oss 100 kroner!
Wolfgang Wodarg opplevde WHO som en strukturelt korrupt institusjon som nådeløst spiller på menneskelig frykt. Vi ble brente barn – og løp inn i ilden igjen. Boka Falske pandemier (som også vil komme på engelsk) er skrevet av doktor Wolfgang Wodarg fordi han så at folk ble villedet for minst tredje gang etter fugle- og svine-influensaene. Spesielt av spesialister innen virologi og biomatematikk som overvurderer seg selv stygt. Med bekymrede rynker i pannen og stadig nye prognoser presenterer disse ekspertene tidligere oversette detaljer til oss som et truende fremtidsscenario. Deres høyt vitenskapelig klingende spesialistspråk gjør inntrykk og – forsterket av media – forårsaker nok en gang vanvittige beskyttelses-, investerings- og vaksinasjons-kampanjer. Tilsynelatende har flertallet ennå ikke lært noe fra fortiden. (Dette er et utdrag av boka „Falsche Pandemien“.)
Av Wolfgang Wodarg.
Døve ører i Berlin – alarm i Europarådet
Svineinfluensaen nådde Europa våren 2009 via TV-bilder fra Mexico. Det var valgår, og det så veldig ille ut for sosialdemokratene. Da det allerede var klart at jeg måtte forlate nasjonalforsamlingen på grunn av min lave posisjon på listen, forble jeg nestleder for den tyske delegasjonen og nestleder for sosialistene i Europarådets parlamentariske forsamling frem til januar 2010. Jeg forble også formann i underutvalget for helse.
Mitt varsko om den falske pandemien og de meget risikable pandemi-vaksinene falt på døve ører i alt ståket rundt den tyske valgkampen. Men i den parlamentariske forsamlingen i Strasbourg hadde jeg sjansen til å presentere saken til alle europeiske nasjonale parlamenter og til den europeiske offentligheten. Jeg benyttet anledningen umiddelbart etter valget og sendte følgende appell til et komitemøte i Paris i begynnelsen av desember 2009, med støtte fra tretten andre parlamentsmedlemmer fra ni land:
Falske pandemier – en trussel mot helsen
For å markedsføre sine egne patenterte medisiner og vaksiner mot influensa, har legemiddelfirmaer påvirket forskere og offisielle folkehelseinstitusjoner til å kaste bort knappe helseressurser på ineffektive vaksinasjons-strategier og satt millioner av friske mennesker i fare fra et ukjent antall bivirkninger fra deres nye vaksiner. Det virker som om kampanjene ‘fugleinfluensa’ (2005-2006) og ‘svineinfluensa’ har forårsaket stor skade, ikke bare for noen vaksinerte pasienter og folkehelsebudsjetter, men også for troverdigheten og påliteligheten til viktige internasjonale helsebyråer.
Definisjonen av en bekymringsvekkende pandemi må ikke være under påvirkning fra legemiddelselgere. Europarådet og dets medlemsland bør kreve umiddelbar etterforskning og konsekvenser både på nasjonalt og internasjonalt nivå.”(20)
Støttet av de andre parlamentsmedlemmene ba jeg om en undersøkelse av prosessene som førte til den første erklæringen av en pandemi fra Verdens helseorganisasjon (WHO) i Genève. En pandemi som allerede var gjenkjennelig som en ufarlig influensa på den europeiske sensommeren, men som WHO, mange nasjonale eksperter og mange medier fortsatte å fremstille som en farlig epidemi til langt ut i 2010.
I januar 2010 trakk jeg meg fra posisjonene mine i Europarådet, men min kollega Paul Flynn (Britiske Labour Party) fortsatte å være med i etterforskningen som ekspert. Jeg hadde valgt Flynn som rapportør på forhånd og ga ham kontinuerlig råd.
Initiativet i Europarådet virket for oss underskrivere som den eneste måten å skape den nødvendige offentlige oppmerksomheten rundt en uønsket utvikling som allerede var påfallende i noen år. Da generalsekretæren for WHO Margaret Chan erklærte en pandemi 11. juni 2009, var begeret fullt. I tillegg til initiativet i Europarådet (21), kom vi veldig tidlig til bunns i denne saken sammen med Deborah Cohen og Philip Carter, journalister fra British Medical Journal, og forskerne Tom Jefferson (The Cochrane Collaboration) og Peter Doshi (Johns Hopkins University).
WHOs forsøk på å definere en pandemi
En rapport fra journalisten Frank Jordan for nyhetsbyrået Associated Press (22) gjorde meg oppmerksom på det andre trikset som ble brukt til å forvandle en vanlig årlig influensa til en farlig pandemi. Den hemmelige ekspertrunden ved WHOs hovedkontor i Genève hadde brukt hendelsene i Mexico til å endre normen for pandemier, slik ekspertene fra de store legemiddelselskapene allerede hadde gjort for blodtrykk og andre sykdommer.
Fordi influensaen var for ufarlig for en pandemi ifølge forrige måte å definere den på, fjernet de ganske enkelt parametrene for alvorlighetsgrad og sykdommens dødelighet fra kriteriene.
19. mai 2009 skrev Frank Jordan om WHOs pressekonferanse med Margaret Chans stedfortreder, tidligere CDC-ansatt doktor Keiji Fukuda:
Flere dusin land oppfordret Verdens helseorganisasjon (WHO) til å endre kriteriene for å erklære en pandemi, og sa at byrået må vurdere hvor dødelig et virus er – ikke bare hvor vidt det sprer seg over hele verden. I frykt for at erklæring av en svineinfluensa-pandemi kan forårsake massepanikk og økonomisk ødeleggelse, ba Storbritannia, Japan, Kina og andre organisasjon mandag om å være forsiktige før de øker varslingsnivået. Noen pekte på de kostbare og potensielt risikable konsekvensene, som å bytte fra sesongbasert til pandemivaksine, selv om viruset så langt ser ut til å være mildt.»
På denne konferansen avfeide Fukuda nasjonale tvilere ved å si at argumentene deres ville bli vurdert nøye. Men den kritiserte omdefinisjonen av pandemikriteriene ble ikke endret tilbake. Tom Jefferson fra Cochrane Collaboration anstrengte seg lenge på å sortere de forskjellige kriteriene som WHO brukte for å beskrive en pandemi. Han hadde funnet dette fram til 4. mai 2009 på WHOs nettsted og var i stand til å dokumentere det:
“En influensapandemi oppstår når et nytt influensavirus dukker opp som den menneskelige befolkningen ikke er immun mot, og forårsaker epidemier rundt om i verden med et stort antall dødsfall og sykdomstilfeller. Etter hvert som globale reiser øker, i tillegg til urbanisering og overbefolkning, vil epidemier fra det nye influensaviruset sannsynligvis spre seg raskt over hele verden ”(uthevelse lagt til av Tom Jefferson).
Etter 4. mai sa den samme siden:
“En sykdomsepidemi oppstår når det er flere tilfeller av denne sykdommen enn normalt. En pandemi er en verdensomspennende epidemi av en sykdom. En influensapandemi kan oppstå når et nytt influensavirus dukker opp som den menneskelige befolkningen ikke har noen immunitet mot. (…) Pandemier kan være milde eller alvorlige hvis de forårsaker sykdom og død, og alvorlighetsgraden av en pandemi kan endres i løpet av pandemien.»
I sin rapport til sosialkomiteen til den parlamentariske forsamlingen i Europarådet 30. mars 2010 siterte Tom Jefferson til sammen elleve forskjellige WHO-definisjoner av en pandemi. Hans og Peter Doshis undersøkelser bekreftet riktigheten av min beskyldning om at WHO endret definisjonen av en pandemi «akkurat i tide» for å gjøre det mulig for partnere fra legemiddelindustrien å gjøre de geskjeftene de ønsket. Senere, i julen 2020, ønsket WHO til og med at verden skulle vedta en ny definisjon av flokkimmunitet som bare henviser til vaksinasjonsnivået i befolkningen.
