oss 100 kroner!
Krigen mellom den etiopiske staten og geriljastyrker i den nordlige Tigray-provinsen har skapt en ekstrem nødssituasjon for millioner av mennesker. FNs koordinator for menneskerettigheter i Eiopia, Grant Leaity, sier at 5,2 millioner mennesker, eller 90 prosent av innbyggerne i Tigray har behov for øyeblikkelig nødhjelp. Av dem lider allerede 400.000 av hungersnød.
Partene i krigen kommer med svært forskjellige versjoner av det som foregår. Tigray-opprørerne hevder at de er utsatt for et folkemord som utføres av Etiopias regjering i allianse med Eritrea. Etiopia på sin side hevder at det pågår en ikke-erklært krig mellom USA og Etiopia der USA bruker Tigray-styrkene som redskap.
Avisa The Telegraph skriver at etiopiske regjeringsstyrker samler tusenvis av menn, kvinner og barn i provisoriske konsentrasjonsleire og utsetter dem for hensynsløs vold. De hever at de militære kapper armer og bein av folk og kaster dem i massegraver. Avisas kilder hevder at regjeringsstyrkene har gått fra hus til hus og arrestert enhver som er Tigray.
«Står det i ID-kortet ditt at du er Tigray, er det ingen nåde,» hevder kildene.
«USA er indirekte i krig mot Etiopia»
Det er en helt annen versjon som kommer fra myndighetene. Oberst Demeke Zewdu i Humara-regionen, der de verste grusomhetene skal ha funnet sted, sier at
USAs regjering er «indirekte i krig» med Etiopia på grunn av sin mangefasetterte støtte til Tigrayan Peoples Liberation Front (TPLF) opprørere og deres sudanesiske, egyptiske støttespillere. Uttalelsen hans kom etter at USA la til sanksjoner og USAs ambassade nylig innrømmet at noen av dets forsyning av «høyenergimat» har blitt brukt av TPLF-soldater, som begår grusomheter mens de invaderte Afar- og Amhara -regionene.
Oberst Demeke sa at hans lokale sikkerhetsstyrker «gjentatte ganger har vært i kamp med og beseiret» Sudan-støttede Tigray-krigere som prøvde å komme inn igjen gjennom Humera og andre byer ved den vestlige grensa. Samme uke roste USAs utenrikspolitisk rådgiver Samantha Power Khartoum og besøkte den sudanesiske sida av grensa. Obersten la til at styrkene hans har bevis på de forskjellige ID-ene til sudanske krigsfanger som skal ha hjulpet TPLF, så vel som UNHRC-identifikasjonskoder gitt til Sudan-baserte tigray-flyktninger, som ble krigere som invaderte Etiopia. I juli hadde Financial Times (FT) skal ha bekreftet rapporter om at opptil 30.000 TPLFsoldater ble trent i Sudan og forsøkte å komme inn igjen.
En krig om Afrikas horn
For observatører som betrakter denne konflikten på lang avstand kan det være klokt å ta rapportene fra begge parter med ei klype salt. Det kan ikke være tvil om at det begås grusomheter og at sivilbefolkninga lider. Men for å vite hvem av de stridende partene som gjør hva, er det få uavhengige kilder å støtte seg til.
Det vi kan vite er at disse kampene er ledd i en større krig om Afrikas horn. Etiopia og Egypt er i en alvorlig konflikt om vannet fra Nilen der Etiopias damprosjekt GERD spiller en sentral rolle. Sudan er også part i denne konflikten. I tillegg er Afrikas horn helt sentralt i et imperialistisk spill om å kontrollere Rødehavet og de nærliggende strategiske områdene både til havs og til lands. Både USA og Kina har en base i nabolandet Djibouti, og USA ønsker å undergrave Kinas sterke posisjon i regionen.
Krigshauken Samantha Power er en typisk «humanitær militær intervensjonist». Under sitt lite vellykte møte i Addis Abeba sa hun at «alle muligheter er på bordet», og signaliserte dermed at også en direkte intervensjon fra USA er blant det som vurderes.
Kina holder lav profil
Kina har investert mye i Etiopia, 13,7 milliarder dollar fra 2000 til 2019, og kinesiske selskaper deltar i forskjellige utviklingsprosjekter i landet. Da kampene begynte i Tigray eskorterte Etiopias regjeringsstyrker kinesiske arbeidere og teknikere ut av regionen. Men Kina har valgt å holde en svært lav profil i konflikten og oppfordret partene til å stanse kamphandlingene og finne løsninger.
Interessant nok gir to artikler i den Pentagon-vennlige nettavisa War on the Rocks en positiv framstilling av den kinesiske forsiktigheten og ber USA om også å vise forsiktighet.
Andrea Ghiselli skriver i artikkelen Continuity and Change in China’s Strategy to Protect Overseas Interests:
Kinas tilnærming til beskyttelse av sine interesser i utlandet er sentrert om diplomatisk samarbeid, men inkluderer ogsået begrenset militært alternativ, og det er en fornuftig strategi.
Yasir Zaidan skriver: The United States Has a Role to Play in the Nile, og den rollen mener han er å bidra til demping av konfliktene. I så fall er neppe Samantha Power den rette til oppgaven.
Power og R2P
For den samme forsiktigheten er det nemlig liten grunn til å vente fra Samantha Power. Hun er en av de sentrale arkitektene bak den såkalte Responsibility to Protect (R2P), der påståtte eller virkelige grusomheter brukes som påskudd for at «verdenssamfunnet», les USA med haleheng, kan feie FN-pakten til side og intervenere militært der de måtte ønske. I slike sammenhenger blir alltid én part demonisert og den andre partens eventuelle grusomheter feid under teppet.
