oss 100 kroner!
Utredning fra det britiske og det tyske forsvarsdepartementet: «Human Augmentation – The Dawn of a New Paradigm.»
De militære ligger langt framme når det gjelder tanker om å kople sammen menneske og maskin, såkalt transhumanisme. Dette får man demonstrert i klartekst gjennom utredninga «Human Augmentation – The Dawn of a New Paradigm.» Den er signert generalmajor Wolfgang Gaebelein fra Bundeswehr og generalmajor Darrell Amison fra UK Ministry of Defence.
Mennesket som «plattform»
I sammendraget fra utredninga kommer de militæres menneskesyn fram i klartekst, og vi tror neppe Joseph Mengele ville følt seg fremmed for tankegangen og visjonen:
Menneskelig utvidelse (human augmentation) vil bli stadig mer relevant, dels fordi det direkte kan forbedre menneskelig evne og atferd, og dels fordi det er bindemiddel mellom mennesker og maskiner. Fremtidige kriger vil bli vunnet, ikke av de med den mest avanserte teknologien, men av de som mest effektivt kan integrere de unike egenskapene til både mennesker og maskiner. Betydningen av samhandling mellom menneske og maskin er allment anerkjent, men det har blitt sett på fra et teknosentrisk perspektiv. Menneskelig utvidelse er den manglende delen av dette puslespillet.
Å tenke på personen som en plattform og forstå vårt folk på individnivå er grunnleggende for vellykket menneskelig utvidelse. Krigføringa i industriens tidsalder så mennesker som utskiftbare komponenter i militære enheter eller materialet som plattformene skulle betjenes med – kjøretøy, fly og skip. Disse plattformene blir rutinemessig overvåket og analysert, men det er bemerkelsesverdig at vår evne til å forstå vår mest kritiske evne – det menneskelige – er så lite undersøkt. Vellykket anvendelse av menneskelig utvidelse krever en mer sofistikert tilnærming til å forstå våre mennesker og deres evner. Definisjon av nøkkelelementene i den ‘menneskelige plattformen’ – fysisk, psykologisk og sosial – gir en konseptuell grunnlinje for å muliggjøre en tverrfaglig samtale.
Transhumanismen kommer – etikken endrer vi
Vi kan ikke vente på at etikken i menneskelig utvidelse blir bestemt for oss, vi må være en del av samtalen nå. De etiske implikasjonene er viktige, men ikke uoverstigelige; tidlig og regelmessig engasjement vil være avgjørende for å være i forkant av dette feltet. Etiske perspektiver på menneskelig forstørrelse vil endre seg, og dette kan skje raskt. Det kan være en moralsk forpliktelse å utvide mennesker, spesielt i tilfeller der det fremmer trivsel eller beskytter oss mot nye trusler. Det kan hevdes at behandlinger som involverer nye vaksinasjonsprosesser og gen- og celleterapier er eksempler på menneskelig utvidelse som allerede er i gang.
Behovet for å bruke menneskelig utvidelse kan til slutt dikteres av nasjonal interesse. Land kan trenge å utvikle og bruke menneskelig utvidelse eller risikere å overgi innflytelse, velstand og sikkerhet til de som vil. Nasjonale forskrifter som dikterer tempoet og omfanget av vitenskapelig forskning gjenspeiler samfunnssyn, spesielt i demokratier som er mer følsomme for opinionen. Fremtida for menneskelig utvidelse bør imidlertid ikke avgjøres av etikere eller opinionen, selv om begge vil være viktige stemmer; snarere vil myndighetene måtte utvikle en klar politisk posisjon som maksimerer bruken av menneskelig utvidelse til støtte for velstand, sikkerhet og sikkerhet, uten å undergrave våre verdier.
Profittinteressene vil være pådriver
Økonomiske krefter vil ha sterk innflytelse på utvikling av menneskelig utvidelse, og de er kanskje ikke til det beste for samfunnet. Den private sektoren kan bruke flere ressurser og ha større organisatorisk smidighet enn statlige institusjoner, noe som betyr at de vil forbli i forkant av menneskelig utvidelsesforskning. Forbedringer vil være svært lønnsomme, og det er sannsynlig at selskaper vil fokusere på menneskelig forstørrelse som er lukrativ, snarere enn det som er mest fordelaktig for menneskeheten. Spenningen mellom stater, samfunn og markedskrefter er ikke noe nytt, men konsekvensene av dårlig forvaltning kan være mer alvorlige når det gjelder kraftige menneskelige utvidelsesteknologier.
Avhengigheten av personopplysninger for å muliggjøre menneskelig utvidelse vil utgjøre betydelige datasikkerhets- og personvernutfordringer. Rammeverkene for å sikre disse dataene må være både nasjonale og internasjonale, slik at de enkelt kan deles og brukes til felles beste, men også godt beskyttet
Fra informasjonsalderen til den bioteknologiske epoken
Menneskelig utvidelse er vårt første innblikk i hva som ligger utenfor dagens informasjonsalder – ankomsten til den bioteknologiske epoken. Biotech-alderen vil sette fokus på menneskets vekst. Det vil ikke lenger være tilstrekkelig å betrakte mennesker bare som et middel til å betjene maskinen. Den tverrfaglige karakteren av menneskelig utvidelse vil gjøre vår nåværende industrielle tidsmodell for forsvar ineffektiv. Forsvaret må vurdere hvordan det omorganiserer seg for å møte ei framtid som vil kreve en menneskesentrisk tilnærming til krigføring der personen er bevæpnet med evnene til å integrere seg fullt ut i en enkelt plattform.
Kommentar: Forsvaret for det menneskelige mot teknofantastene
Dette er ingen «konspirasjonsteori» og heller ikke science fiction. Dette er allerede aktuell politikk i de multinasjonale korporasjonene og som vi ser, i det militær-industrielle komplekset. De vil bruke mennesket som «plattform» for å utvikle en transhumant bioteknologisk skapning. Og de kommer til å gjøre det, de mener at det er en naturlov at det skal skje, og de vil lykkes, dersom de ikke møter en meget omfattende motstand.
