oss 100 kroner!
Da NRK Dagsrevyen i mai viste en reportasje fra Gaza ble det presisert at det ikke var deres egen reporter Yama Wolasmal som hadde laget den, men at NRK hadde leid et filmteam i Gaza for å lage reportasjen. Da Aftenposten lagde to reportasjer fra Krim høsten 2020 ble imidlertid leserne lurt til å tro at Aftenpostens Russland-korrespondent Helene Skjeggestad hadde vært på Krim.
«Bli med Aftenposten til den annekterte Krim-halvøya», het det i den ene artikkelen (18. november 2020). Jeg skrev en kommentar, som viser at jeg også lot meg lure til å tro at Skjeggestad hadde vært der. Artikkelen hadde blitt enda mer kritisk hvis jeg hadde visst at Aftenposten bløffet. Utdrag:
«Aftenpostens Helene Skjeggestad fortjener ikke å kalle seg Russland-korrespondent. Hun er snarere en anti Russland-korrespondent. Nå har hun vært på Krim etter at Aftenposten, NRK og andre NATO-medier har boikottet øya i seks år i solidaritet med Norge/USA/NATO/EUs sanksjonspolitikk overfor Russland og Krim. Dette går fram av en artikkel 18. november 2020. Men hvem er det hun prater med når hun er på Krim? Du gjettet riktig: nesten bare representanter for det lille mindretallet på Krim som hater Russland. Eller, for å være mer diplomatisk: de som ønsker at Krim skal være del av Ukraina istedenfor Russland. Kun ca 2 % av den tre sider lange artikkelen vies de ca 95 % av beboerne der som er glade for at Krim ble gjenforent med Russland».
I en situasjon der store deler av det norske folk er nysgjerrige på hvordan det går på Krim etter gjenforeningen med Russland (annektering/okkupasjon som norske «journalister» kaller gjenforeningen) nekter norske medier å dra dit. Rettere sagt, de tør ikke. Eller hva skal vi kalle det når de lar være å reise dit fordi norske myndigheter har bedt dem om å la være? Mer om det i denne artikkelen: Norske mediers sjølsensur: Vårt Land.
Inntil nylig trodde jeg Aftenposten var et unntak, at de høsten høsten 2020 endelig hadde mannet seg opp eller rettere sagt kvinnet seg opp i form av Russland-korrespondent Helene Skjeggestad. Dette var riktignok seks og et halvt år etter hendelsen som førte til NATO og EU lands boikott. Men 27. mai fikk jeg vite noe annet gjennom Astor Reigstad, som skrev dette i et leserinnlegg som ble refusert av Aftenposten:
«Lørdag 17. oktober hadde Helene Skjeggestad en morsom artikkel om den store løveparken på Krim. Først må hun gratuleres med at hun kanskje er den første norske journalisten som bryter den vestlige boikotten og reiser til Krim – til og med som representant for Norges fremste avis. I tillegg til den nesten utrolige historien om løvene som får gå fritt mellom folk, bringer artikkelen noen mer alvorlige politiske undertoner. Hele fire steder får vi høre at Russland har «annektert» Krim samtidig som hun refererer til folkeavstemningen i 2014 som ga som resultat at nesten 97 % av folket der foretrakk Russland fremfor Ukraina. Det er jo egentlig ikke så rart siden Krim var en integrert del av Russland fra 1783 til 1991. Til og med «tigerkongen» hadde vært 100 % for at Krim ble russisk igjen, men han var ikke så positiv nå. Kanskje er det et sunnhetstegn at russiske myndigheter følger litt med på det han driver med i dyreparken. Når Helene Skjeggestad først har tatt turen til Krim, håper jeg hun også vil fortelle litt om den rike historien halvøya har, om det kulturelle ferieparadiset Jalta og om rester av greske og romerske bosetninger. Informasjon om hva folk flest synes om å være borgere av Russland igjen og leve under vestlig boikott, er også mangelvare i norske medier.
Reigstad kommenterer videre: Som kjent har det ikke vært helt politisk korrekt å reise til Krim etter 2014. Selv var jeg der i 2017 med en gruppe på 9 personer. To av oss hadde på forhånd et møte i UD der vi sterkt ble advart mot å reise dit, at Norge ikke hadde noe ansvar for oss der, at vi dro på eget ansvar og at vi aldri ville komme inn i Ukraina mer. Siden norske myndigheter er så sterke motstandere av kontakt med Krim og Aftenposten gjerne følger opp denne politikken, fant jeg det merkelig at avisens korrespondent hadde brutt de uskrevne reglene og tatt den to timer lange flyturen fra Moskva til Krim. Det var også noe kjent ved reportasjen, og jeg mente å ha sett ett av løvebildene på nettet før. Dette førte til at jeg kontaktet et par personer på Krim som jeg ble kjent med i 2017. De forhørte seg litt med folk i dyreparken som ikke kunne huske noen norsk journalist som gjorde reportasje der.
I Helene Skjeggestads reportasje er det brukt vendinger som «da Aftenposten besøkte ham og parken var det alltid i følge med en stresset pressesekretær» og «Oleg Zubkov vinker med seg Aftenposten mot en flokk løver». Jeg vil tro at det ville ha blitt husket at en norsk journalist laget reportasje om parken, siden det er mest russere som besøker den. Men det er fullt mulig å skrive gode reiseskildringer fra steder man ikke har vært på. For eksempel viste det seg at en av journalistene som oppdaterte reisebibelen Lonely Planet om alt fra verdens storbyer til små avkroker, ikke hadde satt sine bein utenfor New York på mange år. Det skulle ikke forundre meg om flere av Skjeggestads reportasjer som omhandler politiske og sosiale forhold i Russland, har blitt til på en lignende måte».
De to artiklene som ble publisert av Aftenposten under Skjeggestads navn ble etter alt å dømme skrevet eller i det minste «kladdet» av Tatjana Solovjova og deretter bearbeidet av Skjeggestad/Aftenposten. Solovjova ble også navngitt, men leserne fikk inntrykk av at begge hadde vært på Krim. Poenget er altså at Skjeggestad IKKE var der, at Aftenposten også dermed aksepterer sensuren norske myndigheter ønsker av norske medier og at Aftenposten slik lurer sine lesere.
Folk spør meg iblant hva jeg mener med begrepet «NATO-mediene». Og jeg svarer: det er medier som er NATO-tilhengere, som ukritisk viderebringer NATOs uttalelser, som bedriver regelrett heltedyrkning av han de påstår er NATOs «sjef», osv. Etter dette kan jeg trygt tilføye at de også lydig underkaster seg USA/NATO/EUs «forbud» mot å reise til Krim, som praktisert av regjeringen til Erna Solberg. Hvis slike medier er uavhengige (det er det de hevder om seg sjøl), hvordan ser da avhengige medier ut?
