oss 100 kroner!
Av Jan Herdal.
Konsekvensanalyser er ikke lenger en tysk paradegrein. Unipers kraftverk i Heyden var ett av kullkraftverkene med samlet kapasitet på 4,7 gigawatt som ble nedstengt ved årsskiftet, som ledd i utfasingen av all kullkraft i Tyskland innen 2038.
Ifølge Die Welt har dette kraftverket vært gjenoppstartet i alt seks ganger hittil i 2021, fordi det har vært mindre sol og vind og dessuten atskillig kaldere enn normalt: – Utfasingen av kull holdt bare i 8 dager, skriver næringslivsredaktør Daniel Wetzel.
Nedleggelsen av til dels hypermoderne kraftverk skaper tapere på alle kanter. Bare for denne første runden har den tyske staten betalt kraftselskapene en kompensasjon på ca. 3,6 mrd. kroner. Nylig ble det kjent at hele utfasingen vil koste staten omtrent 50 mrd. kroner.
Det er enorme beløp som tyskerne tvinges til å betale for kraft de ikke får, og som staten kunne ha brukt til mer nyttige formål. Likevel er det ikke i nærheten av hva selskapene ville ha tjent om de kunne ha utnyttet kraftverkenes normale levetid.
Nå skal nettmyndigheten, Bundesnetzagentur, avgjøre om tre av de nedlagte kullkraftverkene skal ansees som «systemrelevante» og inngå i en beredskapsreserve. De blir da bare startet ved behov, og får ikke operere kommersielt. Det er ikke bare snakk om kraftproduksjon.
En økende andel vilt fluktuerende vind- og solkraft i nettet har skapt behov for en helt ny «systemtjeneste», nemlig å kunne levere roterende svingkraft for å holde frekvensen i nettet stabil på 50 Hertz. Selv mindre avvik kan få ødeleggende konsekvenser.
Å holde et stort kullkraftverk i beredskap koster mange penger. Når det i tillegg bare kjøres noen timer i ny og ned, blir prisen pr. kilowattime av en annen verden. Alle kostnader faller på kraftkundene.
Samtidig slår subsidieringen av såkalt fornybar kraft alle rekorder med over 300 milliarder kroner i år. Kraftprisen til husholdninger satte igjen ny rekord i fjor, og har fortsatt oppover i år.
– At det er problemer med utfasingen allerede nå, er noe som planleggerne åpenbart ikke så komme, skriver Wetzel. Han minner om at den neste store prøven for systemsikkerheten kommer allerede ved utgangen av året, det vil si om snaut ti måneder.
Da skal tre av Tysklands seks siste atomreaktorer legges ned. De tre siste stenges innen utgangen av 2022. Samtidig har myndighetene allerede gjort klart for å stenge ned nye 1,5 gigawatt kullkraft.
En bilpark på 50 millioner biler skal elektrifiseres, og det legges store planer for en kraftslukende produksjon av «grønn» hydrogen. Det er ikke rart at tyske myndigheter bl.a. presser på for utbygging av norsk vindkraft.
