Munnbind kan ha uheldige konsekvenser for barn

0
Foto: Shutterstock

Lærerprofesjonens etiske råd oppfordrer til grundige proporsjonalitetsvurderinger når Helsedirektoratet vurderer å påby munnbind på skoler.

Fra Lærerprofesjonens etiske råd 3. mars 2021.

Når Helsedirektoratet nå vurderer å påby bruk av munnbind på skoler vil Lærerprofesjonens etiske råd understreke betydningen av at et slik tiltak forankres i smittevernloven §1-5:

Smitteverntiltak etter loven skal være basert på en klar medisinskfaglig begrunnelse, være nødvendig av hensyn til smittevernet og fremstå tjenlig etter en helhetsvurdering.

Folkehelseinstituttet har selv bekreftet at smitteverneffekten av bruk av munnbind er liten-middels. FHI vurderer også at tiltaksbyrden ved bruk av munnbind er liten-middels. Det er grunn til tro at denne vurderingen gjelder for voksne mennesker. For barn og ungdom kan vurderingen være en annen. FHI slår også fast at restriksjoner for barnehage og barneskole gir stor tiltaksbyrde, og et munnbindpåbud er åpenbart en restriksjon.

Vi mener at en slik restriksjon må være gjenstand for proporsjonalitetsvurdering, ved å veie tiltaket opp mot negative psykologiske, pedagogiske og sosiale konsekvenser. Barn vil i varierende grad være kompetente brukere av munnbind, og tiltaket kan dermed ha liten smitteverneffekt. En helhetsvurdering er nødvendig for å sikre at den negative belastningen ikke veier tyngre enn den positive effekten.

Nettopp fordi barn er den svakere part må vi legge særlig vekt på en slik vurdering av proporsjonalitet mellom effekt og belastning.

I vår betenkning ”Barn, ungdom og smittevern” fra 2. Desember 2020 skrev vi følgende om bruk av munnbind i skolen:

Bruk av munnbind

Myndighetenes anbefalinger om bruk av munnbind, gjør at vi på mange arenaer møter mennesker med tildekket ansikt. Det er viktig å være oppmerksom på at dersom bruk av munnbind blir utbredt, kan det ha uheldige konsekvenser for barn.

Det finnes en rekke studier som viser negative effekter når barn møter et ikke-speilende ansikt. Særlig er de minste barna avhengige av full tilgang til et ansikt for å se, forstå og delta i samspill med sine trygge voksne. Barn i barnehagealder og de yngste i skolealder er avhengige av mimikk og kroppsspråk for å oppfatte innhold i det som blir formidlet. Omfattende bruk av munnbind kan hindre forståelse og deltakelse i kommunikasjon. Når ansiktet er tildekket, kan det påvirke læring, kommunikasjon, sosial inntoning og evnen til å forstå andres følelser. Et munnbind markerer også avstand i seg selv ved å minne om smittefare mellom mennesker. En skole eller barnehage som hindrer læring og mellommenneskelig omgang kan vanskelig sies å fylle sitt mandat.       

Særlig yngre barn kan ha utfordringer med å bruke munnbindet riktig. I ytterste konsekvens kan det medføre en falsk trygghet fordi en glemmer å opprettholde sosial avstand. Det er videre uavklart hva munnbind innebærer for luftkvaliteten i det som da blir barnets luftrom. LER ber om at slike konsekvenser må utredes, i likhet med andre negative fysiologiske konsekvenser, om bruk av munnbind blir en diskusjon i norske skole.

Barns sårbarhet

Smitteverntiltak som griper inn i barn og unges liv, rammer de sårbare barna mest. Vi vil samtidig understreke at barn og unge generelt er sårbare og mer utsatte enn voksne, både fordi de er under utvikling og fordi de i større grad er prisgitt andre.  Vi har et udiskutabelt ansvar for å påse at tiltakene til enhver tid er forholdsmessige, nødvendige og at de negative konsekvensene kompenseres for.

Forrige artikkelHybridkrigen mot Russland
Neste artikkelGratulerer med 8. mars!