oss 100 kroner!
Av Hogne Hongset, vindkraftmotstander.
Trsdag 27. mai markerte Erna Solberg og Angela Merkel formelt åpningen av strømkabelen NordLink til Tyskland. Det er en kabel som skal bidra til å holde strømprisene høye i Norge. Det vil gi økt risiko for industridød, og har som konsekvens at det kan bygges flere vindkraftverk, også etter at ny vindkraft ikke får subsidier.
Symbolsk nok voterte Stortinget samme dag over Rødts forslag om å instruere regjeringen om å stoppe utbyggingen av Øyfjellet vindkraftverk. Debatten ble unnagjort tirsdag, men da rakk ikke representantene å votere. Torsdag ga de et kjapt trykk på voteringsknappen, og flertallet bekreftet at Øyfjellet Wind AS kan fortsette å rasere fjellet.
Debatten om Øyfjellet 25.5. vil dessverre gå inn i historiebøkene som et eksempel på at våre politikere noen ganger tøyer strikken for redelighet vel langt, og selv bidrar til økt politikerforakt.
Saken om Øyfjellet gjelder spørsmålet om utbygger skal få forlenget frist for å sette vindkraftverket i drift, etter at Stortinget 19.6.2020 enstemmig vedtok å be regjeringen om ikke å gi slik utsettelse. På tross av dette vedtaket gav NVE Øyfjellet Wind AS utsettelse til 30.9.2022. Spørsmålet i saken var derfor om denne utsettelsen var gitt i tråd med unntaksbestemmelsen i gjeldende forskrift for slike saker. Det er den åpenbart ikke, fordi NVEs begrunnelse for å gi utsettelse var det arbeidet som var utført i de 7 månedene NVE satt på saken, før utsettelsen ble gitt. Dette var grunnlaget for forslaget fra Rødt om å instruere regjeringen til å gjøre om NVEs vedtak, etter at dette var klaget inn for OED.
Øyfjellet Wind AS har heller ikke en godkjent MTA-plan for anlegget (miljø, transport og anleggsplan). Også den ligger til avgjørelse i OED, etter at NVEs godkjenning også her ble klaget inn for departementet. Øyfjellet Wind AS og investoren Aquila Capital bygger derfor på egen regning og risiko. Det har NVE bekreftet.
Konsesjonen har også krav om at utbygger skal inngå avtale med reindriftsnæringen om gjennomføringen av utbyggingen. Slik avtale er ikke inngått.
Å følge debatten i Stortinget ble en nesten surrealistisk opplevelse, der Rødt bare fikk støtte fra SV og MDG. De 6 andre av Stortingets 9 partier forholdt seg overhodet ikke til den problemstillingen som var til behandling, altså om NVEs utsettelse var gitt på lovlig vis. Ingen av representantene fra disse seks partiene kommenterte dette spørsmålet overhodet. Ingen. Kanskje forståelig nok, sakens fakta tatt i betraktning.
I stedet stablet disse seks partiene (H, AP, SP, V, KrF og FRP) opp to begrunnelser som ikke hadde noe med saken å gjøre, og brukte så disse for å legge opp til at de i dagens votering kan stemme Rødts forslag ned.
Den ene begrunnelsen var at kommunestyret i Vefsn kommune har sagt ja til prosjektet. Spesielt FrP og SP brukte «lokaldemokratiet» som begrunnelse for å stemme nei. Som om et lokalt flertall i et kommunestyre skal overstyre Stortinget i en konkret sak om hvorvidt saken er lovlig avgjort i NVE! Hvis dette skal gi presedens, kan det bli mange saker disse partiene må la være å ta standpunkt til i framtiden, hvis et kommunestyre i en konkret sak har uttalt seg i en eller annen retning.
Den andre begrunnelsen flertallet brukte, var like lite relevant. Det var at Stortinget ikke skulle gripe inn i behandlingen av enkeltsaker. Statsråd Tina Bru løftet seg spesielt høyt, og mente demokratiet sto på spill, hvis Stortinget skulle driste seg til å trå i «hennes bed» i denne saken.
De fleste vil være enige i at Stortinget til vanlig ikke skal legges seg bort i enkeltsaker som ligger til avgjørelse i departementene. Det gjør da heller ikke Stortinget. Men det betyr ikke at ikke Stortinget kan gjøre det, hvis flertallet finner saken viktig nok. Det har skjedd tidligere, og kommer til å skje igjen.
Men Øyfjell-saken var tydeligvis ikke viktig nok for flertallet. Det ville i tilfelle vært en ærlig sak, hvis de hadde stått fram og sagt det. Men dette var de seks partiene for feige til. Derfor ble de vikarierende begrunnelsene brukt. Det må gi en spesiell følelse å gå på Stortingets talerstol og lire av seg denne typen argumentasjon, for å kunne slippe unna å ta et reelt standpunkt til det den aktuelle saken faktisk dreier seg om!
For velgere med sterkt engasjement i vindkraftsaken, kan nok stemmegivningen i Øyfjell-saken bli husket når valget kommer i september.
