Akers grønne nykommere på Oslo børs har nå falt mellom 20–50 prosent siden tidligere i vinter. Akers gevinst er likevel over 10 milliarder kroner på bare ett år, ifølge Aftenposten/E24s beregninger.
Hvordan kan dette ha seg? E24 skriver:
Mange av dem har fellestrekk: De har knapt inntekter ennå. De er helt eller delvis avhengige av støtte fra staten. Mange av dem har utspring i Kjell Inge Røkkes Aker.
I starten av mars gikk Folketrygdfondet og 59 andre presumtivt profesjonelle investorer inn med til sammen 3 milliarder kroner i en emisjon i Akers siste grønne børsselskap, Aker Clean Hydrogen.
Siden emisjonen har kursen falt med over 22 prosent.
Akers grønne børsbabyer har nå alle falt mellom 20–50 prosent fra sine høyeste aksjekurser tidligere i år. Men til tross for kursfallet har Aker ASA etter disse beregningene en urealisert gevinst på 10 milliarder på sine grønne investeringer.
Og de «grønne» investeringene er finansiert av olje, i hovedsak i form av utbytte fra oljeselskapet Aker BP.
Den første av disse investeringene var i solcelleselskapet Rec Silicon. Den kjøpte Aker på billigsalg i desember 2019. Verdien av Rec Silicon er siden mangedoblet.
Så fulgte Akers to første børsbabyer innen fornybar energi. Det var selskapene Aker Carbon Capture (ACC) og Aker Offshore Wind (AOW).
Felles for alle de grønne Aker-selskapene med unntak av Rec Silicon er at de har ingen eller ubetydelig omsetning. Et fellestrekk for dem er at de er helt eller delvis avhengige av støtte fra den norske staten.
Aker Carbon Capture drar alt stor nytte av at staten lover å støtte Langskip, det store prosjektet med karbonfangst, med opptil 20 milliarder kroner.
Og Aker jobber hardt for å få enda flere sugerør ned i statskassa og Oljefondet.
En forskningsrapport, finansiert av nettopp Aker, foreslår for eksempel å ta store milliardbeløp i året fra Oljefondet over i en ny, statlig grønn investeringsbank. Rapporten tallfester ikke beløp eksakt, men sier at Norges investeringsbehov til det grønne skiftet kan bli på 100 milliarder i året.
Rapporten er skrevet av økonomen Mariana Mazzucato, som leder Institute for Innovation and Public Purpose (IIPP) ved University College London, sammen med Rainer Kattel, Jonas Algers og Olga Mikheeva.
Rapporten «The Green Giant: A New Industrial Strategy for Norway» er skrevet på oppdrag fra sammenslutningen Grønn Industri 21, som støttes av Aker Solutions, LO, NITO, tankesmien Manifest og Framtiden i våre hender.
Havvindslobbyen
De som har drevet fram kampanjen for havvind i Rødt er først og fremst miljøet rundt tankesmia Manifest og Magnus Marsdal. For dem er dette et hovedelement i det de kaller Grønn Industri 21, et prosjekt som er finansiert av blant annet Kjell Inge Røkke gjennom selskapene Kværner og Aker Solutions. Det vakte en smule oppsikt da Røkke ga en million kroner til det som kaller seg «venstresidens tankesmie», men Magnus Marsdal sa til Aftenposten at «– Venstresiden og miljøbevegelsen har ikke noe annet valg enn å samarbeide med storkapitalen.»
Andre vil si at for Røkke må en million være som lommerusk å regne når han kunne få venstresida til å støtte et av sine industrielle hovedprosjekter, ikke minst når det betyr at selskapene hans kan ta ut milliardfortjenester nesten uten å ha tjent ei krone.