Er Norge involvert i en grensestrid i Afrika?

0

Regjeringa i Kenya hevder at «sterke tredjeparter» blander seg inn i den maritime grensestriden med nabolandet Somalia, og medier i landet skriver at Norge er blant disse tredjepartene.

Kenya har beskyldt tredjeparts kommersielle interesser for å stå bak den maritime striden med nabo Somalia, skriver avisa Nation i Nairobi.

I den siste uttalelsen fra utenriksdepartementet i Kenya, samt et sammendrag av de nye dokumentene som landet hadde lagt fram for Den internasjonale domstolen (ICJ), sier Kenya at de eksterne aktørene, som jobber med somaliske politiske ledere, hvorav noen er aksjonærer i de utenlandske selskapene, har et skjult motiv for å destabilisere regionen.

”Kenya har også informert retten om at innflytelsesrike tredjeparts kommersielle interesser fremmer saken som truer med å destabilisere freden og sikkerheten i en allerede skjør region.»

Hastigheten saken ble kjørt for retten og spillerne som var involvert i denne tvisten, pekte på en velorganisert strategi om å stille landene mot hverandre i total tilsidesettelse av den kritisk sikkerhetssituasjonen i regionen.

«Innflytelsesrike tredjeparter er innstilt på å bruke ustabilitet i Somalia for å fremme rovdyrende kommersielle interesser med lite hensyn til fred og sikkerhet i regionen,» sa Kenyas utenriksdepartement i en uttalelse.

Kenya ønsker ikke at grensestriden skal behandles av International Court of Justice (ICJ), men løses gjennom bilaterale forhandlinger, skriver den kenyanske avisa The Standard.

Kartet viser det omstridte havområdet utenfor Kenya og Somalia.

Kenya advarer mot nabolandets «krigerske adferd» og mot de konsekvensene Somalias krav måtte ha for andre eventuelle grenselinjekonflikter i Afrika. Kenya «føler seg forrådt» av Somalia når landet bringer denne saka fram for ICJ «etter å ha respektert denne grensa i 35 år».

Kildene sier ikke noe om hvilke norske selskaper som eventuelt skulle være innblandet i havrettsdiskusjonene mellom Kenya og Somalia, så det gjenstår å undersøke. Det vi vet er at Norge har satset ganske mye på å bli en av de ledende nasjonene i utviklinga av Somalia. Norfund har opprettet The Nordic Horn of Africa Opportunities Fund med sikte på å støtte norske investeringer i området, men fra Norfund får vi vite at de bare støtter lokale bedrifter. Norge har i snart 30 år vært deltaker i konfliktene i området, skriver Wikipedia. Bistandsaktuelt skrev i 2018 entusiastisk om hvordan den daværende «norske statsministeren» i Somalia engasjerte seg for norske investeringer i Somalia.

Somalias «norske» statsminister Hassan Ali Khaire mener million-fondet det statlige investeringsselskapet Norfund nå etablerer er første steg på veien mot «et nytt Somalia».

Norge har også et Oil for Development program i Somalia. Den norske ambassaden i Nairobi benekter at Norge har blandet seg inn i grensestriden, men aviser i Kenya har vært skråsikre i sin sak.

Kenyanere på Twitter som bruker emneknaggen #SomaliBorderHeist, hevder at somaliske politikere med dobbelt statsborgerskap i Norge og Somalia har spilt en rolle i dette. De hevder også at dommer Abdulqawi Ahmed Yusuf i ICJ, som er somalier, vil påvirke domstolen til fordel for Somalia.

Foruten Norge har De forente arabiske emirater og Tyrkia spesielle interesser i denne saka. I forrige uke protesterte fiskere i kystbyen Lamu i Kenya mot at de var utelukket i diskusjonen og sa at kommersiell interesse for olje og gass hadde overskygget saken til tross for at deres levebrød var avhengig av havet og særlig i det omstridte triangelet.

Kenya risikerer å miste opptil sju oljeblokker i Lamu-bassenget som allerede er tildelt internasjonale oljeselskaper, inkludert Italias Eni og Frankrikes Total.

Det er ikke vår oppgave å mene noe om maritime grensekonflikter rundt omkring i verden, men det er vår oppgave å gjøre opinionen i Norge klar over at vi kanskje er innblandet i konflikter som vi ikke burde ha noe med å gjøre.

Forrige artikkelHvem er det Norsk Folkehjelp støtter i Syria?
Neste artikkelToppmøte mellom USA og Kina i Alaska med skarpe utfall
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).