Barn og koronasmitte

Av Ole-John Saga.

Ifølge Legemiddelverkets nyeste bivirkningsrapport pr. 31.8.2021 har det blitt meldt om 31 tilfeller av alvorlige bivirkninger blant vaksinerte i alderen 0-19 år. Det vil si at det nå er flere barn som har fått alvorlige bivirkninger av vaksinen enn som har dødd av koronaviruset.

Hva er alvorlige bivirkninger?

Generelt klassifiseres mistenkte bivirkninger som alvorlige når hendelsen:

• har gitt vedvarende betydelig nedsatt funksjonsevne

• har medført livstruende sykdom eller død

• har medført fosterskade/medfødte misdannelser

• har medført sykehusopphold eller forlenget sykehusopphold

• står på EMAs liste over viktige medisinske hendelser (IME-listen) 
Se side 7 i Bivirkningsrapport fra legemiddelverket, status pr 31. august 2021

Lav risiko for barn

Den samlede risikoen for at barn blir alvorlig syke eller dør av covid er ekstremt lav, bekrefter en ny analyse av covid-infeksjonsdata. 

Data fra de første 12 månedene av pandemien i England viser at 25 mennesker under 18 år døde av covid. De som lever med flere kroniske sykdommer og nerveskader var mest utsatt, men den samlede risikoen er svært lav. Konklusjonene vurderes av Storbritannias rådgivende gruppe for vaksiner.

“The UK’s vaccine advisory body has refused to give the green light to vaccinating healthy children aged 12-15 years on health grounds alone. The JCVI said children were at such a low risk from the virus that jabs would offer only a marginal benefit.” 

I sin nyeste rapport om vurdering av koronavaksinasjon av barn skriver FHI at en mulig ulempe kan være at hukommelsescellene i kroppen kan gi en mindre effektiv immunrespons om man skulle bli utsatt for en mutantutgave av viruset, skriver Nettavisen

«I verste fall kan det tenkes at den opprinnelige immunologiske hukommelsen fører til at f.eks. evnen til å danne nøytraliserende antistoffer mot en ny virusvariant av SARS-CoV-2 blir vesentlig svekket»,
skriver Folkehelseinstituttet.

Med andre ord kan barns evne til å skape antistoffer mot koronavirusets mutanter bli svakere i fremtiden.

Assisterende FHI-direktør Geir Bukholm sier til Nettavisen at FHI «ikke veldig bekymret», for etter at han så roser vaksinene sier han noe svært urovekkende, nemlig at: Likevel kan ikke FHI utelukke at vaksinering av barn med koronavaksiner kan føre til en dårligere immunrespons mot ulike varianter av viruset barnet vil støte på senere i livet.
Det kontra om barnet i stedet hadde gjennomgått asymptomatiske eller milde koronainfeksjoner i ung alder. Barn blir praktisk talt ikke syke av covid-19, og de svært få som blir det, får i de aller fleste tilfellene bare milde symptomer. Når så myndigheter både i Norge og internasjonalt presser på for å vaksinere stadige yngre aldersgrupper, og nå også barn, gjør de det ikke fordi det er til barnets beste. De sier sjøl at det tvert i mot kan skade barns naturlige utvikling av immunitet, og som vi nå vet er den naturlige immuniteten mye sterkere enn enhver koronavaksine. 

Øystein Husby, spesialist i allmennmedisin:

“Men hvorfor ikke bare vaksinere alle, også barn og unge, vil noen innvende? Av den enkle grunn at vaksineringen mot covid-19 fortsatt til en viss grad må regnes som et eksperiment. mRNA-vaksiner representerer en helt ny måte å vaksinere på. På grunn av hastegraden ved innføringen av disse vaksinene har vi ikke gjort forstudier slik vi vanligvis gjør. Vi har også fortsatt kort observasjonstid, så bivirkninger og komplikasjoner kan derfor fortsatt dukke opp.Hos et barn, som sannsynlig vil tåle covid-19 godt, bør vi ha langt mindre toleranse for potensielle bivirkninger. Et annet poeng er at barn og unge med tiden skal føre menneskeslekten videre.

Kan vi for eksempel være sikre på at mRNA-vaksinene ikke påvirker fertilitet?

