Den strategiske heroinen og den afghanske tilbaketrekningen

0
Fra Helmand provinsen (U.S. Marine Corps photo by Cpl. John M. McCall)

Biden-administrasjonen har kunngjort en tilbaketrekning fra Afghanistan 11. september 2021, symbolsk nøyaktig to tiår etter 911-angrepene i New York og Washington som forandret spillereglene. Imidlertid sier Pentagon og Det hvite hus ingenting om en av hovedårsakene til at de som kontrollerer Washington har vært i Afghanistan siden den falske jakten etter en tidligere CIA-kontraktør ved navn Osama bin Laden.

Av F. William Engdahl.

Det som er klart er at den amerikanske regjeringen ikke sier hele sannheten om sine planer for Afghanistan og den såkalte tilbaketrekningen. Den tidligere avtalte datoen 1. mai, mot nå 11. september, handler tydeligvis ikke om en mer elegant utgang etter en to tiårs krig som har kostet amerikanske skattebetalere mer enn to tusen milliarder dollar. Argumentet fra enkelte amerikanske demokrater er at en full tilbaketrekning vil sette afghanske kvinners rettigheter i fare, under den brutale og kvinnehatende Taliban-kulturen. Men dette er åpenbart ikke hva amerikanske- og NATO-soldater har beskyttet med sin tilstedeværelse. Hva dreier det seg da om?

Okkupasjon med private leiesoldater

Mens Pentagon har vært tilbakeholden med å gi noe direkte svar, ser det ut til at det Team Bidens nykonservative planleggere ser for seg en «privatisert» amerikansk militær tilstedeværelse. I følge en rapport fra Jeremy Kuzmarov er «over 18 000 kontraktører fra Pentagon igjen i Afghanistan, mens antallet offisielle soldater er 2500. Joe Biden vil trekke tilbake denne mindre gruppen av soldater mens han etterlater seg amerikanske spesialstyrker, leiesoldater og etterretnings-operatører. Han vil privatisere og redusere krigen, men ikke avslutte den.” Allerede befinner det seg syv private militære entreprenører i Afghanistan for hver eneste amerikanske soldat.

Bruk av private militære entreprenører tillater Pentagon og amerikanske etterretningstjenester å unngå alvorlig tilsyn fra kongressen. Vanligvis er de veteraner fra spesialstyrker som tjener mye mer som private sikkerhetsentreprenører eller leiesoldater. Arbeidet deres er ganske enkelt klassifisert, så det finnes nesten ikke noen ansvarlighet. New York Times rapporterer, med henvisning til nåværende og tidligere amerikanske tjenestemenn, at Washington «mest sannsynlig vil stole på en grumsete kombinasjon av hemmelige spesialstyrker, Pentagon-entreprenører og hemmelige etterretningsoperatører» for å gjennomføre operasjoner i Afghanistan.

Den nåværende afghanske regjeringen ledet av Ashraf Ghani, som Hamid Karzai før ham, er skapt av USA. Ghani vil forbli Washingtons stedfortreder i Kabul. Hans militærvesen er finansiert av USA, til en kostnad på rundt 4 milliarder dollar per år. For hvilket formål?

Det som mangler i den offentlige diskusjonen om afghansk militær tilstedeværelse er en enorm utelatelse: narkotika, spesielt heroin.

Den enorme utelatelsen

Noen av disse private leiesoldatene gjør stygge ting. DynCorp er en av de største entreprenørene der. Fra og med 2019 hadde DynCorp fått over 7 milliarder dollar i statlige kontrakter for å trene den afghanske hæren og administrere militærbaser i Afghanistan. En av oppgavene som DynCorp og annet amerikansk leiesoldatpersonell i Afghanistan har vist offentligheten, har vært å «overvåke» ødeleggelsen av afghanske valmuefelt som anslagsvis forsyner 93% av verdens heroin. Likevel er det tydelige bevis på at opium og den globale distribusjonen av stoffet har vært en av CIAs store domener, sammen med det amerikanske militæret, som garanterer sikker lufttransport via flybaser i Kirgisistan så vel som i Afghanistan, til de vestlige heroinmarkedene. DynCorp har få resultater å vise for denne narkotikautryddelsen, eller gjorde de noe annet?

CIA, mujahedin og afghansk opium

Da USA først okkuperte Afghanistan og hevdet det var gjengjeldelse for Talibans rolle i å hjelpe Osama bin Laden med angrepene mot USA den 11. september 2001, hadde Talibans strenge politikk mot opium redusert avlingen til nesten ingenting. I oktober 2001, like før USAs invasjon, konkluderte FN med at Taliban reduserte opiumproduksjonen i Afghanistan fra 3300 tonn i 2000 til 185 tonn i 2001. Ifølge den kanadiske økonomen og historikeren Michel Chossudovsky, «umiddelbart etter invasjonen i oktober 2001 ble opium-markedene gjenopprettet. Opiumprisene steg. Tidlig i 2002 var den innenlandske prisen på opium i Afghanistan (i dollar/kg) nesten 10 ganger høyere enn i 2000.” Den angloamerikanske invasjonen av Afghanistan lyktes i å gjenopprette narkotikahandelen. Guardian rapporterte at, «I 2007 hadde Afghanistan mer narkotika som dyrket land enn Colombia, Bolivia og Peru til sammen.» Det var seks år inn i den amerikanske militære okkupasjonen.