WHO evaluerer seg selv
Da jeg plutselig sto ved siden av Margaret Chan ved koldtbordet 22. november 2010 etter et møte i Verdens helseorganisasjon om «Helse for alle» i Berlin, kunne jeg ikke annet enn å snakke med henne. Jeg presenterte meg som initiativtaker til Europarådets granskning og spurte henne hvorfor WHO bare hadde kommet til én høring i den parlamentariske forsamlingen og deretter nektet å gi ytterligere informasjon.
Dette uventede møtet overrasket åpenbart Chan, men hun satte meg umiddelbart på plass. Hun tok meg i armen og dro meg til side i ti minutter, for først å fortelle meg at jeg tok helt feil med min aksjon og så at Verdens helseorganisasjon nå selv vil foreta en revisjon for å unngå slike konflikter i fremtiden.
Jeg var klar over disse planene og hadde allerede tydelig kritisert dem på hjemmesiden min. Nå benyttet jeg anledningen til å gjenta kritikken min mot henne:
«Hvis du gir professor Van-Tam fra Nottingham i oppdrag å lede disse undersøkelsene, så lar du bukken passe havresekken, og WHO vil være helt utroverdig.»
Hun svarte bare at hun ville sjekke informasjonen. Hennes undersøkelser må ha bekreftet hva jeg sa, fordi den langvarige Roche- og SmithKline Beecham-medarbeideren mottok ikke oppdraget. Jonathan Van-Tam har vært nestleder for British Health Authority siden 2017 og talerør i koronakrisen. Han vekker frykt i øyriket som «Herr Pandemi» og forer den britiske pressen med stadig nye usikkerheter, som Drosten, Söder og Lauterbach i Tyskland eller “influensakommisjonær” Marc Van Ranst i Belgia.
WHOs granskningskomité, som deretter gjennomførte en egenkontroll under ledelse av den amerikanske epidemiologen Harvey V. Fineberg, ble også med rette betraktet meget kritisk av offentligheten. Igjen inkluderte den enkelte relevante eksperter med interessekonflikter og forbindelser til den farmasøytisk industrien.
Chan presenterte panelets rapport (23) for World Health Assembly (WHA) 5. mai 2011. Komiteen vurderte oppførselen til WHO angående H1N1 influensa 2009/2010 i sammendraget:
“WHO gjorde en god jobb på mange måter i løpet av pandemien, møtte systemiske vanskeligheter og hadde noen mangler. Komiteen fant ingen bevis på forseelser.»
Tips fra en pandemi-rådgiver
Det faktum at virologiske personligheter med stor innvirkning på offentligheten har gått hardt inn for pandemi-alarmisme, kan ikke bare observeres med Van-Tam i Storbritannia, Fauci i USA og Drosten i Tyskland. Jeg synes det er deprimerende hvordan for eksempel eksperter i virologi prostituerer seg i den farma-finansierte European Scientific Working Group on Influenza (ESWI) (24).
En influensakommisjonær ledet også den nasjonale av svineinfluensakampanjen i Belgia: veterinæren Marc Van Ranst. På et arrangement i Chatham House i London 22. januar 2019 – 10 år etter innsatsen hans – presenterte han en veldig bemerkelsesverdig taktisk kritikk av svineinfluensaen for ESWI. Han viste alle triksene sine til de godeste representantene for vaksineindustrien i en humoristisk presentasjon. Der viste han med hvilke kløktige strategier man kan spre bilder og kommentarer som er nødvendige for å spre frykt og oppmerksomhet i media, og dermed til befolkningen, med opphøyetheten til en virologisk spesialist. Det utvalgte publikumet var entusiastisk.
Under mottoet “Den neste pandemien vil definitivt komme, hva må vi gjøre bedre denne gangen?”, nevnte han også spottende Europarådets granskninger av svineinfluensaen/den falske pandemien våren 2010 foran ESWIs gjester. Han mente at jeg var med mitt initiativ i Europarådet sannsynligvis kom for sent, nemlig først når businessen for lengst var tørket inn.
