oss 100 kroner!
I våre analyser av den oppsiktsvekkende sammenbruddet i Vestens Operation Enduring Freedom og den afghanske regjeringas fullstendige kapitulasjon overfor et Taliban, som knapt møtte motstand på sin seiersferd mot Kabul, har vi lagt vekt på USAs nederlag. Vi ser at andre analytikere mener at det er for tidlig å si at USA har tapt, og mener at krigen bare har endret karakter. En leser har oversatt denne artikkelen av den russiske analytikeren Aleksandr Khaldej, som mener at det er nødvendig å helle litt kaldt vann i blodet. Hans analyse likner noe på Kit Knightlys analyse i Off-Guardian i artikkelen 6 Questions we NEED to ask about Afghanistan. I et historisk øyeblikk som dette har vi god nytte av å se saka fra flere sider, så vi deler denne med leserne:
USA har aldri for alvor trodd de kunne demokratisere Afghanistan, derfor blir det også feil å si at de har tapt.
Av Aleksandr Khaldej.
Amerikanerne har ikke kjempet mot Taliban for å tape for dem. USA har endret taktikk. Den virkelige krigen er bare så vidt i gang.
Vi vil ikke råde noen til i en atmosfære av eufori å strø om seg med uttalelser om at USA er blitt beseiret i Afghanistan, slik noen patriotiske forståsegpåere og Telegram-kanaler gjør. En slik fristelse kan oppstå når man har trodd på at USA i Afghanistan virkelig har jobbet mot de målene de har gått ut med offentlig. Men man bør nok ikke innbille seg at amerikanske strateger er så dumme at de ikke har forstått den afghanske virkeligheten og virkelig trodd på muligheten av å demokratisere landet – og det etter at Storbritannia og Sovjetunionen pakket sammen og dro derfra.
Et nederlag kunne man kalt det om den amerikanske hæren ble knust og det politiske regimet i USA endret. Ingenting av dette har imidlertid skjedd. Det betyr at dette ikke er et nederlag, men en omstrukturering av de politiske virkemidlene.
For man bør ikke tro at USA, den gangen de gikk inn i Afghanistan, virkelig mente at landet kunne reformeres. I så fall ville de gjort alt som sto i deres makt for å få på plass en normal økonomi der – som i Japan, Sør-Korea eller Vest-Europa. Men i stedet begrenset USA seg til å skape et globalt senter for produksjon av heroin i landet. Og uten å legge to pinner i kors for å sikre det økonomiske grunnlaget for noen demokratisk overbygning.
Dette betyr at USA i realiteten har løst sine oppgaver i Afghanistan, og at en fortsatt tilstedeværelse der ikke ville tjent noen hensikt. Hvilke oppgaver er det her snakk om? Å legge de grunnleggende betingelsene til rette for en destabilisering av Kina og Russland. USA har aldri hatt noe ønske om helt å bli kvitt Taliban eller ISIS – i så fall ville de gjort det. Washington har bare villet sikre seg lydighet fra Talibans side.
Washington skjønte som alle andre at maktvakuumet ville bli fylt umiddelbart så snart de trakk seg ut. De har vært fullt klar over at regimet deres ikke har hatt noen støtte blant det afghanske folket og aldri ville kunne overlevd uten amerikansk støtte. Det faktum at USA har gått ut med andre prognoser om utviklingen, betyr ikke at de selv virkelig har trodd på dem. Det at de ikke har brydd seg med å få på plass det nødvendige sosiale grunnlaget for marionettene sine, viser at de ikke har hatt til hensikt å støtte seg på dem etter at de selv har forlatt landet.
Britene derimot ønsket i sin tid det, og der de bestemte seg for det, gjennomførte de det også.
I India, Hong Kong og Midtøsten har London klart å beholde sin innflytelse. Selv om den også veksles inn (med Washington) mot penger og territorium. Kunne virkelig ikke USA også ha gjort bruk av disse fremgangsmåtene hvis de hadde ønsket det? Det er ikke så lett å si – faktum er at de ikke engang har forsøkt. De begrenset seg til fortsatt å understøtte noen få marionetter.
Det betyr at USA brukte den tiden de oppholdt seg i Afghanistan til å skape de forholdene de hadde behov for. Invasjonen i landet har gjort det mulig å kontrollere narkotikahandelen, sikre nødvendig kontakt med islamistiske grupper og rett og slett okkupere territoriet for å hindre konkurrenter i å komme inn. Afghanistan har vært et verktøy for å sikre innflytelse på utviklingen i andre regioner.
Etter hvert som Russland og Kina har styrket sin posisjon og innledet forbindelser med Taliban, etter at Russland i Midtøsten har spilt en aktiv rolle i utviklingen i Syria og sammen med Kina opprettet gode kontakter med Iran, hadde det ikke lenger noen hensikt for USA å bli værende i Afghanistan. Nå vil det afghanske vakuumet, som blir fylt av Taliban, fortsette å virke for USA. Alle forstår at når Taliban har kommet til makten og fått fotfeste der, vil amerikanerne komme opp med en mengde forskjellige verktøy som sikrer at de nye myndighetene opptrer på en måte som er i tråd med USAs strategi.
Vi kan si at USA har dratt for å bli. De har gått over til en strategi med indirekte aksjon. Og amerikanerne vil fortsatt stadig vekk være å treffe på i Afghanistan. De har beholdt sitt nett av agenturer, sine forbindelser og mellommenn.
Dette er ikke en tapt krig, men en endring av taktikk. Amerikanerne har ikke vært så dumme at de for alvor har hatt til hensikt å bygge et demokrati i Afghanistan basert på koalisjoner. Penger betyr som kjent ingenting for amerikanerne, de skapes out of thin air. Og det er heller ingen grunn til å ta Biden på ordet – han sier bare det han tror de hjemlige velgerne vil høre før valget.
Så igjen – amerikanerne har ikke slåss mot Taliban for å tape, de har bare endret taktikk. Målet deres har vært et annet, og det er ikke tilfeldig at militære eksperter fra Kina og Russland nå er så hyppig på reiser rundt om i Midtøsten. De skjønner at den virkelige krigen bare så vidt er innledet. Oppdragsgiveren er den samme – hvem som til syvende og sist blir den utløsende faktoren er mindre vesentlig.
Aleksandr Khaldej,
17.08.21
Oversatt av Bruno Sten
Lenken til den originale artikkelen er her.
