oss 100 kroner!
I et innlegg 28. mars pekte jeg på SVs og Rødts forvirringer om Nato-krigen mot Libya 2011, der Rødt 10. mars først gikk inn for å støtte opprøret mot Gaddaffi «politisk og militært» for at landets rike ressurser kunne føres tilbake til folket, mens SV som regjeringsparti gikk på Jens Stoltenbergs manøvre over mobiltelefon for å få alle regjeringspartienes og dermed nei-til-Nato-partiet SVs tilslutning til NATOs bombekrig.
Av Hans Ebbing.
Arnljot Ask, som var leder av Rødts internasjonale utvalg våren 2011 går i et svarinnlegg gjennom utviklingen i Rødts syn på krigen. Han har selvsagt rett i at Rødt endret syn på krigen. Rødt gikk i nye uttalelser mot bombingen da SV hadde låst seg til resultatet av Stoltenbergs manøvre overv mobiltelefon uten å kreve at saken skulle legges fram for behandling åpent Storting slik partiets program krevde. Slik falt SVs ministre og parlamentariske leder, Bård Vegar Solhjell, SVs medlemmer og sentrale organisasjonsledd i ryggen. Solhjell hadde lenge vært uttalt tilhenger av norsk medlemskap i NATO, og fikk like fullt oppdraget som SVs talsmann i Stortinget i utenriks- og sikkerhetspolitiske saker. Ask kan derfor ha rett i at forvirringen var minst like stor i SVs ledelse som i Rødt siden den varte lenger i regjeringspartiet SV enn i Rødt som befant seg verken i regjering eller storting.
Hans Ebbing
