Tyskland stenger de moderne kullkraftverkene først

2
Tyskland stenger ett av verdens mest moderne, energieffektive og minst miljøbelastende kullkraftverk, Vattenfalls fem år gamle Moorburg i Hamburg. (Foto: Vattenfall)
Jan Herdal

Av Jan Herdal.

Tyske kullkraftverk produserte vel 28 prosent av landets elektrisitet i fjor. Forbundsdagen har lovfestet at all kullkraft skal være utfaset seinest 2038. Første ledd settes i verk fra 1. januar. Da får 11 kullkraftverk forbud mot å produsere kraft, mot en kompensasjon på ca. 3,4 mrd. kroner.

Optimal effekt er anslått til nesten 5 gigawatt. Effektbehovet i det tyske nettet svinger mellom ca. 50 og 75 gw. Det må da tilføyes at det er lenge siden tyske kullkraftverk har gått for fullt. De brukes i dag som «balansekraft». Sol- og vindkraft har forkjørsrett i nettet.

Nedleggelsene gjennomføres i form av såkalte auksjoner. En ganske absurd form for konkurranseutsettelse. Mest mulig CO2-kutt for minst mulig penger. Det betyr at moderne kraftverk vinner konkurransen, noe som kritiseres også av tilhengere av omstillingen.

Det har bl.a. medført at ett av Europas mest effektive kullkraftverk, Vattenfalls Moorburg i Hamburg er blant «vinnerne» av auksjon, og blir stengt over nyttår. Kraftverket ble satt i drift så seint som i 2015. Med en effekt på 1,3 gw kan det dekke 85 prosent av storbyens kraftbehov.

Virkningsgraden på 46,5 prosent for kraftproduksjonen er meget høy. Moorburg slipper ut ca. 25 prosent mindre CO2 enn eldre kullkraftverk. Når det gjelder miljøet, har kraftverket renseteknologi i verdensklasse, og innfrir alle utslippskrav, ofte med god margin.

Det hjelper ikke. Kullkraften skal bort.

Parallelt med utfasingen av kullkraft skal landets 6 siste atomreaktorer stenges i løpet av de kommende to år. Da bortfaller ytterligere stabil kraft som i fjor utgjorde over 12 prosent av kraftmiksen i Tyskland.

Dette skjer samtidig som utbyggingen av vindkraft har bremset kraftig opp, og elbiler subsidieres med 60 000 – 70 000 kroner hver, mest av skattebetalerne, og litt av bilprodusentene.

Henger dette på greip? Det gjør ikke det.

Tyske husholdninger betaler allerede 3 ganger så mye for strømmen som vi gjør i Norge. Ionity, det dominerende ladenettverket i landet, er eid av de største bilprodusentene og tar nesten 8 kroner pr. kilowattime for lading. Dermed er det dyrere å kjøre elbil enn dieselbil. 

KampanjeStøtt oss

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.


Kommentarer

  1. Det er vanskelig å se for seg en større sløsing enn dette, altså å legge ned et 5 år gammalt kraftverk som normalt sett burde hatt en levetid på 30-50 år. Man vil altså legge ned steinkullkraftverkene først, mens brunkullkraftverkene som driftes med brunkull skånes enn så lenge, sikkert fordi de medfører flere arbeidsplasser og større energisikkerhet pga. at ressursene tas ut innenlands.

    Tyskland har i dag ca. 42 GW kullkraft av begge typer og 8 GW atomkraft. Innen 2022 er dette samlet sett redusert til bare 37 GW. I tillegg har man 29 GW gasskraft som garantert kommer til å oppnå høyere utnyttelsesgrad med dette. Ikke rart man ønsker Nordstream 2 fra Russland.

    For Norges del, når så mye regulerbar kraft forsvinner fra Nord-Tyskland i løpet av så kort tid kan man forvente bra “trykk” på både kablene til Danmark, Nederland og den nye til Tyskland i perioder med lite vind og sol. Jeg vil tro ett resultat kan bli langt større prissvingninger enn vi har vært vant til i særlig NO2 og NO1. Med timemålte priser og i tillegg en eller annen form for effekttariff for husholdningskunder tvinges vi til å tilpasse forbruket så langt som råd er, det vil ikke minst gjelde elbileierne framover.

  2. Fortsetter denne politikken, kommer gass til å framstå som dominerende balansekraft for sol og vind. Derfor trenger Tyskland Nord Stream 2.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere