oss 100 kroner!
Samfunnskontrakten….
I denne artikkelen argumenterer forfatteren for at hele systemet med koronarestriksjoner og påbud fra myndighetene strider mot samfunnskontrakten i Norge. Han argumenterer også for at de bryter med Grunnloven som alltid står over i rang.
Allerede her, skal alle klare å se, at lover og regler reelt sett er «avtalevilkår» i en avtale eller kontrakt, hvilket betyr at absolutt alle reguleringer og lover som eksisteter, er basert på ett avtaleforhold.
I norsk lov, er det avtaleloven som regulerer hva som tillates, og hva som ikke tillates i avtaler og kontrakter, så derfra kan vi nå hente informasjon når vi skal vurdere om myndighetenes ENDRING av avtalen (Samfunnskontrakten) er innenfor, eller i strid med avtaleloven.
Alle har dere registrert, en rekke begrensninger i alle deler av livet, alt sammen som «nye avtalevilkår» fra myndighetenes side, så la oss nå se hva avtaleloven sier om den slags. I jussen benyttes begrepene gyldig eller u-gyldig, så la oss nå se om endringene av avtalevilkårene er gyldige eller u-gyldige. Det er i kapittel 3 i avtaleloven dette omtales.
Ǥ 29.
Er en viljeserklæring retsstridig fremkaldt ved anden tvang end den, som er nævnt i § 28, binder den ikke den, som har avgit den, dersom den anden part enten selv har utøvet tvangen eller kjendte til eller burde ha kjendt til, at viljeserklæringen retsstridig var fremtvunget av en tredjemand.»
ALLE «forskriftene» som er servert i anledning COVID, er basert på TVANG, da den som ikke underkaster seg, straffes, så allerede her kan vi konstatere at forskriftene IKKE ER GYLDIG.
Ǥ 30.
Er en viljeserklæring fremkaldt ved svik fra den anden part, binder den ikke den som har avgit den. Det samme gjælder, hvis tredjemand har fremkaldt den ved svik, og den anden part kjendte eller burde ha kjendt forholdet.
Har den anden part svikagtig git urigtige oplysninger om omstændigheter, som kan antages at ha hat betydning for viljeserklæringen, eller har han svikagtig fortiet saadanne omstændigheter, ansees han for at ha fremkaldt erklæringen derved, hvis ikke det motsatte godtgjøres.»
Alle forskriftene er basert på SVIK, da vi ikke forelegges FAKTA, og både grunnlaget og konsekvensrapportene er hemmeligstemplet, så også i møtet med §30 i avtaleloven, er avtalen (de nye vilkårene). UGYLDIGE.
Ǥ 31.
Har nogen utnyttet en andens nødstilstand, letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet eller det avhængighetsforhold, som denne staar i til ham, til at opnaa eller betinge fordele, som der ikke skal ydes vederlag for, eller som staar i aapenbart misforhold til vederlaget, blir den anden part ikke bundet ved sin viljeserklæring.
Det samme gjælder, hvis det er tredjemand, som har gjort sig skyldig i saadant forhold, og mottageren av viljeserklæringen kjendte eller burde ha kjendt forholdet.»
«Folk flest» har ingen mulighet til å sette seg inn i alt dette (som vedrører Covid), og med mangelfull informasjon og innsyn som nevnt ifb, §30, står man ovenfor det faktum at folket er prisgitt de «fakta» myndighetene serverer (uerfarenhet, avhengighet i lovteksten), men som altså er basert på SVIK. Det betyr at «de nye vilkårene» også er U-GYLDIGE vurdert fra avtalelovens §31.
§32 har ingen direkte relevans her, da den handler om feilskrift.
Ǥ 33.
Selv om en viljeserklæring ellers maatte ansees for gyldig, binder den ikke den, som har avgit den, hvis det paa grund av omstændigheter, som forelaa, da den anden part fik kundskap om erklæringen, og som det maa antages, at han kjendte til, vilde stride mot redelighet eller god tro, om han gjorde erklæringen gjøldende.»
På ny er vi tilbake til den informasjon som gis, og den er svikaktig (noe man har erfart over tid, men som ikke nødvendigvis sto klart dag 1.) Altså er «de nye avtalevilkår» U-GYLDIGE også etter §33
§34 har ingen relevans, da den handler om avtaler inngått som en spøk, det samme med §35 som handler om penger mellom partene.
I avtaleloven omtales §36 som «general klausulen» som fungerer nærmest som et «trumf kort.»
Ǥ 36.
En avtale kan helt eller delvis settes til side eller endres for så vidt det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. Det samme gjelder ensidig bindende disposisjoner.
Ved avgjørelsen tas hensyn ikke bare til avtalens innhold, partenes stilling og forholdene ved avtalens inngåelse, men også til senere inntrådte forhold og omstendighetene for øvrig.
Reglene i første og annet ledd gjelder tilsvarende når det ville virke urimelig å gjøre gjeldende handelsbruk eller annen kontraktrettslig sedvane.»
Legg merke til ordlyden i første ledd, «ensidig bindende disposisjoner». Det hersker ingen tvil om at endringene KUN GÅR EN VEI, nemlig bortfall av dine rettigheter, altså tryner forskriftene og «de nye avtalevilkårene allerede i første ledd.
Andre ledd viser til avtalen som den var, og forhold som har endret seg underveis, og ikke minst «omstendighetene for øvrig» der vi på ny kan vise til SVIK underveis i avtalen, altså er de endrede vilkår i samfunnskontrakten U-GYLDIGE også ut fra §36 – 2. ledd.
De nye vilkårene går på trynet OGSÅ mot 3. ledd, da endringene ikke engang er forelagt med spørsmål om man godtar de eller ikke, de er bare servert som nye vilkår fra DEN ENE SIDEN, UTEN at den andre part er gitt anledning til å avvise de eller forhandle om de, og det strider ÅPENBART mot «sedvanen» i avtalesammenheng, så også §36 – 3. ledd viser at «de nye vilkår» er ugyldige.
Summert ser vi at myndighetenes endring av avtalevilkårene er ugyldige uansett hvilken paragraf i kapittel 3 som er relevant, og som vi prøver endringene opp mot, og UGYLDIGE AVTALER er NULLITETER man ikke behøver å forholde seg til, man behøver ikke engang protestere mot de FØR noen vifter med de ugyldige vilkårene, da skal du be vedkommende om og fremlegge DIN skriftlige aksept for disse avtale endringene, og uten den, kan ikke avtale endringen hevdes å være gyldig, da den strider med avtaleloven i sin helhet.
KUN om du frivillig underkastet deg disse endringene har de gyldighet, ellers IKKE.
Avvis derfor alle myndigheter som prøver å utøve makt over deg basert på «nye avtalevilkår» du aldri har godtatt, og som etter avtaleloven er ugyldige.
Det er også en rekke andre begrunnelser for at forskriftene ikke har gyldighet, blant annet fordi de kommer til kort mot Grunnloven (som alltid står over i rang), det samme med menneskerettighetene, men altså på det hel basale plan, det rent avtalerettslige er egentlig nok å vise til her, så våre myndigheter har en pent sagt dårlig sak i møte med «samfunnskontraktens vilkår», der både avtaleloven, grunnloven og menneskerettighetene er del av avtalen.
