Normalisering av den maskerte tjenerklassen og den maskeløse eliten er på vei til å bli en grotesk norm, skriver Glenn Greenwald i artikkelen The Masking of the Servant Class: Ugly COVID Images From the Met Gala Are Now Commonplace.
Fra starten av pandemien har personer i den politiske eliten gjentatte ganger blitt tatt i å frita seg fra de restriktive reglene de pålegger dem de hersker over. Guvernører, ordførere, ministre og speakere i representantenes hus har blitt filmet mens de bryter sine egne COVID-regler for å spise middag med sine nærmeste lobbyist-venner, nyte en hårstyling i elegante salonger eller slappe av etter å ha signert ny lockdown og karanteneordre ved å snike seg bort på en helgetur med familien. Trenden ble så utbredt at ABC News samlet alle eksemplene under overskriften «Valgte tjenestemenn anklaget for hykleri for ikke å ha fulgt egne COVID-19-råd», mens Business Insider i mai oppdaterte rapporteringen med dette: «14 fremtredende demokrater blir anklaget for hykleri for å ignorere COVID-19-restriksjonene, de oppfordrer sine velgere til å følge.»
De fleste av disse overtredelsene var for påtrengende til å bli ignorert og skapte dermed en viss skandale og harme overfor de politiske tjenestemennene som ga seg selv en slik frihet. Den dominerende liberale kulturen er om ikke annet voldsomt regelstyrt: de blir veldig opprørt når de ser noen trosse dekreter fra myndighetene, sjøl om regelbryteren er tjenestemannen som kunngjorde direktivene for alle andre. Bilder som ble utgitt i november i fjor av California guvernør Gavin Newsom fniste uten maske mens han satt sammen med andre maskefrie statlige helsemyndigheter som feiret bursdagen til en mektig lobbyist – bare en måned etter at han ba publikum om å «holde masken på mellom hver bit» og mens alvorlig statspålagte restriksjoner var innført mot å forlate hjemmet. Dette førte til et fall i popularitet og bidro til å drive et initiativ om å avsette ham. Newsom og disse andre tjenestemennene brøt sine egne regler, og selv blant liberale som ærer sine ledere som kjendiser, blir det reagert mot brudd på regler.
Greenwald poengterer:
Når det gjelder maskepåbud, er det nå vanlig å se to forskjellige klasser av mennesker: de som forblir maskeløse mens de blir servert, og de de ansetter som sine tjenere som må ha ansiktet dekket hele tiden. Før COVID -pandemien var det vanskelig å forestille seg hvordan den enorme kløften mellom livene til kulturelle og politiske eliter og alle andre kunne bli større, men pandemien genererte en ny form for grov kultursegregering: en serie regler som sikrer at maskefrie eliter aldri trenger å kaste et blikk på ansiktene til sin tjenerklasse.
Sjøl med alt dette bedraget og manipulasjonen, er det noe unikt forstyrrende – sogar skummelt – ved å bli vant til å se politiske og kulturelle eliter gjemme seg i luksus uten masker, mens de som får betalt små lønninger for å tjene dem på forskjellige måter blir tvunget til å dekke ansiktene med tøystykker. Det er et kraftig symbol på den voksende råten i kjernen av USAs kulturelle og sosiale balkanisering: en maskeløs elite som ble ivaretatt av en permanent ansiktsløs tjenerklasse. Landets arbeidere har lenge vært ansiktsløse i overført betydning, og nå, takket være ekstremt selektiv anvendelse av definitivt uvitenskapelige COVID-restriksjoner, har denne tilstanden blitt bokstavelig.
Les: Obama and Liberal Elites Spotted Maskless at His Swank Birthday Gala on Martha’s Vineyard
I Norge ga vel valgvakesendingene med alle sine kyssende og klemmende og tettpakkede politikere oss det svaret vi trengte når det gjelder hvor alvorlig de ser på sine egne makskepåbud og «en meters regler»?
Det finnes ikke vitenskapelig dekning for at bruka av masker kan stanse et virus, til det er porene i maskene altfor store. Det blir som å stanse mygg med et nettinggjerde. Men maskene har jo en enorm politisk og sosial virkning, samt at de opprettholder og forsterker fryktkulturen.