Splittelsen i USA: 66% av sørstatsrepublikanerne og nesten halvparten av vestkystdemokratene ønsker å bryte ut av landet

0
Calexit, altså løsrivelse av California, er et av de mange separatismeforslagene som finnes i USA

Av Pål Steigan.

En meningsmåling som ble offentliggjort 14. juli 2021 av Bright Line Watch og YouGov, avslører at en stor del av amerikanere fra hele USA vil at deres regionale område skal skilles fra unionen, og republikanerne i sør og demokratene på vestkysten er tilsynelatende de mest misfornøyde med status quo.

I meningsmålinga var det satt opp fem konstruerte «unioner» for å undersøke hvordan de spurte i de aktuelle staten ville stille seg til å bli med i en slik union. De fem tenkte unionene var definert slik:

  • Pacific: California, Washington, Oregon, Hawaii og Alaska
  • Mountain: Idaho, Montana, Wyoming, Utah, Colorado, Nevada, Arizona, and og New Mexico
  • South: Texas, Oklahoma, Arkansas, Louisiana, Mississippi, Alabama, Georgia, Florida, South Carolina, North Carolina, Virginia, Kentucky og Tennessee
  • Heartland: Michigan, Ohio, West Virginia, Illinois, Indiana, Minnesota, Wisconsin, Iowa, Missouri, North Dakota, South Dakota, Kansas og Nebraska
  • Northeast: Maine, New Hampshire, Vermont, Massachusetts, Rhode Island, Connecticut, New York, New Jersey, Pennsylvania, Maryland, Delaware og District of Columbia.

The (Dis)United States of America

Bright Line Watch skriver:

Støtte for løsrivelse under dette hypotetiske unionsformatet er illustrert i kartet nedenfor. Som i forrige undersøkelse er nivået av uttrykt støtte for løsrivelse overraskende høyt, der 37% av respondentene generelt antyder en vilje til ville å løsrive seg. Innenfor hver region viser den dominerende partigruppa mest vilje til løsrivelse. Republikanere er mest for løsrivelse i sør- og fjellregionene, mens det er demokrater på vestkysten og i nordøst som er mest villige til å bryte med unionen. I Heartland-regionen, som er delt på midten mellom de to partiene, er det de uavhengige som synes ideen er mest attraktiv.

Disse mønstrene samsvarer med en tilsvarende undersøkelse i januar / februar, «men endringene siden da er urovekkende,» skriver Bright Line Watch. Den forrige undersøkelse ble tatt bare noen uker etter opprøret 6. januar. I sommer forventet de at det politiske temperament ville være mer avkjølt – ikke nødvendigvis som et resultat av noen stor forsoning, men kanskje av ren utmattelse.

Men tvert imot har støtten til løsrivelse økte siden da i alle regioner og blant nesten alle partigrupper. Hoppet er mest dramatisk der støtten allerede var høyest (og har størst historisk presedens) – blant republikanerne i Sør, der støtten for løsrivelse hoppet fra 50% i januar / februar til 66% i juni. Støtten blant republikanerne i fjellregionen økte også, med 7 poeng, fra 36% til 43%.

Blant demokratene på vestkysten støtter et nært flertall på 47% (opp 6 poeng) en splittelse, det samme gjør 39% (opp 5 poeng) i Nordøst. Støtten for å bryte med unionen hoppet 9 poeng blant uavhengige også i Heartland og nådde 43%. Selv partigrupper som er i mindretall ser ut til å finne løsrivelse mer tiltalende nå enn de gjorde i fjor vinter.

«Respondentenes brede og økende vilje til å omfavne disse alternativene er grunn til bekymring,» skriver Bright Light Watch i sin oppsummering.

Å tenke det utenkelige

Men USA er da vel samlet for alltid? USA vant jo den kalde krigen, har verdens reservevaluta og er verdens sterkeste militærmakt.

Jeg skrev i 2011:

Som jeg påviser i Sammenbruddet, er delstatene i USA like hardt ute å kjøre som mange europeiske land. 33 stater er på randen av konkurs, og kan ikke betale for sin egen infrastruktur, veier, vedlikehold, helse, politi og brannvesen. Tallet på fattige når stadig nye høyder. Men fortsatt har USA verdens største økonomi, og i motsetning til i EU-landa finnes det ett politisk-økonomisk senter og en felles budsjett- og finanspolitikk. Sant nok, men anti-føderalismen er sterk i USA, og krisa rammer delstatene ulikt.

Blant republikanerne er det nå flere kandidater som leker med ulike former for løsrivelse fra føderasjonen. Dette er blitt et populært tema innen Tea Party-bevegelsen. Guvernør Rick Perry i Texas, som er en mulig republikansk motkandidat til Obama i 2012, har flere ganger ymtet frampå om at Texas kan bryte ut av USA. Dette bygger på prinsipper som er bygd inn i den amerikanske grunnloven, prinsipper som har vært glemt et århundre, men som nå dukker opp fordi USA er oppe i sin verste krise noensinne.

USA står overfor en del tøffe valg. Landet har ei militærmakt spredd over hele kloden, som koster mer enn USA i dag klarer å bære. USAs hjemlige økonomi råtner på rot og landet taper i den økonomiske konkurransen med Kina. Men i spillet mellom Demokratene og Republikanerne tar USAs politiske ledelse stort sett alle de gale valgene. Krisa bare fortsetter, konfliktene og de indre spenningene bare bygger seg opp.

Flere historikere har sammenliknet USA av i dag med Romerriket i dets siste dager. Alle paralleller halter, men imperier har noe felles som det er all grunn til å merke seg. Uansett hvor sterkt USA så ut til å være etter Sovjetunionens sammenbrudd, så finnes det ingen garanti mot at også det amerikanske imperiet kan følge det sovjetiske over på historiens skraphaug.

Exodus fra «blå» til «røde» stater

Etter valget i 2020 har det skjedd ei folkevandring fra Blå (demokratiske) til Røde (republikanske) stater. Slik konsoliderer velgerne de tendensene som var der fra før og forsterker splittelsen i landet.

Amerika er på flyttefot som aldri før, skriver Forbes. Det er en massemigrasjon i gang, noen vil si på tektonisk nivå, og for mange er driveren like mye politisk som den er økonomisk. De fem fremste statene som opplever en masseflukt er alle demokratkontrollerte. Ifølge US Census Bureau, California, New York, New Jersey, Michigan og Illinois mistet til sammen 4 millioner innbyggere mellom 2010 og 2019. Omvendt rapporterte en nylig studie av U-Haul at de fem fremste statene til å se størst tilstrømning av nye innbyggere inkluderer de republikanskledede delstatene Florida, Texas, Tennessee, Ohio og Arizona.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.