Vi er altså over i en helt ny fase av vaksineringen, med helt andre premisser. Hvorfor er det tilsynelatende så lite refleksjon og diskusjon rundt dette? Hvor er de kritiske røstene?” 

Størdal viser til norske funn i egen forskningsartikkel. Per i dag har over 29.000 barn og unge under 18 år testet positivt. 99,6 prosent av disse har ikke vært innlagt på sykehus.

Aldersgruppa 12–15 år har lavest risiko for å bli lagt inn når de er smittet (0,3 prosent lagt inn). Av de 125 som har vært innlagt, er median liggetid 2 dager – noe som tyder på lite alvorlig sykdom. Barn og ungdom med kronisk sykdom hadde noe økt risiko for å bli lagt inn. Svært få har vært lagt inn på intensivavdeling.

25 barn og unge har hatt betennelsestilstanden MIS-C. Han viser også til at long covid er mindre vanlig hos barn og ungdom. En studie i Storbritannia viste at under 2 prosent hadde symptomer etter to måneder. Vet for lite. Størdal mener det er lurt å vaksinere fra 16 år og oppover, men at man vet for lite om gruppen 12–15. For barn under 12 er ingen vaksiner godkjent. – Immunsystemet er forskjellig hos barn og voksne. Man kan få kraftig virkning, men også andre bivirkninger. Derfor er det viktig at vi har gode nok data før man går ut og anbefaler vaksiner for barn, sier Størdal. Han mener risikoen ved vaksiner kan bli større enn nytten for barn. Han er også kritisk til en strategi der foreldrene må ta et aktivt valg for å vaksinere barna.”
“Barn sprer ikke corona smitte.I dette finske studiet ble 11.000 barn testet.”

Og det stemmer overens med undersøkelsen WHO gjorde i februar i år som forteller at de ytterst få barna som har blitt smittet av kovid 19, IKKE smitter voksne:

WHO(februar i 2020,s.10)

“Data on individuals aged 18 years old and under suggest that there is a relatively low attack rate in this age group (2.4% of all reported cases). Within Wuhan, among testing of ILI samples, no children were positive in November and December of 2019 and in the first two weeks of January 2020.The Joint Mission learned that infected children have largely been identified through contact tracing in households of adults. Of note, people interviewed by the Joint Mission Team could not recall episodes in which transmission occurred from a child to an adult.”

Gamle løgner i reprise

Å hylle en vaksine når man ikke vet noe som helst om langtidsvirkningene er betenkelig. Dette er en reprise av løgnene FHI og myndighetene med viten og vilje begikk i 2009 da de påsto at svineinfluensavaksinen var trygg, der over 800 personer ble alvorlig skadet av vaksina.

Dagbladet 15. november 2020:

“Svineinfluensavaksinen Pandemrix ble godkjent for barn – uten å være testet på barn. «Hele vaksinasjonsprogrammet i 2009 var som et stort klinisk eksperiment.»

“Pandemrix-vaksinen mot svineinfluensaen i 2009 skapte problemer for unge og barn som utviklet alvorlige bivirkninger som narkolepsi/katapleksi.

Norsk pasientskadeerstatning har så langt betalt 365,3 millioner kroner i erstatning til 154 av i alt 825 personer (flest barn og unge) som i løpet av de siste 11 år har søkt om erstatning for vaksinasjonsskader.

Men de fleste søknader, 617, får avslag – og noen venter fremdeles. Langtids vaksinasjonsskader kan være vanskelige å bevise og erstatte, men er svært alvorlige for dem som blir rammet!

Allerede i oktober 2009, før Pandemrix-vaksinen var tilgjengelig i Norge, ble helsemyndighetene advart mot vaksinen fordi den hadde uheldig sammensetning og inneholdt adjuvans og kvikksølv i multidosebeholdere.

Dessuten var svineinfluensaen ikke livstruende for befolkningen som helhet og var på retur. Pandemrix var dårlig utprøvd og derfor bare betinget godkjent av det medisinske kontrollorganet i EU; European Medicines Agency (EMEA).

EMEA hadde autorisert Pandemrix under «exceptional circumstances», ettersom det per 5. oktober 2009 ikke var mulig å få full informasjon om vaksinen.
Den var ikke testet mot gravide, barn og unge voksne, hadde liten beskyttende effekt (bare 60 prosent fikk spesifikke antistoffer) og en av ti fikk bivirkninger.” 

Dagbladet 17. november 2020:

«Vaksinen er trygg», sa helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) på Dagsrevyen 23. oktober 2009, da myndighetene rådet hele befolkningen til å vaksinere seg mot svineinfluensa.
– Det var det som hadde blitt fortalt meg av helsemyndighetene, at vaksinen var trygg.
– Jeg trodde på fagfolkene, sier hun til Dagbladet i dag. Hun hadde bare sittet noen få dager i statsrådsstolen da hun anbefalte folket å vaksinere seg. Som Dagbladet har omtalt de siste dagene, var vaksinen Pandemrix så lite testet da den ble godkjent og tatt i bruk, at usikkerheten om bivirkninger i realiteten var betydelig. En av landets fremste eksperter på narkolepsi mener at så mange som 300 mennesker kan ha fått narkolepsi etter vaksinen.
Anbefalingen om massevaksinasjon ble vedtatt 23. oktober 2009.

Samme dag kom det en rapport fra en pågående spansk studie av 51 barn i alderen 6-35 måneder – den første studien av selve svineinfluensavaksinen på barn. Dette var foreløpige data, med en oppfølgning på bare 21 dager etter at vaksinen var satt. Data for langtidsoppfølgning av barn forelå ikke da. Til tross for den manglende testingen ble norske barn helt ned til seks måneder anbefalt å ta vaksinen. Bakgrunnen var, blant annet ifølge et brev Geir Stene-Larsen, daværende direktør i FHI (til høyre på bildet over), sendte kommunene – at «Nye data viser at også små barn tåler vaksinen godt».
Geir Stene-Larsen ønsker ikke å kommentere dette i dag.

Faresignalene rundt svineinfluensavaksinen

Disse budskapene var ikke en del av myndighetenes informasjonsopplegg: Svineinfluensavaksinen var ikke testet på barn. Den såkalte modellvaksinen som den bygget på, var bare testet på 300 barn i alderen 3 til 9 år.

På grunn av lite testing var det større usikkerhet om bivirkninger. Svineinfluensavaksinen ble godkjent uten å avvente kliniske studier. Produsenten hadde frasagt seg ethvert ansvar for eventuelle bivirkninger.
I vaksinens preparatomtale het det at «det er ingen klinisk erfaring med bruk i eldre, barn eller ungdom».

EUs helsesikkerhetskomité ga ingen anbefaling om massevaksinasjon, og ingen anbefaling om å vaksinere friske barn.Den tyske legeforeningen gikk i november 2009 ut og advarte mot Pandemrix, særlig til barn og gravide, på grunn av manglende kliniske data.Amerikanske Food and Drug Administration (FDA) nektet å godkjenne svineinfluensavaksine med adjuvans, «forsterkeren» i vaksinen, fordi man ikke visste nok om sikkerheten.” 

“De fleste som fikk narkolepsi etter svineinfluensavaksinen ble syke innen to år, viser svensk studie. Den svenske studien viser at de fleste ble syke to år etter vaksinering, men at tiden mellom første symptom på narkolepsi til diagnosen i pasientjournalen er lang og svært varierende. I gjennomsnitt tok det 67 uker å få diagnosen, ifølge den svenske undersøkelsen.” 

Coronavirus/Covid-19

“No child who was not already profoundly ill has died of Covid-19 in Britain, a large study has indicated, with the researchers saying that the results should reassure parents as a new school term begins.The study looked at 260 hospitals in England, Wales and Scotland. Out of the 69,500 patients admitted with proven Covid-19 in the first six months of the year, 651 — or 0.9 per cent — were under 19 years of age.” 

“Flera andra länder gör antigentester på elever. Varför inte Sverige? – Den bedömning som vi gjort och som finns i vår rapport, är att vi inte ser att effekterna är så väldokumenterade att man kan rekommendera detta som metod, det finns problem. Det handlar om hela etiken kring att provta barn, vem ska provta, hur ska föräldrarna medverka, vem ska ge tillstånd. Sådana frågor som rör all vård av barn och som är väldigt viktiga. Dessutom är det väldigt, väldigt sällan som barn blir allvarligt sjuka, säger Anders Tegnell till Läraren.se.” 

Covid 19 hos barn og unge –  en 31 siders rapport fra svenske myndigheter 15. april 2021 
Barn og voksnes risiko for å bli smittet av dem

Danmark – vaksinen oppfyller ikke kriterier

Mange foreldre vil vaksinere barna

“Barn og unge blir svært sjelden alvorlig syke av korona. Dette gjelder også barn og unge som har kroniske sykdommer eller tilstander fra før. Likevel vil hele syv av ti foreldre vaksinere barna sine dersom det åpnes for vaksinering av barn og unge i Norge. Det kommer frem i en undersøkelse Opinion nylig gjennomførte på vegne av Norsk koronamonitor. 

Ifølge Folkehelseinstituttet viser erfaringer både nasjonalt og internasjonalt at barn i alderen 1–18 år har lavere risiko for sykehusinnleggelse, alvorlig forløp og død enn alle andre aldersgrupper. Kun et fåtall blir alvorlig syke, og det er sjelden behov for sykehusbehandling. Dette gjelder også barn og unge som befinner seg i risikogruppen. Det er så langt heller ingenting som tyder på at barn spiller noen sentral rolle i forhold til smittespredningen i samfunnet.

Likevel svarer nesten 70 prosent av foreldrene at de vil vaksinere barna sine. Dette til tross for at det fortsatt er betydelig usikkerhet knyttet til vaksinene. Legemiddelverket har allerede mottatt over 17.000 meldinger om mulige vaksinebivirkninger. Over 1600 av disse betegnes som alvorlige. Meldingene omfatter alle vaksinene Norge har benyttet i vaksineprogrammet, og ifølge Legemiddelverket er bivirkningene mer vanlig blant yngre enn eldre. Det er også betimelig å sette spørsmålstegn ved hvor effektive vaksinene faktisk er. Forholdsvis små mutasjoner kan føre til betydelige svekkelser av vaksinene. Eventuelle fremtidige bivirkninger vet vi heller ingenting om.

Skepsis i Sverige

I Sverige har leger og medisinske fagfolk uttrykt stor skepsis mot å vaksinere barn og friske unge mennesker. I en kronikk i Göteborgsposten i mai skriver 28 leger at «massevaksinasjon ut over risikogruppene i dagens situasjon er uheldig og gir liten nytte målt opp mot risiko». De mener det bør utvises stor forsiktighet, spesielt med tanke på tidligere erfaringer, og viser til svineinfluensaen i 2009.

Har vi lært noe fra skandalen etter svineinfluensaen?

Den gang som nå var avisene fylt med skrekkhistorier, og helsemyndighetene fryktet at «halve Norge» ville bli syke av det nye viruset. Alle nordmenn, både barn og voksne, ble derfor oppfordret til å ta vaksinen. Smitten ble ikke så omfattende som fryktet, men mange ble skadet for livet av vaksinen. Flere hundre fikk den alvorlige nevrologiske sykdommen narkolepsi. De aller fleste som ble rammet, var barn da de fikk vaksinen. Livet ble snudd på hodet. Det ble ikke skole, utdanning, jobb, familieliv og fremtid, slik de hadde håpet. I dag – tolv år etter – er det fortsatt mange som kjemper for erstatning.

Nå står vi overfor en ny beslutning om en mulig massevaksinasjon av barn og unge. I Danmark – hvor det allerede er bestemt at barn mellom 12 og 15 år skal vaksineres til høsten – ropes det nå varsku. Blant dem som har tatt sterkest til orde mot å vaksinere barn og unge, er professor Christine Stabell Benn, en av Danmarks fremste vaksineeksperter. I den danske avisen Berlingske fillerister hun det europeiske legemiddelbyrået (EMA), som nylig utvidet den betingede godkjenningen for Pfizer-vaksinen for barn ned til 12 år. Hun advarer kraftig mot å vaksinere de yngste, og mener fordelene ikke veier opp for risikoen.

