Det finnes ingen erstatning for kunnskap

0
Leonardo da Vinci studerte mennesket, naturen, mekanikken og mye annet. Her noen av hans skisser. / Shutterstock

Mindre holdning – mere vitenskap.

Verden rundt oss forandrer seg raskere enn noen gang i menneslektas historie. Og den blir mer kompleks og uforutsigbar. Samtidig vokser noen av de farlige virkningene av det imperialistiske verdenssystemet: Fattigdom, utenforskap, ødeleggelse av økosystemene.. Korona pandemien har forsterket problemene, og som Tollef Håvik beskrev, «åpnet døra til kapitalismens alderdom»[1].

Bjarne Berg Wig

Av Bjarne Berg Wig. Fagbokforfatter.

Vi kan møte denne situasjonen med fortidas logikk, og tilpasse den inn det «vi visste fra før». Eller vi kan ta den smertefulle veien – gjennom kunnskap. All kunnskap og mentale modeller og begrepene, ord og bilder som tilhører dem, stammer fra en tid langt tilbake[2]. De representerer fortidens kunnskap.  Skal det oppstå en bevegelse for å løse verdens «ville» problemer, trenger vi ikke flere rettroende eller «riktige holdninger». 

Litt historie

Sivilisasjoner før oss varte i mange hundre år. De kinesiske dynastiene, maya riket, det romerske imperiet, det ottomanske imperiet og mange andre. Felles for dem var at de eksisterte i et vekslingsforhold til elvene og naturens svingninger som var forutsigbart i mange generasjoner[3].  Monsunregnet, vanning, såing og høsting. Det var nok av krig kriser og drama. Men tempo på forandringene var lavt. Den franske revolusjonen i 1789 og det store industrielle gjennombruddet (1760-1840) med radikalt bedre jern og stålproduksjon forandret verden totalt i løpet av bare noen få tiår. Det britiske imperiet vokste fram, men forvitret også gjennom noen få tiår. Det ble senere erstattet av USA imperiet som ennå er dominerende, men som vi kan se – også gradvis forvitrer. Den industrielle masseproduksjonen skapte fabelaktig fremgang. Den fødte industriarbeiderklassen og med den arbeiderbevegelsen. Og den la grunnlag for framveksten av det parlamentariske demokratiet og velferdsstaten i vår del av verden.  Fra den franske nasjonalforsamlingen arvet vi begrepene venstresiden og høyresiden. De som var kongetro satt til høyre for presidentstolen (la droite) og de radikale satt til venstre. Dette ble arvet i Norge gjennom partinavnene Høyre og Venstre. Men hva er høyre, og hva er venstre i dag?

Kunnskap er mentale modeller som dannes i menneskenes hjerne og som forsøker å forstå og forklare den virkelig verden og – for å manøvrere i den.  Karl Marx` (1818-1883) og Friedrich Engels (1820-1895) sitt store gjennombruddsprosjekt var å forstå den historiske og materielle framveksten av kapitalismen som system, og med denne nye kunnskapen, forsøkte de og det radikale miljøet i deres samtid, å utvikle strategier for utvikling av bedre og mer rettferdige samfunn – sosialismen – og seinere det klasseløse samfunn de kalte kommunisme[4]. Marx var ikke «Marxist» men sammen med mange – en systemtenker av sin tid. Systemtenkning består av et dialektisk forhold mellom å forstå virkelig verden som systemer på den ene siden, og vår tenkning om virkelig verden på den annen.

Hva er systemtenkning?

Å forstå system handler om å avdekke gjensidig avhengige sammenhenger og underliggende strukturer vi ofte ikke kan se med det blotte øyet. Det vi kan se og oppleve er hendelser og ting, når de beveger seg ser vi relasjoner – årsak-virkninger men under der igjen ligger skjulte strukturer. For eksempel et fly som fløy inn i World Trade Center (i New York 11.sept 01), var en hendelse. Men når det kom ett til, sammen med to andre tilsvarende flygninger, avdekket det et mønster. Men under dette mønstret fantes og finnes skjulte strukturer man bare oppdager gjennom å studere og forstå historie, kulturer, religion og imperialismen de siste hundreårene.

Slike skjulte strukturer oppdages ikke ved å se på hendelser, men ved å studere deres dynamiske bevegelser over tid.  Ved å utvikle teorier og søke fakta i en strevsom, frustrerende og forskningsbasert prosess. Dette er den ene siden ved systemtenkning. Den andre siden er tenkning. Ut fra det vi mennesker erfarer, føler, ser, studerer og hører danner hjernen vår mentale modeller. Vi vet i dag mye mer om hvordan dette tankesystemet fungerer. Vi vet hvordan mennesket har en evolusjonært nedarvet svakhet ved at vi mennesker trekker konklusjoner og lager fortellinger basert på liten kunnskap[5]. Selv fakta og data blir filtrert bort fordi de ikke stemmer med det bildet hjernen vår har av virkeligheten. Hjernen vår «tror ikke». Debatten om Covid 19 tiltakene har illustrert dette godt. Betraktninger om tall, statistikk og fakta er nesten fraværende, mens mange mener mye og sterkt om hvor farlig eller ufarlig viruset er. I begynnelsen av epidemien visste man ganske lite og tiltakene var risikobaserte «føre var». Nå, etter mange måneder, vet man mer, likevel ser vi at forholdet mellom kunnskapsbaserte tiltak (fag, vitenskap) og politikk skiller lag. Covid-19 blir tolket og tilpasset den fortellingen hjernen velger å tro på.

