oss 100 kroner!
Taiwanesisk kapital finansierer tenketanker som hisser til krig mot Kina.
Regnskaper viser at Taiwan har finansiert noen av de ledende tenktankene i USA, og at dette har skjedd samtidig med at disse har trappet opp sin krigsretorikk mot Kina. Tenketankene i USA spiller en sentral rolle i utforminga av USAs politikk, så denne pengestrømmen har potensielt stor og farlig betydning. Det er Alan McLeod i MintPress som presenterer disse tallene etter undersøkelser nettavisa har gjort. Vi ser også hvordan politiske analyser og linjer som er klekket ut i Brookings Institute og Atlantic Council ender opp som lederartikler og redaksjonelle linjer i norske medier, og i norske partiprogrammer, så dette er svært interessant fra norsk synspunkt også.
I 2019 donerte Taipei Economic and Cultural Representative Office i USA (TECRO) – i realiteten, den taiwanske ambassaden – mellom $ 250.000 og $ 499.999 til Brookings Institute, gjerne regnet som verdens mest innflytelsesrike tenketank. Taiwanske teknologibedrifter har også gitt store summer til organisasjonen. I sin tur har Brookings Institute-ansatte som Richard C. Bush (tidligere medlem av National Intelligence Council og en amerikansk nasjonal etterretningsoffiser for Øst-Asia) opptrådt som en kraftig talsmann for taiwanske nasjonalister og fordømmer rutinemessig Beijings forsøk på å bringe øya tettere under sin kontroll.
14. april 2021 holdt Brookings en event kalt «Taiwans søken etter sikkerhet og det gode liv», som begynte med uttalelsen om at «Taiwan blir med rette rost for sitt demokrati. Valg er frie, rettferdige og rettferdige; sivile og politiske rettigheter er beskyttet.” Den advarte videre om at den «mest konsekvente» utfordringa mot øyas frihet og velstand er «Kinas ambisjon om å avslutte Taiwans uavhengige eksistens.»
TECRO ga også et sekssifret beløp til Atlantic Council, en tenketank som er nært knyttet til NATO. Det er uklart hva Atlantic Council gjorde med de pengene, men det som er sikkert er at de ga et seniorstipend til Chang-Ching Tu, en akademiker ansatt av det taiwanske militæret for å undervise ved landets National Defense University. I sin tur forfattet Tu Atlantic Council-rapporter som beskrev landet hans som en «forkjemper [for] globalt demokrati», og sa at «demokrati, frihet og menneskerettigheter er Taiwans kjerneverdier.» Et truende Kina øker imidlertid sine militære trusler, så Taiwan må «akselerere sine avskrekkende styrker og styrke sine sjølforsvarskapasiteter.» Dermed anbefaler han at USA må arbeide langt tettere med Taiwans militære, gjennomføre felles øvelser og gå mot en mer formell militærallianse. I 2020 solgte USA våpen til en verdi av 5,9 milliarder dollar til øya, noe som gjorde den til den femte største mottakeren av amerikansk våpen i fjor.
Andre Taiwan-ansatte akademikere har kritisert Vesten på sidene på nettsidene til Atlantic Council for dere utilstrekkelige iver for å «avskrekke [kinesisk aggresjon» «mot øya. “En beslutning fra USA om å trekke seg tilbake” – skrev Philip Anstrén, en svensk mottaker av et stipend fra det taiwanske utenriksdepartementet – “kan skade troverdigheten til amerikanske forsvarsgarantier og signalisere at Washingtons vilje til å forsvare sine allierte er svak.” Anstrén insisterte også på at «Europas framtid er på vektskåla i Taiwanstredet.» «Vestlige demokratiske nasjoner har moralske forpliktelser overfor Taiwan,» la han til på bloggen sin, «og vestlige demokratier har en plikt til å sikre at [Taiwan] ikke bare overlever, men også blomstrer.»
Grunnen til at dette er viktig er at Atlantic Council er en enormt innflytelsesrik tenketank. Styret er en hvem-er-hvem i utenrikspolitisk maktutøvelse, med ikke mindre enn sju tidligere CIA-direktører. I styret er også mange av arkitektene for krigene mot Irak og Afghanistan, inkludert Colin Powell, Condoleezza Rice og James Baker. Når organisasjoner som dette begynner å slå krigstrommene, bør alle merke seg det.
