Inneholder covid-vaksinene grafittoksid?

0
Wikipedia: Modell av grafen oksid oppløst i vann. Marie-Laure Bocquet - https://www.flickr.com/photos/186335106@N05/49816787626/

Spanske forskere har lagt fram en rapport der de viser at de har funnet store mengder av stoffet grafittoksid i Pfizer-vaksinen Cominarty. Grafen-oksid er et nanomateriale som kan brukes i medisiner og vaksiner til blant annet genmodifisering.

Artikkelen er bearbeidet av Askeladden for Derimot.no.

Det er Prof. Dr. Pablo Campra Madrid ved universitetet i Almeria, Spania, som har gjennomført forskningen. Professoren påstår ingenting. Rapporten viser hva han har gjort og hva som ble resultatet: Funn av grafittoksid i vaksinene. Professoren sier i konklusjonen at resultatene indikerer at det finnes i grafitt i Pfizer-vaksinen og anbefaler at resultatene hans etterprøves med nye analyser snarest.

Prof. Dr. Pablo Campra Madrid ved universitetet i Almeria.

Konklusjonen i rapporten til professor Pablo Campra Madrid:

– Rapporten gir indikasjoner om tilstedeværelsen av grafittoksid i Pfizer – BioNTech COVID-19-vaksineprøven.

– Ytterligere analyse (med flere prøver og andre teknikker, for eksempel XPS, EDS, NMR, FTIR eller Raman spektroskopi) er presserende.

Her kan du lese en kortfattet gjennomgang av Campra Madrids studie på engelsk.

Det er ikke kjent om andre forskere har gjentatt forsøket til professor Campra Madrid.

Sannhetsbyråene har panikk

Sannhetsbyråer over hele Europa arbeider hardt for å knuse troverdigheten til både professoren og rapporten hans og avviser rapporten som falsk informasjon. Det kan ikke stemme at Pfizer-vaksinen inneholder grafittoksid, for det står ikke noe i innholdsfortegnelsen fra Pfizer om at vaksinen inneholder grafittoksid, mener faktasjekkerne hos nyhetsbyrået AP.

Andre “faktasjekker” går så langt som å kalle det løgn at grafen-oksid er giftig.

Til og med universitetet i Almeria tar avstand fra forskningsrapporten fra professor Dr. Pablo Campra Madrid og understreker at de er veldig for covid-vaksinene.

Grafittoksid blir brukt i medisin

Om det er grafittoksid i Phizer-vaksinen vet vi ikke, men det er på ingen måte umulig at det kan være det. Det er forsket i mange år på grafen som det nye mirakelmiddelet i medisiner og vaksiner.

Bruksområdet for grafittoksid

I 2018 publiserte nyhetsbyrået til den spanske stiftelsen for vitenskap og teknologi, SINC en artikkel om italienske forskere, som hadde lyktes med å finne ut hvordan grafittoksid kan brukes i medisin. Hovedutfordringen har vært å finne ut hvordan grafittoksid kan kamufleres, slik at det kan slippe inn i kroppens celler uten å bli avvist av immunforsvaret.

SINC skriver i artikkelen:

“De mange anvendelsene av grafitt-nanomaterialer inkluderer de innen medisin, fra kreftterapi til vevsteknikk og genoverføring. Den viktigste barrieren som produkter laget av disse materialene må overvinne er immunforsvarets reaksjon. Nå har europeiske forskere analysert hvordan immunforsvaret vårt virker når det blir påvirket av grafittoksid.

Grafittoksid, den oksyderte formen av grafitt, er et karbonmateriale med eksepsjonelle mekaniske egenskaper som kan brukes i medisin som et nytt diagnostisk og terapeutisk verktøy. Men før du tar det skrittet, er et viktig krav for forskere å forstå godt hvordan det samhandler med immuncellene som beskytter kroppen vår mot inntrengere.

Forskere fra universitetene i Sassari og Roma Tor Vergata (Italia), det franske CNRS og andre europeiske sentre har utviklet et eksperimentelt miljø for å karakterisere de komplekse interaksjonene mellom grafittoksid og femten celletyper i immunforsvaret vårt, for eksempel T-lymfocytter, leukocytter, monocytter, NK-celler og dendritiske celler.”

