oss 100 kroner!
Den russiske presidenten Vladimir Putin publiserte 12. juli 2021 en artikkel på sine offisielle nettsider der han skrev om forholdet mellom Ukraina og Russland i et historisk perspektiv. Han dro linjene fra de tidligste tider, fra da riket «Kiev-Rus» oppstod rundt det som i dag er Kiev, og hvordan dette riket vokste og ble grunnlaget for det som i dag er Russland, Ukraina og Hviterussland.
«Både russere, ukrainere og hviterussere er arvinger etter det gamle Rus, som var den største staten i Europa. Slaviske og andre stammer i et stort område – fra Ladoga, Novgorod, Pskov til Kiev og Chernigov – ble forent av ett språk (nå kaller vi det gammelrussisk), økonomiske bånd, makta til prinsene til Rurik-dynastiet. Og etter dåpen av Russland – en ortodoks tro. Det åndelige valget mellom den hellige Vladimir, som både var Novgorod og den store Kiev-prinsen, og som i dag i stor grad avgjør vårt slektskap.»
Slik slår han an strengene i en artikkel som går ut på at det har vært fremmede makter som opp gjennom historien har angrepet og forsøkt å ødelegge fellesskapet mellom disse folkegruppene, som har et felles opphav, en felles historie og mer eller mindre et felles språk.
For den som vil studere aktuell russisk politikk, er denne artikkelen et viktig dokument, ikke fordi Putins framstilling av historien nødvendigvis er objektivt riktig, men fordi den representerer sjøloppfatninga til Russlands mektigste mann, og langt på vei også til store deler av det russiske folket. Putin skriver om krigene med fremmed makter som Sverige, Polen, Østerrike-Ungarn, Tyrkia og nazi-Tyskland. Foreløpig har vi bare studert den på grunnlag av en maskinoversettelse, men det er grunn til å anta at den også vil bli oversatt til forskjellige språk, siden den må oppfattes som en programmatisk forklaring på Russlands nåværende politikk.
Det finnes utdrag av den på engelsk her.
Skylder på bolsjevikene
Putin hevder at det moderne Ukraina ble skapt av bolsjevikene, som gjennom sin nasjonalitetspoltikk la grunnlaget for det som ble splintringa av det historiske Russland.
«I 1922, under opprettelsen av Sovjetunionen, var en av grunnleggerne den ukrainske SSR, ble Lenins plan for dannelsen av en unionsstat som en føderasjon av likestilte republikker implementert etter en ganske heftig diskusjon blant lederne av bolsjevikene. I teksten til erklæringa om dannelsen av Sovjetunionen, og deretter i grunnloven til Sovjetunionen fra 1924, ble retten til ensidig å trekke republikkene ut av Unionen innført. Dermed ble den farligste «tidsbomba» lagt i grunnlaget for vår statsbygning.»
Putin argumenterer for at «det moderne Ukraina er en tankekonstruksjon fra Sovjet-epoken» som ble «skapt på bekostning av det historiske Russland».
Han viser da til Stalins og Lenins nasjonalitetspolitikk, en politikk som var ment å frigjøre de ulike folkene som var blitt erobret av det russiske imperiet og bringe dem sammen på et likeverdig grunnlag. At dette ble en mekanisme for sjøldestruksjon da Sovjetunionen ble oppløst, har vi jo sett, men det var neppe slik det var tenkt. Men Putin er jo ikke verken bolsjevik eller kommunist. Han er russisk nasjonalist, og føler ikke noe behov for å forsvare kommunistene politikk. Han beskylder tvert om kommunistene for å ha drevet med «sosiale eksperimenter» på Russlands bekostning og for å ha trukket «vilkårlige grenser» og «delt ut rundhåndede territorielle gaver». Det siste sikter ikke minst på hvordan ukraineren Nikita Khrusjtsjov ved et pennestrøk 19. februar 1954 innlemmet Krim-halvøya i den ukrainske sovjetrepublikken.
Vestens intervensjon i 2014
Vesten har intervenert mange ganger, og sist gang under det såkalte maidan i Kiev i 2014. Det førte opp til statskuppet 22. februar det året og den påfølgende krigen mot utbryterrepublikkene i Donbass. For Ukraina har splittelsen med Russland bare ført til ulyke, skriver Putin. Ukraina hadde en industri på et høyt nivå, men er nå nærmest avindustrialisert, bruttonasjonalproduktet er falt så mye at Ukraina er et av de fattigste landa i Europa. Og på tross av fiendtlighetene er Russland fortsatt blant Ukrainas tre viktigste handelspartnere.
Maidan var en bevegelse med fascistiske og nazistiske grupper i ledende roller og med USA og vestmaktene som instruktører og de fremmet en åpen og aggressiv russofobi og hentet fram forbilder som nazi-kollaboratøren Stepan Bandera. Putin påpeker at Ukraina gang på gang stemmer mot FNs generalforsamlings resolusjon som fordømmer forherligelsen av nazismen. Dette er bare logisk ut fra politikken til Kiev. Putin argumenterer for at den anti-russiske politikken skader interessene også til flertallet av innbyggerne i Ukraina, og at den gjør det umulig å gjenforene Donbass med Ukraina.
Vi kan legge til at svært mange mennesker i Donbass i dag har russisk statsborgerskap og at økonomien i Donbass i stor grad er integrert med russisk økonomi.
Appell om enhet – med en brodd
Til slutt i artikkelen retter Putin en appell om enhet til Ukraina, men den er ikke uten brodd:
«Jeg er overbevist om at Ukrainas sanne suverenitet er mulig nettopp i partnerskap med Russland. Våre åndelige, menneskelige, sivilisasjonsbånd har blitt dannet i århundrer, går tilbake til de samme kildene, herdet av prøvelser, prestasjoner og seire. Vårt slektskap overføres fra generasjon til generasjon. Det er i hjertene, til minne om mennesker som bor i det moderne Russland og Ukraina, i blodsbåndene som forener millioner av familiene våre. Sammen har vi alltid vært og vil være mange ganger sterkere og mer vellykkede. Vi er tross alt ett folk.
Nå blir disse ordene oppfattet med fiendtlighet av noen. Man kan tolke det som man vil. Men mange mennesker vil høre meg. Og jeg vil si en ting: Russland har aldri vært og vil aldri være «anti-Ukraina.» Og hva Ukraina skal være, er opp til borgerne.»
Det Putin sier til innbyggerne i Ukraina er at de vil være bedre tjent med en enhet med Russland enn å være lydrike under vestlige stormakter, men som han sier: Det er opp til dere.