Han hadde rett i at jeg knapt kunne finne gehør for mine tidlige advarsler den gang, og Europarådet kom ikke i gang med analysen før i desember 2009, da 18 milliarder dollar for unyttige vaksiner hadde blitt utbetalt, formodentligvis overalt. Den viktigste nytten av innsatsen min var at den meget risikable pandemivaksinen ikke ble brukt, men kastet. Regjeringen hadde selvfølgelig allerede betalt. Moderator for det strategiske møtet i Chatham House var for øvrig ESWI-sjef og pandemiveteran Albert Osterhaus. Dette opptaket er vel verdt å se bare av forebyggende-psykologiske årsaker (25).
Det er interessant i denne sammenheng at den tyske motstykket til Van Ranst, Christian Drosten, prøvde å komme i handel med sin favorittmetode, PCR-testen, allerede i 2009.
Han hadde også laget en test for svineinfluensa (26) og tilbød den som en metode for å oppdage patogenet. Imidlertid var mulighetene for å «teste, teste, teste» ennå ikke så sofistikerte under svineinfluensaen som under dagens skaping av frykt.
Kritikken har endret seg lite
Allerede da forsvant håpet om at noe grunnleggende ville endre seg i WHOs institusjonelle korrupsjon. Så vidt vi kan se, gjør Verdens helseorganisasjon ingen anstrengelser for å seriøst vurdere reglene og tillit-kriteriene som representanter for 47 europeiske parlamenter ga dem, eller til og med å endre implementeringen i praksis (27).
Dette kunne bare oppnås av WHA, forsamlingen av regjeringsrepresentanter og sponsorer av WHO. Imidlertid er fremmingen av næringslivet og farmasøytiske selskaper tilsynelatende fortsatt viktigere for dem enn helsen til verdens befolkning. WHO er faktisk et FN-byrå og bør derfor gis oppdrag, finansieres og kontrolleres av regjeringene i FNs medlemsland.
Av denne grunn finner World Health Assemblies (WHA) årlig sted i Genève, hvor ambassadørene og delegasjonene i medlemslandene møtes og forhandler om regjeringens interesser med hverandre. Medlemsstatene sultet imidlertid gradvis WHO økonomisk. Og når den var svak nok, var den tilgjengelig meget billig. De interesserte, som vet nøyaktig hvordan og hvor de skal gjøre forretninger med folks nød, med fattigdom og sykdom, grep dette med begge hender.
Som del av delegasjonen til daværende helseminister Ulla Schmidt, var jeg i stand til å delta på WHA i Genève i juni 2007. Ved den anledning opplevde jeg førstehånds hvor vanskelig det er innen dette helsepolitiske feltet, som er dominert av økonomiske interesser, å få gjennomslag for fornuftige helsetiltak mot lobbyistene i legemiddelindustrien.
Fotnoter
PACE Doc. 12110, 18 December 2009, „Faked Pandemics — a threat for health, Motion for a recommendation“ presented by Mr Wodarg and others
(21) Conseil de L’Europe, Assemblée Parlementaire, Doc. 12283, 7 June 2010, „The handling of the H1N1 pandemic: more transparency needed“, Report: Social Health and Family Affairs Committee, Rapporteur: Mr Paul FLYNN, United Kingdom, Socialist Group
(22) https://web.archive.org/web/20090830070549/http://cnsnews.com/news/article/48316
(23) WHO A64/10, SIXTY-FOURTH WORLD HEALTH ASSEMBLY Provisional agenda item 13.2, 5 May 2011
(24) https://eswi.org
(25) https://vimeo.com/320913130
(26) https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7095450
(27) se nr. 21
Creative Commons/Rubikon. Wolfgang Wodarg, født i 1947, er internist og pulmonolog, spesialist innen hygiene og miljømedisin samt folkehelse og sosial medisin. Han jobbet blant annet som medisinsk embedsmann i Schleswig-Holstein, foreleser ved universiteter og tekniske høyskoler og formann i spesialistkomiteen for helsemiljøvern ved legeforeningen i Schleswig-Holstein. I 2009, i EU-parlamentet Strasbourg, initierte han granskningskomiteen for Verdens helseorganisasjons rolle i svineinfluensaen.
Denne artikkeln er oversatt til norsk og publisert av Midt i fleisen.