Og de italienske forskerne er ikke snauere enn at de erklærer at de i rapporten sin fra oktober 2017 at de har åpnet døra for bruk av nanomaterialer i aktivisering av immunceller:

“Den positive effekten av nanomaterialer på spesifikke immunceller kan tjene som et utgangspunkt for utvikling av nanoskala-plattformer i medisin som immunterapeutiske midler, vaksinebærere og nanoadjuverende verktøy. Vår pilotstudie baner vei for fremtidig bruk av encellede massecytometri for en dyp karakterisering av immunresponser til alle typer nanomaterialer som er nyttige for biomedisinske applikasjoner.”

Forskerne sa i 2018 til nyhetsbyrået SINC at nanomaterialene til grafittoksid er “lett” å føye sammen med medikamenter og andre molekyler på overflaten og “forbedrer stoffets funksjon og spesifisiteten på målet av interesse.”

Bilde fra rapporten, som skal vise grafen-oksid.

Forskningsrapporten om grafenoksid og gjennomtrengning av immunforsvaret ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature og kan leses her.

Grafen-nanomaterialer er giftige

I 2016 ble det publisert en vitenskapelig studie med navnet “Toksisitet av grafen-familie nanopartikler: en generell gjennomgang av opprinnelsen og mekanismene”, som går gjennom det som den gang fantes av forskning på giftigheten i grafen-nanomaterialer. Studien er ikke lystelig lesing. Innledningsvis skriver forskerne i rapporten:

“I tillegg har flere typiske mekanismer som ligger til grunn for GFN-toksisitet blitt avdekket, for eksempel fysisk ødeleggelse, oksidativt stress, DNA-skade, inflammatorisk respons, apoptose (programmert celledød), autofagi (cellene spiser seg selv) og nekrose (celledød).”

Konklusjonen er heller ikke oppløftende:

“Avslutningsvis er lungeskaden indusert av GFN (Graphene Family Nanomaterials) blitt studert i flere studier, hvis resultater har vist inflammatorisk celleinfiltrasjon, lungeødem og granulomdannelse i lungene. Imidlertid har bare noen få spesifikke studier evaluert i andre organer, som lever, milt og nyre, og skadesymptomene, skadeindeksen og nivået på skader på disse indre organene ble ikke fullstendig undersøkt. Videre er studier på nevrotoksisitet av GFN ganske sjeldne; ingen data har avdekket hvilke nerver eller hjerneområder som opplever skade, og de relaterte atferdsmessige manifestasjonene er heller ikke blitt studert. Utviklingstoksisiteten til GFNs kan indusere strukturelle abnormiteter, veksthemming, atferdsmessige og funksjonelle abnormiteter, og til og med død. En studie om reproduksjon og utviklingstoksisitet av GFN vil være ekstremt viktig og få omfattende oppmerksomhet i fremtiden. Nesten alle GFNs toksisitetsstudier var kortvarige eksperimenter, og ingen studier har undersøkt langvarig kronisk toksisk skade. Basert på studier av annen nanomateriell toksisitet, kan imidlertid langvarig GFN-eksponering være en viktig faktor for helseskader [107–109]. Derfor er den langsiktige studien av GFN-er nødvendig.”

En annen studie av grafittoksid har navnet “Grafenoksydmediert Cas9/sgRNA-levering for effektiv genredigering”. Den viser hvordan grafittoksid er helt genialt hvis du har bruk for et stoff som kan redigere genene til noen…

FAKTA OM SINC:

Nyhetsbyrået SINC (akronym for Scientific News and Information Service) er det vitenskapelige nyhetsbyrået til den spanske stiftelsen for vitenskap og teknologi og ble lansert i 2008. Byrået har et team av spesialiserte journalister og formidlere innen vitenskap, teknologi og innovasjon som produserer nyheter , rapporter, intervjuer og audiovisuelt materiale (videoer, fotografier, illustrasjoner og infografikk).

Kilde: https://www.agenciasinc.es/

Forrige artikkelForhandlinger om fredsprosessen i Syria i Kasakhstans hovedstad
Neste artikkelNorge–Tyskland: Gigantisk våpenavtale