Store metodesvakheter i forskning på el-overfølsomhet

0

Det er påvist store metodologiske svakheter i forskning på el-overfølsomhet som har lagt premisser for strålevernpolitikk i Norge

Av Therese Lucile Engh, lokallagsleder for Follo i Folkets strålevern, Enebakk
Ingrid Wreden Kåss, mastergrad i filosofi og bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap, Nesodden
Lene Hannisdahl Haug, master i realfag, Åsgårdstrand

Vi er el-overfølsomme. Myndighetenes psykologisering av lidelsen vår er utdatert og overmoden for utskiftning.

I Norge i dag er det et ukjent antall mennesker som betegner seg som el-overfølsomme. Det vil si at de opplever helseplager fra stråling fra alminnelig trådløs teknologi som finnes rundt oss overalt. Mange opplever begrensninger i livet som følge av at de blir syke av strålingen, og får store utfordringer i forhold til skole, arbeid og normal deltagelse i samfunnet. Men med tilstrekkelige tilpasninger ville mange være i stand til å fungere omtrent som normalt. For eksempel fungerer kablede løsninger for internett og telefoni helt fint for de fleste el-overfølsomme, og el-overfølsomme blir friske av symptomene sine dersom strålekildene de reagerer på fjernes.

Lene Hannisdahl Haug, Ingrid Wreden Kåss og Therese Lucile Engh.

Men norsk helsevern på området legger til grunn at det ikke går an at noen får helseplager av elektromagnetiske felt som er svakere enn dagens grenseverdier. Vi som er rammet blir dermed ikke trodd, og hjelpen vi blir tilbudt blir skivebom. I dette innlegget vil vi få fram at myndighetenes syn på el-overfølsomhet som «noe psykisk» hviler på et grunnlag som er utdatert.

Myndighetene overser at det finnes svært mange publiserte studier som gjør funn av en rekke forskjellige fysiske og målbare skadevirkninger av stråling under grenseverdiene vi har i Norge. Noen av disse (som f.eks. oksidativt stress, endringer i kalsiumsignalering og nevrologiske skader) er kompatible med plager som el-overfølsomme opplever, og også med helseplager som øker i vårt moderne samfunn.

Symptomene på el-overfølsomhet fra svak mikrobølgestråling har dessuten vært kjent og beskrevettidligere hemmeligstemplede militære rapporter både hos eksponert militærpersonell og forsøksdyr allerede på 1970-tallet.

Myndighetene bygger sitt syn på el-overfølsomhet på et utvalg blindtestforsøk der et begrenset antall selverklærte el-overfølsomme ikke har vært konsekvent i stand til å kjenne om et elektromagnetisk felt er av eller på.

I de senere årene er det avdekket graverende metodesvakheter i denne forskningen på el-overfølsomhet, som ligger til grunn for norsk helsepolitikk på området. Likevel er det ikke blitt gjort endringer i politikken.

Det er snakk om studier som faktisk ikke tar hensyn til hva el-overfølsomhet er og ikke er, og som derfor ikke kan brukes som bevis for at el-overfølsomhet ikke finnes og at vi som er rammet må lide av «noe psykisk». Det er i en del slike metodologisk svake forsøk at el-overfølsomme ikke har vært konsekvent i stand til å kjenne om strålingen er av eller på.

Vi som er el-overfølsomme fungerer ikke som fininnstilte menneskelige måleapparater for elektromagnetiske felt. Blant annet derfor er det vanskelig å sette opp provokasjonsstudier på en «vanntett» måte. Her er en nærmere forklaring:

  • El-overfølsomhet handler om å bli syk enten under eller etter – eller både under og etter – en tilstrekkelig lang periode med eksponering av pulset stråling av den typen personen reagerer på.
  • Mange el-overfølsomme har en forsinket reaksjon på strålingen, det vil si at det kan ta litt tid før symptomene oppstår etter eksponering. Og for mange sitter symptomene igjen i kroppen en god stund etter at strålingen er slått av. Dette betyr at dersom man skrur av og på strålingen flere ganger under forsøket, vil risikoen for forsinket reaksjon og langvarige symptomer gjøre at testen vil være verdiløs.
  • Det samme vil være tilfelle dersom personen for å komme til teststedet har en reisevei der vedkommende blir eksponert over sin tålegrense, eller hvis testlaboratoriet ikke er sanert og kontrollert (monitorert) tilstrekkelig for annen stråling fra trådløs teknologi.

En lett forståelig analogi kan være at en glutenallergiker må spise fire brødskiver – tre er uten gluten, og én er med – og etter måltidet skal han fortelle hvilken brødskive som var med gluten.

Det finnes flere problematiske sider ved slike subjektive provokasjontester (som bare måler subjektive symptomer) utover dette, som det vil bli for langt å gå inn i her.

Kritikken av forskning som ligger til grunn for norsk helsepolitikk på området blir blant annet redegjort for hos Schmiedchen m.fl. 2019 og Leszczynski 2021. Slik svak metodologisk forskning utgjør noe av grunnlaget for at Nasjonalt samarbeidsforum for elektromagnetiske felt og helse – som utreder hva slags behandling el-overfølsomme skal bli tilbudt i Norge – anbefaler at denne pasientgruppen skal «kureres» med kognitiv terapi. I tillegg anbefales det at el-overfølsomme ikke engang skal tilbys enkle, billige skjermingstiltak i arbeidsliv og helsevesen. Dette er tiltak som kunne gjort at flere av oss kunne forblitt i jobb og at vi lettere kunne oppsøke nødvendig helsehjelp, og som attpåtil kunne være samfunnsøkonomisk lønnsomme.

En kursendring er helt nødvendig. Det eneste ansvarlige er at myndighetene og Strålevernet/DSA ser på nytt på grunnlaget for politikken som føres på strålevernområdet i Norge.

Og vi som allerede er blitt syke av strålingen fra den allestedsnærværende trådløse teknologien venter på at psykologiseringen av el-overfølsomhet skal opphøre – på samme måte som den i sin tid opphørte ved for eksempel MS, Parkinson´s og Crohns (og kanskje er i ferd med å opphøre ved ME). Først da kan vi få den hjelpen vi sårt trenger, i stedet for å bli henvist til psykiatrien, der vi vil ta plasser fra folk som virkelig trenger behandlingen.

——————————————————————–

Av:

Therese Lucile Engh, lokallagsleder for Follo i Folkets strålevern, Enebakk
Ingrid Wreden Kåss, mastergrad i filosofi og bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap, Nesodden
Lene Hannisdahl Haug, master i realfag, Åsgårdstrand

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.