Profittraten faller gjennom gulvet

0
Kilde: Financial Times

Kapitaismen er inne i ei krise som er langt alvorligere enn mange later til å ha oppfattet. Økonomen Michael Roberts har i mange år studert hvordan profittraten er inne i et langvarig fall. Rett etter andre verdenskrig da svært mye av produksjonsapparatet var ødelagt og mye av arbeidskrafta simpelthen var fjernet fra arbedsmarkedet, det vil si drept eller lemlestet, var profittratene skyhøye. Det var ekstremt lønnsomt å investere i ny produksjon.

Dette var grunnlaget for boomen på 1950- og første halvdel av 1960-tallet. Men fra 1967 begynte profittraten å falle og nådde en foreløpig bunn i 1982. For å løse dette problemet for kapitalistene ble den nyliberale politikken innført med massiv privatisering og angrep på alt arbeiderklassen hadde oppnådd i oppgangsår, les thatcherismen og reagonomics.

Det dro profittraten opp igjen, men slett ikke til gamle høyder. Og fra 1997 har kapitalisemn vært inne i det Michael Roberts kaller «den lange depresjonen». Se graf:

Kilde: Penn World Tables 10.0 IRR series

Michael Roberts skriver i artikkelen Profit call the tune:

Hvis teorien er riktig, bør fallende lønnsomhet på lang sikt føre til et betydelig fall i forretningsinvesteringer; og Harnetts globale data bekrefter det. Data fra Harnett viser at nye investeringer i forhold til avskrivninger har falt globalt fra et multiplum av 2 på 1990-tallet til mindre enn 1 nå. Med andre ord, årlig global investering er nå mindre enn det som trengs for å erstatte utslitte anleggsmidler!

Ian Harnett er medstifter og sjef for investeringsstrategi i Absolute Strategy Research, et makrofinansielt forskningsselskap. Han har funnet at globale forretningsinvesteringer i ‘produksjonsmidler’ har en tendens til å følge den globale profittveksten. Harnetts studie er global og ikke bare USA, hvor det mest empiriske arbeidet har blitt gjort hittil. Han har publisert en artikkel om dette i Financial Times, som dessverre er bak betalingsmur.

Michael Roberts skriver:

‘Ikke-finansielle investeringer’ inkluderer investeringer i offentlig sektor, så det kan være at nedgangen delvis skyldes fall i offentlige investeringer som andel av BNP de siste 30 årene og ikke på grunn av et fall i næringsinvesteringer. Men mens reduksjonen i offentlige utgifter til infrastruktur osv. er en faktor, er det klart fra den første grafen at investeringene har falt i takt med lønnsomheten, og ikke hovedsakelig på grunn av ‘innstramming’.

Hvis vi ser på investeringsrater (målt ved total investering i forhold til BNP i en økonomi), finner vi at de siste ti årene har totalinvesteringene til BNP i de store økonomiene vært svake; faktisk i 2019 er de totale investeringene (stat, bolig og næringsliv) til BNP fremdeles lavere enn i 2007. Med andre ord, selv den lave reelle BNP-vekstraten i de store økonomiene de siste ti årene har ikke blitt matchet med total investeringsvekst . Og hvis du fjerner bolig, har næringsinvesteringene vært enda dårligere.

I sin FT-artikkel vil Harnett argumentere for at ting etter COVID er i ferd med å endres. Det vil nå være fokus på å investere produktivt av ‘kapitaltunge’ virksomheter gjennom ‘reshoring’; utgifter til infrastruktur, spesielt på miljømål; og på globale proteksjonistiske tiltak for å unngå avhengighet av Kinas produksjon osv. Harnett regner med at denne økningen i investeringer vil være drevet av en ny politisk vilje til å holde rentene lave og en reversering av nyliberal innstramming gjennom ekstra statlige utgifter. Men denne konklusjonen strider mot hans egne bevis for at investering er drevet av fortjeneste, ikke av offentlige utgifter eller ‘effektiv etterspørsel’.

Kommentar:

Koronakrisa har ødelagt produktivkrefter, det vil si bedrifter og arbeidskraft, i en så stor skala som om det hadde vært en omfattende krig. Kkapitalismen var overmoden med ei krise nå. Dette er den underliggende, økonomiske årsaken til at store deler av verdensøkonomien ble smadret. Finanskrisa i 2008 løste ingenting. Den skjøv bare problemene utover i tid.

Kapitalens politiske representanter håper nå på at denne masseødeleggelsen av produktivkrefter skal legge grunnlaget for en ny vår for profitabel investering. Noen av dem kaller dette for The Great Reset. Det er klart at kapitalen ikke kan leve med investeringer som er så lave at de ikke en gang erstatter nedslitte anleggsmidler. Men, som Roberts skriver, det er profitten som driver investeringene. Klarer de ikke å få opp profittratene, blir det også så som så med investeringene.

Les: The Great Reset – kapitaleiernes plan for kapitalens alderdom?

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.