i august og uten samøving utføre eskortetjeneste for USS Carl Vinson i Luzon-stredet 8. september, kan sluttes at FF feilinformerer.  

EN slutning kan trekkes: USA er i ferd med å etablere en krigssituasjon der to norske fregatter deltar, og hvor FD deltar aktivt med feilinformasjon. 

7. september stilte jeg i gruppen Norsk Militærpolitikk på Facebook spørsmål om de to norske fregattene som skal tjene US Navy. Overraskende svarte en viss Kenneth Danielsen, antakelig en ‘insider’ i FD. Svarene lød sitat:

  1. Det norske fartøyet er kun underlagt begrenset amerikansk kommando mens det seiler i gruppen.
  2. Norge kan reservere seg fra deltakelse i aktiviteter som ikke er i tråd med norske interesser, og har om nødvendig muligheten til å ta tilbake kommandoen over fartøyet.  

‘Begrenset’ utenlandsk kommando er et ikke eksisterende begrep, og ‘ta tilbake kommandoen’ over et eskortefartøy for et hangarskip i en krigssituasjon er det glade vanvidd.

De to punktene er ren svada. Ikke bare en men to fregatter er iflg. FF ‘tropifisert’ og nå i USAs tjeneste. Teksten i de to reservasjonspunktene er ikke annet enn politikeres forsøk på å ha ryggen fri dersom problemer i den kommende krigen mot Kina skulle oppstå. Ved å velte alle krevende avgjørelser over på skipssjefenes rygg mener politikerne at de ikke vil bli stilt til ansvar hvis ettertiden skulle kreve det. 

Tid for sikkerhetspolitisk omprøving

En kikk på kartet forteller at for USA er Norge interessant bare for å drive etterretningstjeneste i fred og som utgangspunkt for angrep i et førsteslag mot Russland. I en krig på Kontinentet er Norge for NATO uten betydning, og kan derfor oppgis umiddelbart etter et krigsutbrudd. 

Danning av en ny norsk regjering etter valget 13. september er den perfekte mulighet for at norske politikere foretar en sikkerhetspolitisk omprøving.

NATOs lovnad om å sikre og forsvare Norge må avsløres som den løgn påstanden er. Gjennomføringen er en praktisk umulighet pga den lange beslutningsprosessen i NATO, store geografiske avstander til NATO-allierte, og russiske fordeler med naboskap til Norge.

Norsk politikk overfor USA og nabolandet Russland må revurderes, i betraktning av at nordmenns høyeste ønske med en forsvarspolitikk er å holde fred over folk og land.  

Den nye regjeringen må uten opphold avslutte norsk deltakelse i USAs marine. Det er ikke i Norges interesse å gå til krig mot Kina. Hvilke konsekvenser vil et mulig krigstap medføre?

Det fremforhandlede forslag om amerikanske baser på Rygge, Ørland, Evenes og i Ramsund må ikke legges fram til Stortingsbehandling.

Norsk forsvarspolitikk må igjen bli som i etterkrigsårene til og med 2017.

Russland og Norge har aldri ført krig mot hverandre. La det fortsatt bli slik.

Einar Ødegård, oberstløytnant ute av tjeneste. Filipinene 13. september 2021. 

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.