Pressens offentlighetsutvalg: – En rekke lover er ikke blitt fulgt

0
Direktør i Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg, helse- og omsorgsminister Bent Høie, statsminister Erna Solberg og helsedirektør Bjørn Guldvog på pressekonferansen på Statsministerens kontor 12. mars 2020. Foto: Eirin Larsen/Statsministerens kontor

Pressens offentlighetsutvalg har vedtatt en uttalelse der det blant annet heter:

Pressens offentlighetsutvalg mener rapporten avslører en urovekkende holdning til offentlighetsloven og arkivloven i deler av embetsverket. Toppene i Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet har utvist en skremmende nonsjalant holdning til kravet om at beslutninger skal dokumenteres og journalføres. Det har ført til at kommisjonen ikke har kommet til bunns i flere sentrale problemstillinger. 

Årsaken er ikke slurv, men handlinger som ødelegger muligheten for å etterprøve helt sentrale beslutninger under en krise. Lover som skal sikre åpenhet og innsyn undergraves. Det er et demokratisk problem. 

Videre sier utvalget:

«Kommisjonen påpeker noen problematiske episoder, som framstår som åpenbare brudd på sentrale bestemmelser i de nevnte lovene:

  • Det finnes ikke noe referat fra et møte på kvelden onsdag 11. mars 2020 der departementsråd Bjørn-Inge Larsen, helsedirektør Bjørn Guldvog og Bent Høie deltok. Møtet “ser ut til å ha vært utslagsgivende for nedstengingen 12. mars 2020”. Hva deltakerne sa er ikke dokumentert for ettertiden. 
  • Torsdag 12. mars 2020 hadde Guldvog et kort møte med ledergruppen i Helsedirektoratet. Heller ikke fra dette møtet ble det skrevet et referat. På møtet ble det “presenterte en overordnet liste med tiltaksområder basert på notater han selv hadde gjort seg”. Listen ble skrevet ned på en tavle og ble ikke fotografert eller arkivert. Guldvog har også fortalt i sitt intervju med kommisjonen at “det hopet seg opp med papirer” og at han på et tidspunktet nok kastet “for mye”. I ettertid ser han at det var uklokt.
  • Kommisjonen måtte be flere aktører om å bekrefte at de hadde oversendt all relevant informasjon. Helse- og omsorgsdepartementet kunne bare gi “en forbeholden bekreftelse”, og de presiserte i sin tilbakemelding at “det finnes ytterligere dokumenter”. Hvilke dokumenter det er snakk om, vet vi ikke.
  • Alle SMS-er på telefonen til Bjørn-Inge Larsen, departementsråd i Helse- og omsorgsdepartementet, var slettet. SMS-er er saksdokumenter som det er knyttet til innsynsrett til. Det er ikke mulig å gi innsyn i noe som er slettet. 
  • Det ble ikke ført noen referater fra møtene i koronautvalget på Stortinget, hvor blant annet statsminister Erna Solberg selv deltok i seks møter våren 2020. I rapporten oppsummeres det slik: En sentral del av samspillet mellom regjeringen og Stortinget under den største krisen i Norge i moderne tid, er ikke dokumentert.
  • Kommisjonen har etterspurt, men ikke mottatt noen skriftlig begrunnelse for valget av fordelingsnøkkelen for smittevernutstyr mellom sykehusene, kommunene og et nasjonalt bufferlager.

Når vi også vet at Folkehelseinstituttet ikke journalførte 25 000 innkomne henvendelser i pandemiens første fase, er det åpenbart at lovene som skal sikre forsvarlig saksbehandling og allmennheten en mulighet til å kikke makthaverne i kortene, ikke ble fulgt under pandemien.»

Kommentar: Mediene må gå i seg sjøl

Alt det offentlighetsutvalget skriver her er riktig, og det er svært alvorlig. Men i fortsettelsen av dette kommer man ikke unna å sette et skarpt søkelys på hvordan mediene har opptrådt i disse snart 14 kritiske månedene.

Det inntrykket vi sitter igjen med er at mediene har vært pådrivere i å skape frykt og panikk, og at de med svært få hederlige unntak verken har stilt virkelig kritiske spørsmål til myndighetene eller åpnet for alternative og kritiske stemmer. Det har vært en nærmest totalitær steming der bare Helsedirektoratets virkelighetsoppfatning skulle høres og de få som stilte seg kritiske til budskapene og «tiltakene» derfra ble varg i veum.

Det ville være naturlig at Norsk Presseforbund organiserte en konferanse der dette temaet ble stilt på dagsordenen og der de som har vært kritiske til myndighetenes håndtering av denne krisa også får komme til orde.

Les også: Gudmund Hernes: – En mulig sak for riksrett

Graver: – Det tok mindre enn ett år: Rettsstaten er underordnet smittevernstaten

Et byråkratisk maktkupp i koronahåndteringen

Forrige artikkelDrømmenes teater vant første akt
Neste artikkelDet er nå vi må si nei til vindkraftanlegg i Tønsberg!
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).