Hvorfor vil ikke Klassekampen trykke kritikk av meningskontroll og politistatsmetoder i Norge?

0
Shutterstock
Bjørn Nistad

Av Bjørn Nistad.

For en tid siden kom jeg over VG-artikkelen ”Kan gi ti års straff: Vil straffe samarbeid om valgpåvirkning” (VG 12.05.2021) der budskapet  er at norske myndigheter ønsker at forsøk på å påvirke valg og samfunnsdebatt i samarbeid med utenlandske miljøer skal kunne straffes med inntil ti års fengsel.

Jeg ble sjokkert da jeg leste om lovforslaget som vanskelig kan oppfattes som noe annet enn som et ønske om å skremme norske borgere fra å gi uttrykk for meninger norske myndigheter måtte mislike, eller fra å kontakte myndigheter, organisasjoner og enkeltpersoner i land som Russland, Kina og Iran – og som dessuten reiser alvorlige rettssikkerhetsproblemer, for eksempel ved at norske borgere gir uttrykk for meninger som sammenfaller med oppfatningene til myndighetene i land norske myndigheter misliker. Dessuten vitner lovforslaget om grell dobbeltmoral: Norske myndigheter vil straffe forsøk på å påvirke valg og samfunnsdebatt i samarbeid med utenlandske miljøer her i landet med inntil ti års fengsel. Samtidig krever de at personer som Aleksej Navalnyj straffefritt må kunne bedrive denne type virksomhet i Russland.  

Jeg ringte VG og gav uttrykk for mitt syn på lovforslaget.  VG-journalisten jeg snakket med oppfordret meg til å skrive et leserinnlegg om saken. Jeg var skeptisk til dette siden jeg ved henvendelser til aviser som VG, Dagbladet og Aftenposten flere ganger har blitt oppfordret til å skrive leserinnlegg, for så å få leserinnlegget refusert. Men denne gangen bestemte jeg meg likevel for å skrive et leserinnlegg. Kom det ikke inn i VG, kunne jeg jo sende det til Klassekampen.

Jeg skrev innlegget, og siden jeg anså sjansene for å få det på trykk i VG som minimale, bestemte jeg meg for å sende det til Klassekampen. At Klassekampen ville trykke en kritisk kommentar til et lovforslag som åpnet for meningskontroll og politistatsmetoder, var jeg – gitt avisens selverklærte rolle som organ for venstresiden og venstresidens erfaringer med meningskontroll og politistatsmetoder – ikke i tvil om. Men nei. Avisen avslo å trykke leserinnlegget mitt.

Jeg sendte da innlegget, tilføyet et tillegg som viste til VG-artikkelen, til VG. Og som forventet avslo avisen å trykke det.

I denne situasjonen valgte jeg å sende leserinnlegget, innbefattet tillegget som viste til VG-artikkelen, til Resett som trykket det og dermed utløste en debatt med flere titalls leserkommentarer, hvorav mange var kritiske til lovforslaget.

Jeg er glad for at det finnes såkalte alternative medier som Resett som dramatisk har utvidet ytringsfriheten i Norge. Samtidig er jeg sjokkert over at en avis som kaller seg venstresidens avis, nekter å trykke et leserinnlegg som kritiserte et lovforslag som åpner for meningskontroll og politistatsmetoder.

Hvorvidt jeg har grunn til å være sjokkert får leserne selv avgjøre. Leserinnlegget Klassekampen avslo å trykke og Resett publiserte kan leses her.

Bjørn Nistad

Doktor i russisk historie

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.