SAS-ansatte på Kastrup vender tilbake på jobb, med dårligere lønn og vilkår

0
Bagasjearbeider på Kastrup. Foto: SAS

Ansatte i bagasjehåndteringa på Kastrup flyplass ble sparket under korona-lockdown. Nå er de på vei tilbake, men med dårligere lønn og mer usikre vilkår, skriver den danske avisa Arbejderen. Ledelsen i SAS Ground Handling vil gi de nyinnleide bagasjearbeiderne en timelønn som er 10 prosent lavere enn dagens lønn. Samtidig får de bare deltid.

Etter hvert som koronarestriksjonene blir lettere, flyr flere og flere fly på Københavns lufthavn. Det betyr også at noen av de mange som ble sparket under koronakrisa sakte begynner å gå tilbake til jobbene sine. I noen tilfeller på helt andre vilkår.

– Tenk deg at du gikk ut døra som sparket fra arbeidsplassen din for eksempel for et halvt år siden, og nå går du inn samme døra, til samme arbeidsplass, samme jobb, de samme kollegene, men for en lavere timelønn og en arbeidstid på 75 prosent, sier Henrik Bay-Clausen. Han er styreleder i 3F Kastrup, som blant annet organiserer bagasjebærerne.

Mange forverringer

Lønnsreduksjonen er blant de mange forverringene bagasjebærerne har opplevd etter at ledelsen i SAS Ground Handling sa opp de lokale avtalene i fjor. Dette har blant annet betydd at de har mistet den betalte lunsjpausen, at godtgjørelsen for helgearbeid har forverret seg, og at de nå bare har fri hver tredje helg mot annenhver helg tidligere.

Kommentar: Gigantisk klassekamp

Dette er enda eksempel på at koronakrisa har vært og er en gigantisk verdensomspennende klassekamp der de ultra rike er blitt enormt mye rikere, mens småborgerskapet i mange sektorer er blitt smadret og arbeiderklassen enten har mistet jobbene sine eller blir tatt inn igjen til langt dårligere lønn og langt dårligere vilkår.

Retorikken til høyrefolk som Erna Solberg om «dugnad» og «ta en for laget» og liknende har kastet blår i øynene på svært mange, også på venstresida og i fagbevegelsen. De har trodd på dette og villig latt seg presse inn i en situasjon der kapitalkreftene både plyndrer statskasser og pensjonsfond og utnytter muligheten til å forverre arbeidsvilkåra for vanlige folk.

Vi advarte mot at dette var i anmarsj allerede før koronaepidemien. Alt fra høsten 2019 var det helt klart at vi var på vei inn i ei økonomisk krise som ville stille finanskrisa fullstendig i skyggen. Og ved inngangen til 2020 var signalene overtydelige. Da brukte man fortsatt «klima» som påskudd. Det var før man hadde begynt å snakke om korona. Men målet var det samme: å styrke monopolkapitalens posisjoner og rasere posisjonene til arbeiderklassen.

Og samfunnsøkonomisk er det ingen tvil: koronakrisa er det største nederlaget til arbeiderklassen i verden i moderne tid, og den tilsvarende største seieren for finanskapitalen og de ultrarike. Fratatt nesten alle demokratiske rettigheter har ikke en gang arbeiderklassen hatt evne eller mulighet til å kjempe imot. Prisen vil bli svært høy.

Forrige artikkelJuni var den dødeligste måneden i Afghanistan på to tiår
Neste artikkelRegjeringa feilinformerer om arealkonsekvenser av vindkraft