Tidligere ambassadør for Storbritannia Craig Murray er dømt til åtte måneders fengsel i ei rettssak som han sjøl med rette kaller «kafkaaktig». Faktisk er han dømt for noe han ikke har gjort. Murray skrev om saka mot den tidligere finansministeren i Skottland, Alex Salmond, og i artiklene la han fram det standpunktet at saka mot Salmond var et produkt av en bitter strid innad i Scottish National Party (SNP), og uten å nevne navn mente han å kunne vise at saka var orkestrert av partiledelsen. Men dommer Lady Dorrian dømte Murray for å «ha hatt til hensikt» å offentliggjøre navnene på anklagerne og dømte ham til fengsel i åtte måneder.
Av Pål Steigan.
Åtte måneders fengsel for Craig Murray er et grovt angrep på demokratiske rettigheter.
Men norske medier er tause som graven – hvorfor?
En tidligere ambassadør, som ikke minst har engasjert seg voldsomt for ytringsfriheten i forbindelse med den absurde saka mot Julian Assange; det er en stor internasjonal nyhet. Eller er det ikke det? Skal man dømme etter norske journalisters og mediers opptreden er det ikke verdt omtale i det hele tatt.
Vi kan ha oversett noe, men vi har søkt på aviser og medier der man skulle anta at ei sak som dette ville vekke et engasjement. Vi har søkt på Journalisten, Klassekampen, Dagbladet, Morgenbladet og Aftenposten. Men vi finner ingenting.
Av det må vi dessverre trekke den konklusjonen at våre kolleger ikke synes dette er viktig. Men innser de ikke hvor grovt dette er? Innser de ikke at dette i prinsippet er en dom som truer ethvert journalistisk arbeid overfor forsvarssaker ved domstolene? Banker ikke hjertene deres for ytringsfriheten og journalisters arbeidsvilkår?
Det er vanskelig å granske hjerter og nyrer og klarlegge hvorfor folk opptrer som de gjør, så dette må nesten redaktører og journalister svare på sjøl. Har du noe svar på dette, Mari Skurdal, redaktør i Klassekampen? Eller hva mener du, ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Morgenbladet Sun Heidi Sæbø. Eller du, redaktør i Journalisten, Roger Aarli-Grøndalen?
Hevn og advarsel
Det kan neppe være tvil om at denne parodiske dommen er en hevn mot Craig Murray for at han har engasjert seg så kraftig og unikt i forsvaret for Julian Assange, blant annet gjennom en enestående og avslørende reportasjeserie fra rettssaka mot Assange, som vi har gjengitt detaljert her på steigan.no.
Og på samme tid er det en sterk advarsel mot andre journalister mot å gjøre det samme, nemlig engasjere seg i forsvaret av personer, og kanskje særlig varslere, som staten ønsker å få dømt.
Hvorfor er steigan.no best i klassen blant norske medier når det gjelder Julian Assange?
Dette bringer oss til den enda større skandalen, nemlig hvor dårlig norske medier har dekket den vanvittige saka mot Julian Assange. Medier som vi må anta har tjent millioner på å publisere stoffet til Wikileaks og Julian Assange har ikke lagt to pinner i kors for å protestere mot den torturaktige behandlinga har er utsatt for, ei behandling som godt kan komme til å ta livet av ham.
Vi i steigan.no har små økonomiske og redaksjonelle ressurser, men vi har i hvert fall gjort så godt vi har kunnet for både å dekke saka mot Assange journalistisk og gjennom det støtte både ham og presse- og ytringsfriheten. Vi har ikke hatt ambisjoner om å være størst på dette området, men hvis man gjør nøkterne søk i norske medier generelt og på steigan.no spesielt, ser det ut til at vi over tid har hatt den mest omfattende dekninga av saka mot Julian Assange.
Hvordan kan våre kolleger leve med at de med sine store ressurser har gjort en så dårlig jobb?
En som virkelig har gjort en kjempejobb for Assange er professor emeritus Rune Ottosen. Også han skriver i et debattinnlegg i magasinet Journalisten: Hvorfor er ikke utviklingen i Assange-saken en nyhetssak?
Det var en stor internasjonal nyhet da avisa Stundin gjennom et intervju med USAs hovedvitne kunne avsløre at han hadde løyet. Med dette ramler hele saka mot Assange sammen som et korthus. Vi publiserte artikkelen fra Stundin i en svensk oversettelse her:
Nøkkelvitne for USA i saka mot Assange innrømmer løgn
Men hva gjorde de mediene som tjente store penger og fikk mye oppmerksomhet da de brukte stoffet fra Wikileaks? Ingenting. De gjennomførte en total medietaushet. Det var som absolutt ingenting hadde skjedd. Sjøl Klassekampen, som jo ikke burde ha noen interesse av å hysje ned denne saka, fant den ikke verdt mer enn en liten notis. Hvorfor?
steigan.no har omtalt Julian Assange i 212 artikler, og saka mot ham fulgte vi daglig gjennom å publisere samtlige av rettsreportasjene til Craig Murray.