– Ser man på Sundhedsstyrelsens kriterier, kan vi ikke forsvare å vaksinere barn og unge, sier Stabell Benn til det danske magasinet Zetland. Det skal nemlig være tydelig at «fordelene ved å vaksinere mot en sykdom klart overstiger risikoen for bivirkninger». Og det er ikke tydelig, mener forskeren, som får støtte fra Lone Graff Stensballe. Hun er overlege ved barneavdelingen på Rigshospitalet, vaksineforsker og professor ved Københavns Universitet.

Mens Stabell Benn er kjent for å reise kritiske spørsmål, tilhører Lone Graff Stensballe den typiske, mainstream-vitenskapelige gruppen av vaksineforskere som normalt har en tydelig positiv holdning til vaksiner. Hun er også klokkeklar i sin anbefaling av koronavaksiner for voksne. Derfor er det spesielt interessant at de to forskerne deler et mer skeptisk syn på koronavaksiner for barn.

Begge fremholder at for de fleste, spesielt eldre og folk i risikogruppen, vil eventuelle bivirkninger av vaksinen oppveies av redusert risiko for alvorlig sykdom. Men det gjelder ikke nødvendigvis barn, som generelt har liten risiko forbundet med koronasykdom. Det er også begrenset med data knyttet til vaksinereaksjoner hos barn, som ifølge de danske vaksineforskerne har et annerledes og mer aktivt immunforsvar enn voksne og derfor kan reagere annerledes på vaksinene. Christine Stabell Benn påpeker også at vaksinasjon kan forhindre at barn danner naturlig immunitet mot korona, og er bekymret for om vi er i ferd med å skrive immunsystemet ut av historien.

I Norge har tonen så langt vært adskillig mer positiv. Astrid Rojahn, barnelege ved Oslo universitetssykehus, ser bare fordeler ved at også barn vaksineres. Det samme gjør immunolog Anne Spurkland. Vaksinering av barn vil være bra for flokkimmuniteten, mener hun, men også for barnet selv.

– Barn bør vaksineres. Hvorfor skal barn gjennomgå den infeksjonen når vi har vaksine? Det er ikke sånn at det å ha infeksjoner, gjør deg friskere. Immunforsvaret trenger ikke infeksjoner, sier hun til VG.

Hun legger også til at barn kan få langvarige plager selv om de ikke har vært spesielt syke, og trekker frem at rundt 1 av 3000 barn får sykdommen Multiorgan betennelsessyndrom hos barn (MIS-C) av covid-19.

– Barn er stort sett beskyttet mot konsekvenser, men noen barn får betennelsestilstanden, og det er alvorlig nok. Det har vært barn som har dødd, sier hun til VG.

Men det finnes også noen kritiske røster. En av dem er barnelege og professor emeritus Dag Bratlid, spesialist i barnesykdommer og tidligere overlege ved barne- og ungdomsklinikken på St. Olavs hospital. 

– Nei, barn og unge bør ikke vaksineres mot korona, sier han til Ny Horisont og minner om de fatale konsekvensene av massevaksineringen mot svineinfluensaen: 

– Barn og unge ble påført livsvarige og alvorlige bivirkninger, særlig den meget sjeldne sykdommen narkokolepsi, men også andre alvorlige bivirkninger. Dette lærte oss tre ting; vaksiner og medisiner kan føre til bivirkninger vi aldri kunne tenkt oss; bivirkningene kan komme etter måneder og år etter at vaksinen er satt; og at det særlig er barn og unge som rammes.

– Siden de aller fleste under 60 år ikke blir alvorlig syke av covid-19, og spesielt ikke barn, skulle det ikke være noen som helst grunn til å utsette barn og unge for en slik risiko ved de hastegodkjente vaksinene som nå markedsføres, og som til dels bygger på helt nye biologiske prinsipper som det er liten erfaring med langtidsvirkningene av, sier professoren.

– Men hva med faren for langvarige plager og det potensielt farlige barnesyndromet MIS-C? Det har jo, som Anne Spurkland sier, vært barn som har dødd?

