oss 100 kroner!
Våpenindustrien finansierer tenketanker som så produserer rapporter og dokumenter som går inn for mer krig. Det militær-industrielle komplekset mater seg sjøl med påskudd til å fremme mer krig, skriver professor Glenn Diesen i artikkelen Biden wants an end to US foreign adventures, but the multi-billion dollar death & destruction industry still has him in its grip.
Professor Diesen peker på det symbiotiske forholdet mellom krigsindustrien og de såkalte tenketankene:
Insentiver for krig
Institusjoner sies ofte å være «klebrige» når det gjelder å holde ut lenge etter at nytten er utløpt. Amerikanske institusjoner er strukturert for hegemoni, og forsvarsindustrien pakker ikke ganske enkelt sammen sakene sine når en krig er over.
Forsvarsfirmaer finansierer tenketankene og forskningssentrene som gir sin ‘ekspertiseråd’ gjennom media og rådgivende beslutningstakere. De 50 fremste tenketankene i USA mottar årlig mer enn 1 milliard dollar fra amerikanske myndigheter og forsvarsentreprenører. Tenk bare på det-det tilsvarer hele det årlige militære budsjettet til et rikt mellomstort land som Irland.
Den største mottakeren er RAND Corporation, som går inn for å svekke Russland ved ytterligere å øke amerikanske atom- og konvensjonelle styrker, bevæpne Ukraina, støtte syriske opprørere, støtte regimeskifte i Hviterussland, utnytte spenninger i Sør-Kaukasus, fremme ‘demokratiske opprør’ i Russland og svekke russisk innflytelse fra Sentral-Asia til Moldova.
Andre og tredje plass for toppfinansierte tenketanker, som overvelder all innflytelse fra objektive akademikere, inkluderer Center for a New American Century (CNAS) og NATOs lobbygruppe The Atlantic Council. Undersøkelser som er gjort av The New York Times har gjort det klart at tenketanker har utviklet en forretningsmodell for å selge politisk innflytelse.
Selv digitale medieplattformer som Facebook har etablert et partnerskap med tenketanker som The Atlantic Council for å ‘beskytte demokratiet’, mest sannsynlig under press fra myndighetene. Eller i det minste på grunn av ‘oppmuntring’ fra personer nær maktens sentrum.
Faktisk har det liberale demokratiet blitt fremmet som en hegemonisk norm i så lang tid at en hel industri av ‘ikke -statlige organisasjoner’ som Freedom House og National Endowment for Democracy har dukket opp, som knytter ‘demokratifremme’ til NATO-ekspansjon i post-sovjet epoken.
Konsekvensen av insentivstrukturene er tydelig ettersom mediepersonligheter har steget i systemet i stedet for å bli stilt til ansvar for gjentatte snakkepunkter fra maktapparatet om irakiske masseødeleggelsesvåpen, Trumps samarbeid med Russland, Hunter Bidens bærbare datamaskin som en russisk konspirasjon, russiske dusører på USA tropper i Afghanistan og andre avviste usannheter.
Eksempler
Det finnes utallige eksempel på det professor Diesen skriver. Her bare noen svært få:
