Strømkablene mellom Norge og EU – en sammenhengende løgnhistorie

0

Av Odd Handegård.

Erna Solberg og Tysklands leder Angela Merkel m.fl. åpnet forrige torsdag (27. mai) den nye strømkabelen mellom Norge og Tyskland (selv om kabelen egentlig har vært i delvis drift siden i høst). Kabelen skal angivelig bedre både forsyningssikkerheten i Norge, jevne ut strømprisen i tillegg til at Norge skal tjene penger på forbindelsen. Hogne Hongset knuste i en kommentar for et par dager siden Solbergs argumenter:

Vi har hatt full forsyningssikkerhet i Norge siden 1993 da den nest siste kabelen til Danmark ble bygd. Strømprisen i Norge vil stige – det er alle andre enige om. Og norske kommuner og staten vil ikke tjene noe som helst fordi Norge må betale halvparten av investeringen på 18 milliarder. Bare smuler er igjen når disse utgiftene er dekket, og når resten av «overskuddet» er delt ut som lønnstillegg til direktørene i bransjen.

Nå brukte energiminister Bru, som også var med på åpningen, et annet tvilsomt argument som er blitt mer og mer vanlig, men som – hvis vi ser godt etter – er akkurat like falskt som statsministerens argumenter: «Det kan bli ganske mye import på denne kabelen med all den fornybare energiproduksjonen som bygges i Tyskland». Altså samme argument som Aps Barth Eide ofte bruker: Det er EUs vindkraft som skal forsyne Norge, særlig store deler av vinteren.

Nå er det selvfølgelig ikke vindkraft som blir importert fra EU til Norge, men den EU-miksen av strøm som til enhver tid befinner seg på EUs kraftnett. Denne miksen er på ca. 80 % fossilt basert strøm, produsert fra kull og gass, men også fra tvilsom bioenergi. For folk i Norge som er opptatt av å redusere klimagassutslipp og som samtidig er for kabelutbyggingen til EU, som Ap, MDG, Sp og delvis SV, må dette være mer enn et paradoks: Hvordan i all verden kan import av fossil «elektrisitet» fra EU bli et «klimatiltak» i Norge?

En av grunnene til at regjeringsmedlemmer tør å argumentere med at import av brun «elektrisitet» fra EU, er et ledd i det «grønne skiftet» i Norge, har sammenheng med at EU og FN har bestemt at utslippene fra flis og pellets er noe annet enn hva de faktisk er, (nemlig store mengder utslipp av CO2). De har vedtatt at en usannhet er noe annet enn en løgn, og at løgnen i alle fall skal holdes utenom EUs klimastatistikk.

Når man ser nærmere på EUs klimastatistikk, har vi lagt merke til klimaarbeidet tilsynelatende går framover, nærmest med stormskritt. Men også dette er naturligvis bare tull. EU er blitt grønnere fordi fossil energi blir definert som grønn av politikere og kraftbransje.

Det er ikke vindkraftutbyggingen i EU som har ført til at bruken av kull er noe redusert, men en omfattende import av (fossil) pellets fra USA, Canada, Brasil etc. Et av de mest typiske eksemplene gjelder Danmark (se vedlagte illustrasjon – som jeg har brukt tidligere), men situasjonen er tilsvarende i mange andre EU-land.

Norsk energipolitikk er en sammenhengende løgnhistorie. Det er mulig at Erna Solberg må kunne unnskyldes med at hun ofte er nødt til å lese opp hva en kjeltring i et departement eller i en næringsorganisasjon har skrevet for henne om en sak. Men til statsråd Bru må man kunne stille litt større krav – hun er jo til og med påtenkt som Høyres nye leder om et par-tre år.

Forrige artikkelPiraten USA: Solgte oljen de stjal fra Iran
Neste artikkelMens bombene regner over Jemen har Lockheed Martin funnet ut hva de trenger: «woke»konsulenter!