– Både Spurkland og myndighetene synes å se helt bort fra at covid-19 er en relativt ufarlig sykdom for barn, ja egentlig for alle under 60 år. Tall fra FHIs ukentlige koronarapporter viser at det hittil i pandemien i Norge bare har vært to dødsfall i aldersgruppen 0-19 år som tilskrives covid-19. Spurkland trekker frem at rundt 1 av 3000 barn får betennelsestilstanden, noe som ikke stemmer med denne statistikken. MIS-C er dessuten en svært sjelden men kjent komplikasjon også til andre infeksjonssykdommer.

Bratlid er heller ikke enig i Spurklands utsagn om at immunforsvaret ikke trenger infeksjoner, at det å ha infeksjoner ikke gjør barn friskere. «Dette er ikke helt riktig», sier han og utdyper:

– På 70-80-tallet var det en gruppe danske forskere som undersøkte effekten av meslingevaksinering av afrikanske barn. Meslinger er i Afrika, som i andre utviklingsland en stor årsak til sykelighet og dødelighet blant barn. Forskerne fant at de som ble vaksinert hadde en langt lavere dødelighet av meslinger enn de som ikke var vaksinert. Til sin overraskelse fant de imidlertid at dødelighet senere i barndommen var langt lavere hos de som hadde gjennomgått og overlevd meslinger som barn enn hos de som var blitt vaksinert.

– Forskjellen i dødelighet over tid var derfor ikke så veldig forskjellig mellom de to gruppene. Dette ble forklart ved at meslingeinfeksjonen hadde styrket disse barnas immunforsvar på en sterkere måte enn ved bare å bli vaksinert, slik at de bedre taklet andre infeksjoner senere i oppveksten. Det er derfor på ingen måte sikkert at vaksinering av barn vil være bra for immuniteten i hele samfunnet, slik Spurkland hevder.

Ny Horisont har også spurt Charlotte Haug, lege og tidligere redaktør i Tidsskriftet for Den norske legeforening, om barn og unge bør vaksineres mot korona.

Haug, som både har doktorgrad i immunologi og infeksjonssykdommer, deler sin danske kollega Christine Stabell Benns bekymringer, og mener vi ut fra den kunnskapen vi har i dag ikke burde gå i gang med massevaksinering av barn og unge i Norge. Hun mener spørsmålet også rommer en prinsipiell diskusjon om hva vi kan kreve at barn og unge skal gjøre for å beskytte andre enn dem selv.

Barn og unge har så langt vist å ha svært lav risiko for alvorlig forløp av sykdommen. Spørsmålet blir da om vi skal vaksinere for å beskytte barn, eller for at vaksinerte barn skal beskytte voksne? Det blir i hvert fall helt feil å vaksinere barn og unge for å beskytte andre grupper i samfunnet. 

Her har både medisinske og barnerettslige prinsipper etisk relevans, mener hun. Nytten må veies opp mot risiko for eventuelle bivirkninger hos det enkelte barn. Det er ikke nok at andre i samfunnet har nytte av det. Som utgangspunkt bør sykdommen være alvorlig for det enkelte barn og derfor viktig å forebygge.

– Jeg kan ikke se at det er tilfellet her, sier Haug.

I likhet med professor Christine Stabell Benn, stiller hun seg kritisk til argumentet om at barn må inkluderes i vaksinasjonsprogrammet for å oppnå effektiv flokkimmunitet, og mener det er unødvendig å vaksinere barn og unge for å få kontroll på pandemien.  

– Andelen immune er ikke bare avhengig av andelen som er vaksinert, men også av hvor effektiv vaksinen er. Det er fortsatt usikkerhet knyttet til hvor godt vaksinen beskytter mot smittespredning. I tillegg kommer at beskyttelsen fra vaksinen kan svekkes over tid, noe som krever gjentatte vaksinasjoner.

– Er det bedre å gjennomgå sykdommen enn å bli vaksinert? Får man bedre immunitet ved naturlig infeksjon?

– Ja, i de aller fleste tilfeller gir naturlig infeksjon en bedre immunrespons enn vaksinasjon. Enkelte vaksiner kan gi en bedre immunrespons, men akkurat i dette tilfellet, hvor det er snakk om friske barn med svært lav risiko for alvorlig sykdom, er naturlig gjennomgått infeksjon helt klart å foretrekke.

Vaksineforskeren Birger Sørensen, en veteran i norsk bioteknologisk bransje, mener også vaksinering av barn og unge reiser mange viktige prinsipielle spørsmål som synes å ha vært lite diskutert.

