oss 100 kroner!
Den 16. runden i de såkalte Astana-forhandlingene fant sted i Kasakhstans hovedstad Nur-Sultan (tidligere Astana) 8. juli 2021. Dette er omtalt i The Astana Times.
Representanter for den syriske regjeringa og den syriske opposisjonen var til stede under samtalene. Delegasjoner fra Iran, Russland og Tyrkia deltar også i Astana-prosessen, samt garantistatene. Representanter for De forente nasjoner (FN), Jordan, Libanon og Irak var til stede som observatører.
I henhold til den endelige felleserklæringa fra garantistatene, avviste partene alle forsøk på å lage ulovlige initiativer for sjølstyre under påskudd av å bekjempe terrorisme.
Kasakhstans utenriksminister Erlan Alimbaev sa at Astana-prosessen ble lansert i januar 2017 med støtte fra den første kasakhiske presidenten Nursultan Nazarbayev da den kasakhiske hovedstaden var vert for den første runden med samtaler med representanter for den syriske opposisjonen som forpliktet seg til å finne en politisk løsning på krisa.
«På FNs generalforsamling understreket Kasakhstans president Kassym-Jomart Tokayev viktigheten av Astana-prosessen, som utfyller Genève-samtalene, og bidrar til at fiendtlighetene opphører og skaper betingelser for en trygg retur av flyktninger,» sa Alimbayev.
I en felles uttalelse bekreftet Iran, Russland og Tyrkia sin vilje til å motsette seg separatistiske planer med sikte på å undergrave Syrias enhet og true nasjonal sikkerhet i nabolandene, samt å fremme en levedyktig og langsiktig politisk prosess ledet og gjennomført av det syriske folket.
Ali Asghar Khaji, lederen for den iranske delegasjonen, sa at Astana-samtalene tar sikte på å oppnå stabilitet i Syria, og i sin tur skape gunstige forhold for å løse andre problemer. Dette skriver det iranske nyhetsbyrået Pars Today.
”I den endelige uttalelsen fra møtet understreket vi behovet for å oppheve sanksjonene som forverrer syrernes lidelse og fører til ytterligere tap. Vi understreket også fortsettelsen av kampen mot terrorisme,” sa Khaji.
Alexander Lavrentiev, lederen for den russiske delegasjonen, sa også at garantistatene alltid har fokusert på behovet for å bevare Syrias suverenitet og territoriale integritet, oppnå en politisk løsning på krisa i landet, og fortsette kampen mot terrororganisasjoner til de blir totalt eliminert.
Kommentar:
Astana-forhandlingene føres av land i regionen sammen med den syriske regjeringa og opposisjonen. USA og Vesten står helt utenfor. Dette er svært viktig for hele prosessen, og sjøl om det er skarpe motsetninger mellom Tyrkia på den ene sida og Syria, Iran og Russland på den andre sida, lykkes de i å sitte rundt et forhandlingsbord og komme fram til uttalelser som peker framover for det syriske folket.
Resolusjonen fra Sikkerhetsrådet
Etter mye tautrekking og fare for at det skulle bli nedlagt veto kom Sikkerhetsrådet i FN fram til et vedtak som altså både USA, Kina og Russland kunne stille seg bak. Norges delegasjon var aktiv i disse forhandlingene, men utenriksminister Ine Eriksen Søreide har gitt et fortegnet bilde av resultatet av forhandlingene. Hennes framstilling bør derfor veies opp med hva den syriske regjeringa sier om utfallet.
Syria Times skriver:
Utenriksminister og minister for syrere i utlandet, Faysal Al-Mikdad, understreket at vedtaket av FNs resolusjon nr. 2585 om grenseoverskridende bistand er en framgang, fordi den inneholder alle aspekter som vestlige land nekter å håndtere, og gjentar at leveranse av humanitær hjelp skal foregå fra innsiden av Syria, ikke bare over landegrensene.
I en uttalelse til journalister lørdag sa Al-Mikdad at resolusjonen fornyer FNs sterke tro på enheten i det syriske landet og folket, noe som betyr at det tyrkiske regimet og den amerikanske okkupasjonen, som støtter separatister nord i Syria, ikke vil føle seg komfortable med den. Dette betyr også at terroristene har lidd et nederlag ettersom resolusjonen bekrefter behovet for å gi humanitær hjelp til Syria, spesielt fra innsiden av landet.
Al-Mikdad sa at resolusjonen betyr at grenseoverskridende mekanisme for levering av bistand ikke lenger er den viktigste måten å levere bistand til Syria, snarere har bistandsleveranse fra landet blitt den viktigste måten.
Han gjorde det klart at de vestlige landene har mislykkes i sitt forsøk på å gjenåpne tre grensekryssinger for levering over landegrensene og å utvide denne mekanismen med ett år. Imidlertid, takket være innsatsen til Syrias, klarte disse landene å åpne bare ei grensekryssing, nemlig Bab al-Hawa grenseovergang, og kunne bare utvide den grenseoverskridende hjelpen i seks måneder.
I følge resolusjonen, sa Al-Mikdad, at den syriske staten må være informert om hva som kommer inn i landet og om hvor matvarer og humanitære forsyninger går, og dermed ville det være vanskelig for de vestlige landene å levere våpen til terroristene.
Han presiserte at Syrias venner i Sikkerhetsrådet lyktes i å begrense friheten til å levere vestlig og tyrkisk hjelp til terroristene, og påpekte at dette er et viktig skritt for å stenge Bab al-Hawa grenseovergang fordi respekt for den syriske suvereniteten blir virkeliggjort gjennom respekt for grensene.
Al-Mikdad påpekte at grenseoverganger har blitt brukt av USA, vestlige land og de som støtter terroristene til å forsyne de væpnede gruppene og terroristene i Syria med alt det de trenger, hovedsakelig våpen.
