Arkitekturopprøret 2021

0
Forskning viser at Bankplassen i Oslo har en arkitektur folk liker. / Shutterstock

Det har ulmet lenge, men våren 2021 slo ulmingen ut i åpne flammer – Arkitekturopprøret Norge er et faktum.

Facebooksida deres ble opprettet allerede i 2016, men det var først på ettervinteren og våren 2021 det tok av. Nå har de ca. 20.000 følgere på Facebook og omlag 54.000 på Instagram – og gjør seg bemerket ved artikler og innspill i rask rekkefølge. Gruppa sier om seg sjøl:

Vi krever plass for en tradisjonsorientert arkitektur og byplan. Vi vil ha:

1. En menneskelig målestokk: Hus som passer oss i størrelse og høyde: 

2. Sammenheng: Hus som skaper orden og sammenheng: rekker, gater, sluttede kvartaler og skjermede plasser.

3. Hus som taler til oss på et språk vi forstår: anerkjente former, gode materialer, kyndig komposisjon og omtenksom detaljering.

4. Hus som respekterer stedet og passer til eksisterende hus i type og størrelse.

5. Fri bane for bygg av tradisjonell form. 

Vi er lei av:
6. Høybygg som rager over oss, og lange, ubrutte fasader som står i vår vei.

7. Store bygg omgitt av dødt rom: av bilgater, parkeringsplasser eller pliktmessige grøntanlegg.

8. Glatte blanke fasader; naken betong; elementbyggeri; kantet omriss; vilkårlige form-påfunn.

9. Bygg som i målestokk eller form vanvører husrekken, kvartalet eller strøket 

10. En arkitektonisk elite som med sin organisasjonsmakt undertrykker tradisjonell estetikk.Våre mål søker vi oppnådd ved appell til folkelig fornuft.

– Folk flest trives ikke med moderne arkitektur

Dette står å lese på nettsidene til Forskning.no.

Ved hjelp av VR-teknologi har forskere fra NMBU studert folks opplevelser og følelser forbundet med ulike gater og plasser i Oslo.

– Enkelte områder av byene bygges for å tiltrekke turister, kapital og investeringer. Byene blir mer og mer et markedsføringsobjekt med Instagram-vennlig arkitektur. Men trives lokalbefolkningen i områder preget av dagens rådende stil og utforming? Det er noe av det vi ønsket å finne ut i denne studien, sier NMBU-forsker Kostas Mouratidis.

Resultatet av forskningsprosjektet dere er publisert som vitenskapelig artikkel i ScienceDirect.

I sammendraget av studien skriver de:

Resultatene antyder at moderne arkitektoniske stiler – inspirert av postmodernisme og preget av asymmetri, mangel på ornamentikk og industrielt utseende – blir vurdert mindre positivt enn tradisjonelle stiler – preget av symmetri og ornamentikk. Samtidsarkitektur scorer lavere i miljøoppfatning enn tradisjonell arkitektur. Dette funnet stiller kritiske spørsmål ved dagens trender innen arkitektoniske stiler og deretter om levedyktigheten til nybygde miljøer. Videre forskning er nødvendig for å få en mer inngående forståelse av hvordan de detaljerte fysiske egenskapene til arkitektur bidrar til oppfatninger og emosjonell velvære.

Hva fant forskerne ut?

Forskning.no skriver:

Det viste seg at stedene som er preget av tradisjonell arkitektur, ble betydelig bedre mottatt enn moderne byrom.

Best ut kom Bankplassen og dårligst kom den moderne delen av Toftes gate på Grünerløkka. I den øvre delen av Toftes gate står det bygninger fra 1800- og 1900-tallet, mens det lenger ned i gata er relativt nyoppførte bygg.

Vakre omgivelser gjør oss lykkeligere, sier de to forskerne.

Stort engasjement

Og det er ingen tvil om at spørsmålet engasjerer. Gruppa «Arkitekturopprøreret i Norge» har eksplodert i sosiale medier i påsken, skriver TV2.

Det er særlig på Instagram de har hatt suksess. Der har de per 1. mai 2021 nesten 54.000 følgere. Og følgerne legger ut egne bilder og kommentarer, slik som denne fra Lørenskog: Midlertidige brakkerigger eller leiligheter?

Stilt opp mot dette eksemplet har bilder fra moderne byutvikling i Frankrike fått mye åtgaum:

Gammel diskusjon, nye metoder

En som lagde satire over modernistisk arkitektur var den franske filmskaperen Jacques Tati med filmen Mon Oncle (1958). I filmen bor det «progressive» ekteparet M. and Mme. Arpel sammen med sin ni år gamle sønn Gérard slik:

Skjermdump fra filmen.

Mens Gérards onkel, Monsieur Hulot, bodde slik:

Skjermdump fra filmen.

Filmen ble raskt stemplet som «reaksjonær», men franskmennene elsket den og den satte publikumsrekorder på kino.

Hvis man synes at modernismen er progressiv, bør man jo elske dette: Fascimens hus i Como.

Fascistisk modernisme: Casa del Fascismo, Como.

Denne debatten er så gammel som modernismen, men først nå har man vitenskapelige verktøy som kan si mye mer presist hvordan folk opplever ulike bygde miljøer, slik som denne VR-teknologien som Kostas Mouratidis og Ramzi Hassan har brukt.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.