– Det er mange aspekter ved dette som burde vært debattert. For yngre og barn i særdeleshet bør føre-var-prinsippet stå høyt på listen. Kan vaksinene føre til en økning av autoimmune sykdommer? Vi vet ikke, og det at det ikke er noen tilgjengelige langtidsdata gjør at man må være særdeles forsiktig, sier Sørensen og understreker at det kan ta lang tid, opptil flere år før bivirkninger fanges opp, slik man så i kjølvannet av svineinfluensavaksineringen. 

Ifølge Sørensen er rapporteringssystemet for bivirkninger befolkningens sikkerhetsnett. Sikkerhetsdata er nøkkelen til tillit, mener han, spesielt med tanke på at vaksinene kun har såkalt nødgodkjenning, det vil si at langtidsdata og annen dokumentasjon som vanligvis kreves for å få godkjent en vaksine, fortsatt mangler. Det blir derfor ekstra viktig at rapporteringssystemet fungerer.

Og dette er et interessant og viktig poeng. Underrapportering av bivirkninger er et kjent internasjonalt fenomen, og det er enighet om at 90— 99 prosent av alle legemiddelbivirkninger ikke meldes. Det norske rapporteringssystemet ser imidlertid ut til å fungere bedre enn tilsvarende systemer i mange andre land. Dette i seg selv er naturligvis positivt, men Sørensen er likevel bekymret over noen av rapportene som nå kommer inn, spesielt meldingene om hjerteproblemene hjertemuskelbetennelse (myokarditt) og hjerteposebetennelse (perikarditt), som han mener er urovekkende.

– Det er meldt om 126 tilfeller av hjerteposebetennelse til sammen i Europa, mens det i Norge er meldt om 27. Norge utgjør altså omtrent 20 prosent av alle meldingene i Europa. Vi så et lignende mønster når det gjaldt de alvorlige hendelsene med blodpropp og blødning tidligere i år, sier Sørensen.

Med andre ord, tallene forteller at rapporteringssystemet vårt fanger opp langt flere bivirkninger enn andre europeiske land. Det viser på den ene siden at norske leger er flinke til å melde om mistenkte bivirkninger. På den andre siden indikerer det at alvorlige bivirkninger ikke fanges opp i andre land, noe som kan bidra til at vaksinene fremstår som tryggere enn det de i realiteten er.

Hvorvidt barn og unge skal inkluderes i det pågående vaksinasjonsprogrammet eller ikke, får vi vite over sommeren. Helseminister Bent Høie sier til VG at regjeringen, slik situasjonen er nå, ikke har noe hastverk:

– At barna ikke er vaksinert, er ikke nødvendigvis en forutsetning for å gå tilbake til et normalt samfunn. Vi ønsker ikke å vaksinere for sikkerhets skyld. Vi ønsker å vaksinere barn hvis vi mener det er en fordel. Og det er litt tidlig å vite det nå. Så selv om vaksiner etter hvert blir godkjente for barn, gjør vi ikke automatisk det hvis ikke det er nødvendig.

Assisterende helsedirektør Espen Nakstad er derimot noe mer usikker, og mener at bekjempelse av den såkalte delta-varianten sannsynligvis vil kreve at en enda større andel av befolkningen er vaksinert for å oppnå flokkimmunitet.

– Det kreves nok en høyere vaksinedekning for deltaviruset enn alfaviruset og de variantene vi hadde for et års tid siden. Fasiten på dette får vi nok ikke før vaksineringen av de voksne er sluttført i september/oktober. Da vil vi kunne se hvor mye smitte som faktisk spres i befolkningen og om det dukker opp alvorlige smittetilfeller eller ikke, sier Nakstad til TV 2.”

https://www.nyhorisont.no/eksperter-kritiske-til-vaksinering-av-barn-og-unge/

Hvem skal beskytte barna?

Dette er altså det ungene har fått igjen for å være med på dugnanden for de eldste og mest sårbare. Men hvem er mer sårbare enn barna? Hva med mor, far, besteforeldre, barnehageansatte og lærere?

