Geopolitikk, profitt og valmuer: Hvordan CIA gjorde Afghanistan til en narkostat

0
Fotomontasje: MintPress

Av Alan MacLeod.

AFGHANISTAN – COVID-19-pandemien har betydd døden for svært mange næringer i Afghanistan. Veldedighets- og hjelpebyråer har til og med advart om at den økonomiske skaden kan utløse en omfattende hungersnød. Men en sektor blomstrer fremdeles: den ulovlige opiumhandelen. I fjor vokste dyrkingen av afghansk opiumvalmue med over en tredjedel mens operasjoner mot narkotika har falt som en stein. Landet sies å være kilden til over 90% av all verdens ulovlige opium, som heroin og andre opioider er laget av. Mer jord er under dyrking for opium i Afghanistan enn det som brukes til kokaproduksjon i hele Latin-Amerika, med produksjonen av stoffet som sies å sysselsette direkte en halv million mennesker.

Dette er langt fra 1970-tallet, da valmueproduksjonen var minimal, og i stor grad for innenlandsk forbruk. Men dette endret seg i 1979 da CIA lanserte Operation Cyclone, den utbredte finansieringa av afghanske Mujahideen-militser i et forsøk på å blodtappe den daværende sovjetiske invasjonen. I løpet av det neste tiåret jobbet CIA tett med sin pakistanske kollega, ISI, for å kanalisere våpen og bistand til en verdi av 2 milliarder dollar til disse gruppene, inkludert den nå beryktede Osama Bin Laden og andre krigsherrer kjent for slike grusomheter som å kaste syre i ansiktene av kvinner som gikk uten slør.

«Fra uttalelser fra den amerikanske ambassadøren [til Iran] Richard Helms, var det lite heroinproduksjon i Sentral-Asia på midten av 1970-tallet,» sa professor Alfred McCoy, forfatter av «The Politics of Heroin: CIA Complicity in the Global Drug Trade,» til MintPress. Men med begynnelsen av CIAs hemmelige krig økte opiumproduksjonen langs grensa mellom Afghanistan og Pakistan, og raffinerier spredte snart landskapet. Lastebiler lastet med amerikanske skattebetalere våpen reiste fra Pakistan til deres nabo i vest og returnerte fylt til randen av opium for de nye raffineriene, deres dødelige produkt havner på gater over hele verden. Med tilstrømningen av afghansk opium på 1980-tallet ble heroinavhengighet mer enn doblet i USA hevder Jeffrey St. Clair, medforfatter av «Whiteout: CIA, Drugs and the Press».

«For å finansiere motstanden i en langvarig periode, måtte Mujahideen komme finne et levebrød utover de våpnene som CIA ga,» sa McCoy og bemerket at de utstedte våpnene ikke kunne mate krigernes familier, og heller ikke refundere dem. for tapt arbeidskraft:

Så det mujahedeen gjorde var at de satset på opium. Afghanistan produserte omtrent 100 tonn opium hvert år på 1970-tallet. I 1989-1990, på slutten av den 10-årige CIA-operasjonen, hadde den minimale mengden opium – 100 tonn per år – blitt til en stor mengde, 2000 tonn i året, og var allerede omtrent 75% av verdens ulovlige opiumhandel.»

CIA oppnådde sitt mål om å gi Sovjetunionen deres Vietnam, og sovjeterne klarte ikke å oppheve Mujahideen-opprøret da de endelig trakk seg ut i 1989. Men amerikanske penger og våpen gjorde også Afghanistan til et farlig ustabilt sted fullt av stridende fraksjoner som brukte opium for å finansiere sine kamper for intern overherredømme. I 1999 hadde den årlige produksjonen steget til 4600 tonn. Taliban dukket til slutt opp som den dominerende styrken i landet og forsøkte å få internasjonal legitimitet ved å utrydde handelen.

I dette var de bemerkelsesverdig vellykkede. Et forbud mot opiumdyrking fra 2000 av den Taliban-ledede regjeringa førte til et fall nesten over natta til bare 185 tonn høstet året etter, da skremte bønder valgte å ikke risikere å tiltrekke seg deres vrede.

Taliban hadde håpet at utryddelsesprogrammet ville vinne gunst i Washington og lokke USA til å yte humanitær hjelp. Men dessverre hadde historien andre ideer. 11. september 2001 opplevde USA et massivt tilbakeslag. USA ignorerte Talibans tilbud om å overlate Bin Laden til en tredjepart, i stedet for å invadere landet. Mindre enn en måned etter at flyene traff World Trade Center, patruljerte amerikanske tropper åkrene i Afghanistan.

Verdens første sanne narkostat

Effekten av okkupasjonen var å utvide narkotikaproduksjonen til enestående nye proporsjoner, og Afghanistan ble, etter professor McCoys estimater, verdens første sanne narkostat. McCoy bemerker at opium innen 2008 stod for godt over halvparten av landets bruttonasjonalprodukt. Til sammenligning utgjorde kokain bare 3% av BNP selv i Colombias mørkeste dager.

I dag anslår FN at det produseres rundt 6300 tonn opium (og stigende) årlig, med 224.000 hektar – et område nesten på størrelse med Rhode Island – beplantet med valmuemarker.

Dette er en forkortelse. Les resten av artikkelen her.

Forrige artikkelMassiv marsj for frihet i London
Neste artikkelFrihetsmarsjen i London
Alan MacLeod
Alan MacLeod er Senior Staff Writer for MintPress News. Etter å ha fullført sin doktorgrad i 2017 ga han ut to bøker: Bad News From Venezuela: Twenty Years of Fake News and Misreporting and Propaganda in the Information Age: Still Manufacturing Consent, samt en rekke akademiske artikler. Han har også bidratt til FAIR.org, The Guardian, Salon, The Grayzone, Jacobin Magazine og Common Dreams.