Bare noen år etter USAs okkupasjon under Karzai var opiumavlingene større enn noensinne. En av de største afghanske opium-krigsherrene da var broren til Karzai. I 2009 skrev New York Times, og siterte ikke navngitte amerikanske tjenestemenn, at “Ahmed Wali Karzai, broren til den afghanske presidenten og en mistenkt aktør i landets blomstrende ulovlige opiumhandel, får regelmessige utbetalinger fra Central Intelligence Agency og har fått det i mange av de siste åtte årene … ”I 2011 ble Ahmed Karzai plaffet ned på gangstervis hjemme hos seg selv i Helmland, av en av hans livvakter. Helmland er den største opiumprovinsen i Afghanistan. Hvis Helmland var et land, ville det være den største opiumprodusenten i verden. Var det tilfeldig at CIA betalte penger til Karzai i minst åtte år, eller hadde de en andel i Karzais forretninger?

Mens Washington og CIA har benektet å støtte den enorme afghanske opiumhandelen, antyder CIAs historie siden Vietnamkrigen med narkotika-krigsherrer noe annet. Som Alfred W. McCoy dokumenterte under krigen i Vietnam i sin banebrytende bok, The Politics of Heroin in Southeast Asia, var CIA dypt involvert med Hmong-stammefolk i Laos som var involvert i opiumhandel. De hevdet at det var nødvendig for å vinne deres støtte. Senere ble det oppdaget at CIAs frontselskap Air America var involvert i hemmelig forsendelser av opium fra Det gyldne triangel.

I løpet av den USA-finansierte hellige krigen mot den sovjetiske Røde armé på 1980-tallet, skal CIA visstnok ha latt som om de ikke så det da Osama bin Laden og tusenvis av «afghanske arabere» han rekrutterte og afghanske krigsherrer som Gulbuddin Hekmatyar beriket seg, sammen med den pakistanske etterretningstjenesten ISI, på en enorm narkotikahandel. Å forestille seg at CIA og private leiesoldathærer som DynCorp nært knyttet til dem i dag er involvert i verdens største opium- og heroinkilde, krever ikke noe stort tankesprang.

I 2018 kom Alfred McCoy med en fordømmende anklage mot den amerikanske krigen i Afghanistan. Han spurte: ”Hvordan kunne verdens eneste supermakt ha kjempet kontinuerlig i mer enn 16 år – stasjonert mer enn 100.000 soldater da konflikten var størst, ofret livet til nesten 2300 soldater, brukt mer enn tusen milliarder dollar på sine militære operasjoner, i tilegg råflott brukt 100 milliarder dollar på «nasjonsbygging» og som hjelper med å finansiere og trene en hær på 350 000 afghanske allierte – fremdeles ikke være i stand til å skape fred i en av verdens fattigste nasjoner?» Hans svar var at USAs tilstedeværelse ikke handlet om nasjonsbygging eller demokrati. Det handlet om heroin: «I løpet av de tre tiårene i Afghanistan har Washingtons militære operasjoner bare lyktes når de passer rimelig komfortabelt inn i den ulovlige opiumtrafikken i Sentral-Asia,» anklaget han. “Landets opiumproduksjon økte fra rundt 180 tonn i 2001 til mer enn 3000 tonn året etter invasjonen, og til mer enn 8000 innen 2007.»

Innen 2017 nådde opiumproduksjonen rekordhøye 9.000 tonn. Etter mer enn 16 år med amerikansk militær okkupasjon. Et sted her ligger en veldig skitten og kriminell historie begravet, og CIA så vel som relaterte private militære entreprenører som DynCorp ser ut til å være midt i den. Dette er kanskje den virkelige grunnen til at Washington nekter å forlate Afghanistan. Som Pepe Escobar påpeker, i motsetning til fortellingen i vestlige medier om at Taliban kontrollerer den afghanske opiumhandelen, “er dette ikke en afghansk Taliban-operasjon. De viktigste spørsmålene – aldri stilt av transatlantiske kretser – er hvem som kjøper opiumavlingene; foredler dem til heroin; kontrollerer eksportrutene; og så selger det for enorm profitt … ”Han peker på NATO og bemerker at russiske borgere er like mye «utilsiktede skader» fra den afghanske heroinsmuglingen som amerikanerne. «Det russiske utenriksdepartementet sporer hvordan tonnevis med kjemikalier blir importert ulovlig til Afghanistan fra blant annet «Italia, Frankrike og Nederland», og hvordan USA og NATO definitivt ikke gjør noe for å holde tilbake heroinsmuglingen

De amerikanske operasjonene i Afghanistan, verdens største opiumprodusent, er langt fra slutt. De vil bare endre form.


Med velvillig tillatelse fra F. William Engdahl. Han er strategisk risikokonsulent og foreleser, og er en bestselgende forfatter om olje og geopolitikk.

Oversatt til norsk og publisert av Midt i fleisen.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.