Les også: Atlantic Council advarer mot steigan.no
Erna Solberg fikk pris av Atlantic Council etter å ha gitt dem støtte
Atlantic Council foreslår terrorhandling mot Kertsj-brua
Atlantic Council publiserer anonym oppfordring til regimeskifte i Kina
Alan MacLeod har tidligere gjort våre lesere oppmerksomme på en stor rapport fra nettopp Atlantic Council som foreslår en strategi for at USA skal nedkjempe Kina.
Rapporten ble publisert anonymt og sier at “den viktigste utfordringen USA står overfor i det tjueførste århundre, er Kinas framvekst til å konkurrere med USAs egen makt.»
For å gjøre det, står det i rapporten at USA må bruke «styrken til sitt militærapparat», dollarens rolle som global reservevaluta, og amerikansk kontroll over teknologi og kommunikasjon for å strype nasjonen på 1,4 milliarder mennesker. Rapporten råder president Biden til å trekke et antall «røde linjer». Hvis Kina går over disse, vil USA gripe direkte inn (antagelig militært). Disse linjene inkluderer kinesiske forsøk på å utvide i Sørkinahavet, et angrep på de omstridte Senkaku-øyene, eller forsøk på å forhindre Taiwans uavhengighet. En nordkoreansk angrep på en av naboene ville også kreve et amerikansk svar mot Kina, insisterer rapporten, fordi «Kina må fullt ut eie ansvaret for oppførselen til sin nordkoreanske allierte.» Enhver tilbaketrekning fra denne holdningen, fastslår Atlantic Council, vil føre til nasjonal «ydmykelse» for USA.
Kanskje mest bemerkelsesverdig, ser rapporten også for seg hvordan en vellykket amerikansk Kina-politikk vil se ut innen 2050: «USA og deres store allierte fortsetter å dominere den regionale og globale maktbalansen bredt gjennom alle de store måtene å måle makt», og at statsoverhodet Xi Jinping “er blitt erstattet av en mer moderat partiledelse; og at det kinesiske folket selv har kommet til å stille spørsmål ved og utfordre kommunistpartiets hundre år lange påstand om at Kinas eldgamle sivilisasjon for alltid er bestemt for en autoritær fremtid.” Med andre ord, at Kina har blitt knekket og at det har skjedd et slags regimeskifte.
Også Hudson Institute er rikelig finansiert fra Taiwan
Kanskje den fremste anti-Beijing tenketanken i Washington er det konservative Hudson Institute, skriver MacLeod, en organisasjon som stadig har besøk av mange av det republikanske partiets mest innflytelsesrike personer, inkludert tidligere utenriksminister Mike Pompeo, tidligere visepresident Mike Pence og Arkansas senator Tom Cotton. Deres siste årsrapport er fullstendig fiksert på Kina som kritiseres og angripes fra alle tenkelige vinkler.
Opp gjennom åra har Hudsons innsats blitt vedlikeholdt av enorme donasjoner fra TECRO. Hudson Institute oppgir ikke de eksakte donasjonene noen kilder gir, men deres årsrapporter viser at TECRO har vært på det høyeste nivået av givere ($ 100.000 +) hvert år siden de begynte å oppgi sine sponsorer i 2015. I februar skrev Hudson Senior Fellow Thomas J. Duesterberg en kronikk for Forbes med tittelen “The Economic Case for Prioritizing a US-Taiwan Free Trade Agreement,” der han hyllet Taiwans økonomi som moderne og dynamisk og erklærte at å sikre tettere økonomiske bånd med øya er helt opplagt for USA. Hudson-ansatte har også reist til Taiwan for å møte og holde arrangementer med ledende utenriksdepartementets tjenestemenn der.
For (not so) few dollars more
Det er imidlertid Center for Strategic and International Studies (CSIS) som ser ut til å motta mest av de taiwanske pengene. I følge donorlista deres gir Taiwan like mye penger til dem som USA gjør – minst $ 500.000 bare i fjor. Alle de taiwanske pengene blir lagt inn i CSISs regionale studier (dvs. Asia)-program. I likhet med Hudson-ansatte krever CSIS en frihandelsavtale med Taiwan og har gitt ros til Taiwan for sin tilnærming til å takle desinformasjon, og beskriver øya som et «blomstrende demokrati og et kulturelt kraftverk.»