Vladimir Lenin (1870-1924) sa en gang at «Konkret analyse av konkrete forhold er marxismens levende sjel». Det er denne tradisjonen fra systemtenkere som Marx, Albert Einstein og opp til vår tids tenkere som eksempelvis Antonio Gramsci, Paolo Freire, og den nylig avdøde radikale sosialantropologen David Graeber[6] (1961–2020). Jeg skal ikke greie ut om Gramsci eller Freires teorier her, men bare slå fast at de var drevet av et intenst arbeidet for å forstå sin samtid for å forandre den. De kombinerte sterke visjoner om rettferdighet med kunnskap.

Kunnskap eller holdninger?

Både «høyresiden» og store deler av det vi i dag kaller «venstresiden» hverken forstår, eller bruker tid på å forstå sin samtid. Ofte er det tvert om. Man avviser alt som ikke stemmer med deres forestillinger, eller «riktige holdninger». Markedsliberalister i Høyre «tror» på markedet og at konkurranse vil forbedre effektivitet. Selv om forskning viser at det ofte fungerer motsatt. Og på deler av «venstresiden» er det like ens; Noen vil forby og fjerne meninger og artefakter som ikke er «riktige», eller «støtende». Her har kommunistene også en fryktelig tradisjon: Det som ikke stemte overens med riktig «marxisme» eller partiets «generallinje», ble avvist som «revisjonisme», høyreavvik og annen styggedom.  Aller verst var Stalins maltraktering og ødeleggelse av marxismen med sin inkvisitoriske renselse av partiet. (Han var tross alt utdannet innen teologi!) Stalinismen ødela en sunn vitenskapelig kritisk tenkning i arbeiderbevegelsen.

Mitt gamle parti, AKP, var på sitt beste analytisk og kunnskapsorientert og var dermed noen steder i stand til å utvikle rotfeste i lokalsamfunn og i arbeiderbevegelsen: Her i Telemark gjorde partiet på 80-tallet en analyse av utviklingen av Norsk Hydro, en analyse som fikk stor betydning for kampen for arbeidsplasser og miljøkampen i flere år.  Men – på sitt verste var AKP dogmatisk og fiendtlig innstilt til kunnskap som «ikke passet inn».  Tron Øgrim skrev i 1979 heftet «Marxismen, vitenskap eller åpenbaringsreligion»[7] Her drøfter han den dogmatiske religiøst rettroende tradisjonen vi var en del av. Men AKP og miljøet rundt partiet, greide aldri å fri seg fra denne rettroenheten.  I mange år etterpå dukker det stadig opp frafalne eller folk fra andre deler av «venstresiden» som vil at vi som var med i AKP, skal ta et oppgjør, som om det handlet om en slags religiøs renselse. Selvsagt gjorde vi mange feil, men det er kunnskap og teori om årsakene, som bringer oss videre, ikke tåpelige religiøse betroelser. Pål Steigan har gjennom flere bøker tatt tak i hvorfor vi gjorde disse feilene, for å utvikle kunnskap man kan ha nytte av i framtid.  Disse analysene er i liten grad blitt gjenstand for seriøs kritikk og dialog fordi de drukner i det kvasireligiøse kravene om «oppgjør».

Et avgjørende veivalg

Vi mennesker må feste lit til noe.. Vi bygger et univers av «sunn fornuft» og tolker verden inn i dette tankesystemet. Nesten alltid har mennesket bygget sin tilværelse på tro. Vi kan ikke ha vitenskapelige data på alt rundt oss. Da ville vi blitt sprø. Vi må feste lit til noe!
Når progressive bevegelser utfordrer eksisterende tenkemåter, utfordrer vi ofte dette «noe» eller «sunn fornuft». Jeg husker fra min ungdom som Palestina-aktivist de utrettelige kampene for å få fram fakta om sionismen. Uten denne utrettelige kampen for å få fram sannheten ville vi aldri vunnet opinionen. Når tusenvis av FN soldater kom til Libanon og fikk se resultatene av sionismen med egne øyne skjedde det avgjørende vendepunktet.

Kunnskap fra progressive må alltid være bygget på fakta og vitenskap. Dette er viktigere enn noen gang. Uten å være 100% til å stole på vil de som bruker milliarder på å villede folk, beholde sitt hegemoni.

Bjarne Berg Wig

fagbokforfatter


[1] https://steigan.no/2021/02/kapitalismens-framtid/

[2] https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%B8yre_og_venstre#Etymologi

[3] Em god utdyping av dette er professor Terje Tvedt, Verdenshistorie, med fortiden som speil (2020 JM Stenersen Forlag

[4] Se Det Kommunistiske Manifest utgihttps://no.wikipedia.org/wiki/Det_kommunistiske_manifesttt i 1848

[5] Se Daniel Kahnemann. Tenke fort og langsomt og https://en.wikipedia.org/wiki/Thinking,_Fast_and_Slow

[6] https://www.nytid.no/david-graeber-1961-2020/

[7] http://www.pdf-arkivet.no/ogrim/marxismen/index.html

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.