Det er altså de som har gått med på dette. De som altså skal beskytte barna våre har overhodet ikke det minste problem med å mishandle dem hvis myndighetene forlanger det. Men ikke nok med det, skulle noen nevne det til disse slik som jeg nå gjør, det vil altså si, å påpeke mishandlingen, så er det jeg eller de som påpeker det som er de onde, ikke overgriperne.

“Hun frykter at overdreven håndvask og spriting av hendene kan fjerne bakterier som det er viktig at barn eksponeres for i tidlig alder. – Vi vet at små barn ikke blir veldig syke av korona, og derfor kan man stille spørsmål ved om det er hensiktsmessig å vaske og sprite hendene til små barn så mye, påpeker Reier-Nilsen til TV 2.

– Det har helt klart vært en bekymring hos oss leger omkring hva som skjer med utviklingen av en mangfoldig bakterieflora hos små barn når de vaskes og sprites så ofte, sier Tonje Reier-Nilsen. Reier-Nilsen er overlege ved Barneavdelingen for allergi og lungesykdommer ved Rikshospitalet, og er bekymret for at den overdrevne håndvasken kan føre til at barna får et svakere immunsystem.

– Studier tyder på at det er gunstig for immunforsvaret å eksponeres for ulike bakterier i ung alder. Både ulik type mat og ulike typer bakterier er bra for å utvikle et normalt immunforsvar og en bred bakterieflora i tarmen, sier Reier-Nilsen og påpeker: – Bekymringen ligger i at jo mindre bakterieflora barnet får, ved mange studier ser ut til å være assosiert med allergier.” 

“Norsk studie med 2 millioner personer: De fleste får ikke senvirkninger av covid-19.De færreste merker koronaviruset to til tre måneder etter et mildt sykdomsforløp. De aller fleste trenger ikke frykte senvirkninger. Det viser tre store norske studier.” – Det ser ut som om det går over etter to til tre måneder, iallfall i den forstand at man slutter å besøke lege med plagene. Hvis det hadde vært alvorlige og langvarige ettervirkninger, ville vi ha fanget det opp i tallene for økt helsetjenestebruk, forklarer Katrine Damgaard Skyrud, forsker ved FHI og forfatter av studien, til avisa.” 

“Flere medieoppslag den siste tiden har gitt inntrykk av at det er omfattende senfølger etter covid-19, også etter mild sykdom. Det stemmer ikke med kunnskapen vi har så langt.

Vi må avdramatisere senfølgene etter Covid-19. Her har mediene et ansvar. De må bli mer kritiske til hvilke forskningsmetoder som blir brukt i studiene de omtaler.

I4. desember 2020 ble en ny lov innført som forbyr bruk av opplysninger som Koronakommisjonen har mottatt som bevis i straffesaker.

Ett samlet Storting sto bak forslaget, det vil si at de såkalte opposisjonspartiene stemte for denne loven

Et lite utklipp fra forslaga til loven:“Forslag til lov om informasjonstilgang m.m. for den uavhengige kommisjonen som skal gjennomgå og evaluere myndighetenes håndtering av covid-19-pandemien i Norge (Koronakommisjonen).§ 5 Forbud mot bruk av opplysninger som bevis i senere straffesak eller sivil sak. Opplysninger som Koronakommisjonen har mottatt i medhold av § 2, kan ikke brukes som bevis i en senere straffesak eller sivil sak.”

Allerede i mandatet til kommisjonen hadde de denne avgrensingen som finnes i “bakgrunn for lovforslaget”

“Kommisjonen skal ikke ta stilling til straffeansvar eller annet rettslig ansvar i forbindelse med håndteringen”.

Loven er derav en følge av mandatet til kommisjonen, men vi kan neppe finne hvorfor mandatet ble avgrenset her. Reglene for granskningskommisjoner gir ikke denne avgrensningen, altså er den laget spesifikt her, selvsagt fordi de vet at en rekke straffbare forhold vil bli avdekket. Det hele er derav “et tannløst bestillingsverk” der man ikke tillater at kriminaliteten kommer for en dag. 

Nytt lovforslag viser at fra dato vil også influensa medføre smitteverndiktatur:

“Høring av forslag til endring i overvåkningen av influensa i MSIS”

Høringsfrist: 01.10.2021