oss 100 kroner!
Wall Street Journal publiserte 19. august 2021 interne notater fra Biden-administrasjonen som viser at de allerede i juli var blitt advart om at Kabul kom til å klappe sammen etter Joe Bidens beslutning om full tilbaketrekning av USAs styrker i Afghanistan.
Et internt notat fra utenriksdepartementet i forrige måned advarte ledende folk i administrasjonen om den potensielle kollapsen av Kabul like etter USAs frist for tilbaketrekking av troppene 31. august i Afghanistan, ifølge en amerikansk tjenestemann og en person som er kjent med dokumentet.
Den sikkerhetsgraderte dokumentet representerer det klareste beviset ennå for at administrasjonen var blitt advart av sine egne tjenestemenn på grunn av at Talibans framskritt var nært forestående og at Afghanistans militær kanskje ikke var i stand til å stoppe det.
Dokumentet som ble sendt via utenriksdepartementets konfidensielle uenighetskanal, advarte mot raske territoriale gevinster for Taliban og den påfølgende kollapsen til de afghanske sikkerhetsstyrker, og ga anbefalinger om måter å dempe krisa på og framskynde en evakuering, sa de to personene.
Ifølge rapporten var det rundt 18000 afghanere og deres familier som hadde søkt om spesielle amerikanske immigrantvisum i Kabul i områder under Taliban-kontroll, mens innsatsen for å nå flyplassen har blitt stadig vanskeligere.
Amerikanske etterretningsfolk har kranglet med Det hvite hus om hvem som advarte om hva, og når. Og som WSJ bemerker, er dette konfidensielle notatet fra utenriksdepartementet som varsler om forestående sammenbrudd, en viktig del av kunnskapen om hvordan alt dette gikk rett i bøtta. Hvorfor Blinken og Biden ikke iverksatte umiddelbare tiltak til tross for at de mottok en «dissent channel»-melding fra sine ansatte på bakken i Kabul, er ukjent, men Blinken er tilsynelatende så lite kompetent at John McCain kalte ham «farlig for Amerika» i et senat i 2014 tale, og la til at han var «et av de verste valgene av et veldig dårlig parti» som Obamas kandidat til utenriksminister.
Var det en villet kollaps?
I en artikkel vi publiserte 19. august skriver den russiske skribenten Aleksandr Khaldej: «Amerikanerne har ikke kjempet mot Taliban for å tape for dem. USA har endret taktikk. Den virkelige krigen er bare så vidt i gang.«
Han skriver blant annet:
Men man bør nok ikke innbille seg at amerikanske strateger er så dumme at de ikke har forstått den afghanske virkeligheten og virkelig trodd på muligheten av å demokratisere landet – og det etter at Storbritannia og Sovjetunionen pakket sammen og dro derfra.
Et nederlag kunne man kalt det om den amerikanske hæren ble knust og det politiske regimet i USA endret. Ingenting av dette har imidlertid skjedd. Det betyr at dette ikke er et nederlag, men en omstrukturering av de politiske virkemidlene.
Det kan være fristende å tenke slik, fordi, som lekkasjen i WSJ viser, USAs ledelse var fullstendig klar over at det ville bli en kollaps og at Taliban ville ta over. Når de likevel ikke gjorde noe, var det så på grunn av en endret taktikk i Washington?
Før en prøver å finne svar på dette spørsmålet, er det nødvendig å stille et annet spørsmål: Hvem og hva er Washington?
Spørsmålet kan virke absurd, men det er fordi situasjonen i USA er absurd. Landet har ikke lenger en konsolidert og samordnet ledelse. Det finnes ikke ett senter man kan si uttrykker «USAs vilje». En sak er at de to partiene ligger i politisk borgerkrig med hverandre. En annen sak er at sjøl Demokratene er splittet i en rekke fløyer som knapt har noe som kan likne ei felles linje. Visepresident Kalama Harris nektet å tale til nasjonen om situasjonen i Afghanistan og skal ha skreket i Det hvite hus: “They will not pin this s*** on me!” Og hele Biden-administrasjonen var åpenbart «ute til lunsj» da dette utenrikspolitiske dramaet utspant seg. Pressesekretær Jen Psaki hadde funnet ut at det var det rette tidspunktet til å ta ut noen feriedager og presidenten gjorde seg utilgjengelig.
USA framstår i dag mer og mer som Vestromerriket kort tid før dets endelige sammenbrudd. De moralske og politiske oppløsningstendensene er kommet svært langt, og landet har ikke noe som opptrer som en kompetent ledelse. Senatorene tenker mer på sine kommende retrettstillinger i den farmasøytiske industrien eller våpenindustrien, så de kan få kjøpt seg nye villaer og yngre koner, og er ikke så opptatte av at nasjonen går til helvete.
Djupstaten prøver å holde dette sammen, men også djupstaten er splittet i tallrike fraksjoner. Det er «turf wars» mellom ulike militære og etterretningssentra, blant annet mellom Pentagon og CIA, om hvem som skal være kongen på haugen, så om de trekker i samme retning kan være en tilfeldighet.
Tidligere sjef for kontraterroroperasjoner i CIA, Douglas London, skrev: «Afghanistan var ikke en etterretningsfeil det var noe mye verre.» London skrev:
Som CIAs sjef for terrorbekjempelse i Sør- og Sørvest -Asia før jeg ble pensjonist i 2019, var jeg ansvarlig for vurderinger angående Afghanistan som ble utarbeidet for tidligere president Donald Trump. Og som frivillig for kandidat Joe Bidens arbeidsgruppe mot terror, konsulterte jeg om de samme sakene. Beslutningen Trump tok, og Biden ratifiserte, for raskt å trekke amerikanske styrker tilbake, kom til tross for advarsler som varslet om det resultatet vi nå er vitne til. Og det var en vei som Trump og Biden lot seg holde i fangenskap av på grunn av slagordet «ending Forever Wars» som de begge omfavnet.
Ut fra det vi vet må vi foreløpig si: Ja, maktapparatet i USA visste hva som ville skje. Noen i dette maktapparatet må ha ment at det var like greit at det skjedde, men akkurat hvem de er og hvorfor de valgte dette, har vi ennå ikke tilstrekkelig informasjon til å kunne slå fast.
